Robot som hjelper syke barn

Tre dager etter hun fikk idéen sa Karen opp jobben

Nå er det venteliste for å kjøpe roboten hennes.

ROBOT: Karen Dolva holder roboten AV1. Roboten har mikrofoner, høyttalere og kamera, så syke barn kan være "tilstede" i klasserommet og se, høre og snakke med vennene selv om de ikke er friske nok til å være tilstede fysisk selv.
ROBOT: Karen Dolva holder roboten AV1. Roboten har mikrofoner, høyttalere og kamera, så syke barn kan være "tilstede" i klasserommet og se, høre og snakke med vennene selv om de ikke er friske nok til å være tilstede fysisk selv. Foto: Privat
Først publisert Sist oppdatert
ROBOTVENN: Interaksjonsdesigner og gründer Karen Dolva med roboten AV1.
ROBOTVENN: Interaksjonsdesigner og gründer Karen Dolva med roboten AV1. Foto: FOTO: Privat

- Foreldrene til langtidssyke barn, og barna selv fortalte om og om igjen at tilknytningen til skole og venner var vanskeligst. Roboten er et resultat av deres ønsker mer enn en idé, forteller Karen Dolva til Kvinneguiden.

Hun er interaksjonsdesigner og en av gründerne bak firmaet No Isolation.

Målet med roboten AV1 er å gjøre det enklere for barn som er syke lenge å være med på skolen. Om du mister to dager i uken i et helt år blir fraværsmengden stor. For mange av disse barna er det snakk om mye mer enn to dager i uken. De norske gründerne mener det må være mulig å møte opp på skolen selv om den fysiske formen ikke alltid tillater det.

- AV1 fungerer som øyne, ører og stemme der den er. Så om du ikke kan dra kan du sende roboten ut i ditt sted. Det er barnet selv som styrer den, og som bruker den til å se hva som skjer og prate med venner, forklarer Karen Dolva.

Kvinner i tech

No Isolation har en kvinnelig gründer, like mange kvinner som menn ansatt og en kvinnelig ingeniør med på laget. Det gjør det unge selskapet til en sjeldenhet i gründerverdenen.

Nye tall fra SSB viser at blant Innovasjon Norges kunder er knappe 20 prosent kvinner.

- Vi er i en omstillingsfase og er avhengig av mer innovasjon og kreativitet. Vi må ha med kvinnene, fastslår Pål Thorvik Næss, direktør for Innovasjon Norges Divisjon for Gründere og Oppstartsbedrifter, til Kvinneguiden.

Det finnes nok av eksempler på de negative konsekvensene ved å overlate produktutvikling til bare ett av kjønnene. For eksempel kunne ikke den aller første stemmegjenkjennelses teknologien kjenne igjen kvinnelig stemmer. Da Apple i fjor lanserte iPhone 6 fikk de kritikk for de helseappen de hadde bygget inn, som målte praktisk talt alt i kroppen fra  fettprosent og daglige steg til kalorier og søvn ikke en gang hadde vurdert å måle det 50 prosent av verdens befolkning har til felles hver måned; menstruasjonssyklusen.

Viktig med kjønnsbalanse

Nå har Innovasjon Norge satt seg et mål om å løfte kvinneandelen blant bedriftene de jobber til 40 prosent.

Slik fungerer roboten:

  • AV1 er en robot som har som mål å gjøre livet til langtidssyke barn og unge litt lettere.
  • Med roboten skal barna få muligheten til å delta i sin egen hverdag med venner, familie og skole, på sine egne premisser.
  • Roboten er øynene og ørene til barnet som følger med fra sofakroken, og barnet kan kommunisere via en høyttaler.
  • Det er barnet som kontrollerer når roboten er på, og gjennom en app på mobilen eller nettbrettet kan barnet se klasserommet, høre alt, snakke med vanlig stemme og bestemme hvilken vei roboten ser.
PÅL THORVIK NÆSS: Direktør for Innovasjon Norges Divisjon for Gründere og Oppstartsbedrifter.
PÅL THORVIK NÆSS: Direktør for Innovasjon Norges Divisjon for Gründere og Oppstartsbedrifter. Foto: FOTO: Innovasjon Norge

Det gjør de blant annet ved å synliggjøre kvinnene som starter selskaper gjennom kåringer som Årets gründerkvinne eller som ved åpningen av Oslo Innovation Week i fjor hvor alle talerne var kvinner. Og utviklingen ser ut til å gå rett vei. Da  Innovasjon Norge skulle kåre «Årets gründerkvinne» i 2009 fikk de 30 forslag. I år kom det inn 130.

For Karen Dolva var det viktig at No Isolation hadde en kvinnelig ingeniør med på laget

-At vi er like mange gutter som jenter er viktig, men det hadde vært trist om alle jentene her jobbet med administrasjon mens guttene jobbet med utvikling. Da tror jeg begge sider taper i lengden, og vi ville ikke fått noe ut av å være et likestilt selskap. Så at vi nå har fått med oss en teknisk jente på laget var viktig fordi vi ikke hadde det fra før. Det var ekstra vanskelig å finne en kvinnelig ingeniør ettersom du må strekke deg litt lenger når du ikke bare kan ringe en du har studert med og be om råd.

Venteliste til skolestart

Målet til Karen og medgründerne Marius Aabel og Matias Doyle er å få de første robotene klare innen skolestart. Teamet jobber nå 18 timers dager for å få det til. Det er nærmere 100 på ventelistene deres, men etter som at robotene bygges en og en, vil det kun være 50 roboter klare til skolestart. Etter det vil de bli sendt ut fortløpende.

- Marius, Matias og jeg snakket i mange år om å bygge kommunikasjonsverktøy for eldre, men i fjor sommer begynte vi å snakke om ensomheten som helhet, og spesielt da for barn. Tre dager senere sa vi opp jobbene våre,

På lang sikt ønsker Karen og de andre i selskapet å bidra til at flere barn går ut av grunnskolen med tilstrekkelig opplæring til å kunne gå videre med studiene eller begynne i jobb. Etterhvert ønsker de å jobbe med eldre, og voksne med ulike handikap og mentale utfordringer. Og nettopp det at No Isolation ønsker å løse et problem kan være nøkkelen til deres suksess.

Suksessfaktorer

- For å bli en vellykket gründer skal du ikke tenke så mye på at du skal bli gründer, men heller fokusere på at du skal løse et problem for mange mennesker, sier forfatter og teknologijournalist Maria Amelie til Kvinneguiden.

Maria Amelie jobbet i Teknisk Ukeblad i fire år, nå skriver hun bok om norske teknologi- gründere og deres beste råd til de som vil starte for seg selv.

 - Arbeidserfaring først kan være bra fordi du blir inspirert og ser hvor du kan forberede eller bidra med nye løsninger, og generelt å være nysgjerrig og ønske å forbedre verden.

Tenk stort

Hun er på positiv på vegne av norsk gründermiljø.

- Det er mange spennende norske gründere som har gjort det stort internasjonalt særlig innenfor b2b (business to business). Vi har sterke teknologiklynger, vi har kommet langt på digitaliseringen og har mye å bidra med i verden.

I Norge har det blitt en trend med start ups som vil hjelpe til med å løse samfunnsproblemer.

- Når Innovasjon Norge vurderer selskaper og prosjekter vil vi også ta hensyn til virksomhetens omtanke for miljøet og samfunnet, forteller Pål Thorvik Næss.

MARIA AMELIE: Forfatter og tidligere journalist i Teknisk Ukeblad.
MARIA AMELIE: Forfatter og tidligere journalist i Teknisk Ukeblad. Foto: FOTO: Jo Michael

- Man kan selvsagt tenke på penger og bli gründer for å bli rik, men mange av gründerene jeg har intervjuet til boka mi sier at det i seg selv ikke kan være motivasjon alene sier Maria Amelie.

- De vil noe mer, og de er drevet av å utgjøre en forskjell for kundene sine. Hvis du vil bli en vekstgrunder og drive med teknologi så kan det være lurt å tenke globalt med en gang,

Vil du lese flere lignende saker?  Meld deg på vårt nyhetsbrev og følg Kvinneguiden på Facebook!