SADOMASOCHISME
Feminist og masochist? Javisst!
Hva vil det egentlig si å være masochist og kan det forenes med å være feminist?
Stereotypen om mektig mann på topp og hengiven kvinne under. Virkeligheten er mer nyansert, selvfølgelig.
I seksualitetens verden er det mange rom. BDSM er et av dem. Det står for Bondage og Disiplin, Dominans og Underkastelse, Sadisme og Masochisme, hvor det siste handler om seksuell underkastelse. En kanadisk online-undersøkelse viser at 64 % av kvinnene som svarte hadde fantasier om å bli seksuelt dominert. I de fleste andre fantasiene som ble undersøkt, var menn overrepresentert. Hvorfor er det slik?
Masochisme = mannlig perversjon
Fetisjen er oppkalt etter Leopold von Sacher-Masoch, som skrev bøker om mektige, temperamentsfulle kvinner og sensitive, strategiske menn.
Sexologen Richard von Krafft-Ebing puttet ordet inn i sin Psychopathia Sexualis fra 1886, sammen med en rekke andre sekulære synder. Han så masochisme som en maskulin perversjon. Å bli dominert av en kvinne? Uhørt! Det ga absolutt ingen mening for denne psykiateren at masochisme også fantes hos kvinner, for ifølge ham var kvinnelig underkastelse bare normal oppførsel.
Selv om feministbevegelsen har sørget for mer likestilling også på dette området, er det fortsatt heftet stigma ved masochist-navnet, for både kvinner og menn.
Som kommentar til prosentandelen av kvinner som ønsker å bli seksuelt dominert, sier Cecilie Kjensli følgende:
– At mange damer drømmer om å underkaste seg er ikke så rart. Det er jo unektelig spennende å slippe kontrollen hvis man er sammen med en man stoler på, som bare gjør masse deilig med deg, som du blir skikkelig kåt av. Hvem har ikke lyst til det?
Cecilie er sexinspirator og innehaver av den erotiske nettbutikken Cpunktet.no og har gitt ut boka «Sex fra Ah til Åh».
– Fifty Shades-bøkene har jo solgt i bøtter og spann, og bare det er en indikasjon på at mange kan tenke seg denne formen for rollespill, sier hun.
Masochist i et patriarkalsk samfunn
Jean-Jacques Rosseau (1712-1778) var fransk filosof og forfatter som skrev boken «Les Confessions». I den står det: «Å falle for føttene til en befalende elskerinne, adlyde hennes lover, eller å bønnfalle om benådning, var for meg de mest utsøkte nytelser, og jo mer blodet mitt var betent av innsatsen til en livlig fantasi, jo mer fremsto jeg som en klynkende elsker.»
– Stereotypen er mann på topp og kvinne på bunn, sier Carina (30), som vil holde etternavnet sitt hemmelig. Hun har vært åpen om sin masochistiske legning i 15 år, og kaller det en legning da det er en stor del av livet hennes som hun ikke vil være foruten. Men det kalles også en preferanse, fetisj eller en orientering, for eksempel.
Stereotypen hun nevner reproduseres ofte, men bildet er mer nyansert enn som så. Hun kjenner til mange masochistiske menn i den lokale klubben.
– Kjønnsrollemønsteret i Norge skaper trange rammer for både menn og kvinner. Mannfolka skal være både hardbarka og tøffe, og da passer ikke underdanighet i sengen helt inn. Jeg tror det sitter lenger inne for menn enn for kvinner å innrømme at de tenner på å bli dominert, sier hun.
– I virkeligheten er det flest menn som ønsker å leve ut fantasien om underkastelse, sier Cecilie Kjensli. Og etter hva jeg vet er det manko på dominante damer blant praktiserende BDSM’ere i Norge.
Hjerte smerte
– For meg begynte det med at jeg oppdaget den underdanige siden min da jeg var omtrent 15 år. Jeg likte at noen andre kontrollerte og styrte, men på mine premisser. Jeg kunne stoppe det hvis det ble for voldsomt, sier Carina. Det å bli lagt over fanget og spanket med hånden dukket opp ganske tidlig.
Carina er dominant og aktiv i samfunnsdebatten, og masochist på hjemmebane. Hun tror det er tilfellet for mange, både menn og kvinner, at jo mer du har ting på stell, jo mer liker du å gi fra deg kontrollen.
Ulike roller
– Jeg har ganske mye kontroll i dagliglivet, og det er noe med den friheten jeg får ved å la andre ta styringen. Å gi fra seg kontrollen, slippe alt og bare gi seg hen, gir en enorm tenning og nytelse, forteller hun.
«Masochisten ønsker å oppleve smerte, men vil at den skal bli påført av kjærlighet. Sadisten ønsker å påføre smerte, men i noen tilfeller, om ikke de fleste, ønsker han at det skal føles som kjærlighet», står det i Studies in the Psychology of Sex, Volume 3 fra 1938, skrevet av den progressive psykiateren Havelock Ellis (1859-1939).
Carina forteller at smertedelen av det handler om at ting gjerne går fra å være vondt og kjennes smertefullt, til at det blir nytelse og orgasmene ruller. I hjernen er smerte og nytelse lokalisert i det samme senteret, så disse to motsetningene er nært forbundet med hverandre.
– Folk liker så mye forskjellig, og selv om man er masochist betyr ikke det at man liker å gå til tannlegen. Jeg liker for eksempel ikke stikkende, irriterende smerte, men den som går dypere.
Mange tror at man må være mørk og dyster for å drive med noe som er utenfor den seksuelle normen.
– Men det er mangel på ytre fellesnevnere for de som liker å underkaste seg. Jeg har sett både toppledere og rørleggere, lærere og politi foretrekke underkastelse. Så å peke ut én type mennesker er vanskelig, sier Carina.
Indre konflikt?
Mange tenker at kvinnelig masochisme er uforenelig med feminisme. Det mener Carina er et blindspor.
Når du kjemper for feminisme, kjemper du mot undertrykkelse. BDSM har ingenting med det å gjøre. Du har en masochist, og en dominant. Før du velger å ha sex, er man enige om rollene, slik at begge får det de vil ha. Undertrykking på samfunnsnivå leder ikke til at alle blir glade og fornøyde.
– Det å kjempe for kvinners rettigheter, handler om retten til å være seg selv, sier Carina.
– Det er kanskje mange jenter som drømmer om at en rik og mektig mann skal ta kontrollen, som i Fifty Shades-bøkene. Stereotypene har man over alt og det er ikke så lett å slippe unna, sier Carina. Carina mener det er mange dominante menn og mange underkastende kvinner der ute, men det er ikke hele bildet.
– Jeg stemmer for frihet til å være den man ønsker.
Les også: Har du meldt deg på KvinneLørdagen?
Denne saken ble første gang publisert 09/07 2017.
