Lønnsforskjeller blant kvinner og menn
Sjekk hvor stor lønnsforskjellen er mellom kvinner og menn
Ulik lønn for likt arbeid.
FAKTA
Månedslønn heltidsansatte i alle yrker:
Kvinner: 40.400 kr.
Menn: 45.700 kr.
Lederyrker:
Kvinner: 55.000 kr.
Menn: 68.400 kr.
Akademiske yrker:
Kvinner: 47.800 kr.
Menn: 56.700 kr.
Høyskoleyrker:
Kvinner: 40.800 kr.
Menn: 50.400 kr.
Kontor-og kundeserviceyrker:
Kvinner: 35.300 kr.
Menn: 36.300 kr.
Salgs-,service-, og omsorgsyrker:
Kvinner: 30.700 kr.
Menn: 34.500 kr.
Håndverkere o.l.:
Kvinner: 34.000 kr.
Menn: 36.400 kr.
Operatører og sjåfører:
Kvinner: 32.600 kr.
Menn: 37.200 kr.
Yrker uten krav til utdanning:
Kvinner: 29.700 kr.
Menn: 31.400 kr.
Kilde: Statistisk Sentralbyrås tall fra 2014, basert på heltidsansatte i alle sektorer.
- Tidligere betydde forskjeller i utdanning en del for kjønnsforskjellene i inntekt, men det gjør det ikke lenger ettersom kvinner generelt har et høyere utdanningsnivå enn menn nå, sier forsker ved Institutt for samfunnsforskning, Kjersti Misje Østbakken til Kvinneguiden.
Hun jobber blant annet med prosjektet Kjønnsforskjeller i yrkes- og sektormobilitet i Norge.
For det er ennå ikke slik at kvinner og menn har lik lønn i Norge i dag. Og det er i lederjobber lønnsgapet mellom kjønnene er aller størst. Det viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Her er den gjennomsnittlige forskjellen i årslønn på hele 160 800 kroner.
- Tjener 12 prosent mindre enn menn
Kjersti Misje Østbakken opplyser at kvinner i Norge i dag i snitt har omtrent 12 prosent lavere timelønn enn menn.
- En del av dette kommer av at kvinner og menn jobber i ulike yrker.
Likevel står vi igjen med en uforklart lønnsforskjell på 7 prosent når vi sammenligner nokså like kvinner og menn som jobber i samme yrke, bransje og sektor, forklarer hun.
- Hva denne uforklarte forskjellen inneholder, er noe uklart. Noe kan være helt legitime forklaringer på ulik produktiv kapasitet som vi ikke klarer å fange opp, noe kan være ulike former for diskriminering, men det kan ikke vi identifisere.
- Flere menn er ledere
Etter lederyrker er det i høyskoleyrker og akademiske yrker forskjellene i lønn er størst mellom kvinner og menn.
- Lønnsforskjeller kommer både av timelønnsforskjeller og forskjeller i arbeidstid, forklarer forskeren.
Der både menn og kvinner jobber heltid, er forskjellen i månedslønn i akademiske yrker 8600 kroner, mens den i høyskoleyrker er på 9600 kroner.
I kontor- og kundeserviceyrker er det imidlertid nesten ikke forskjell i månedslønnen (1000 kroner) - vel å merke målt ut fra at begge jobber fullt, ifølge SSB sine tall.
Samlet sett tjener kvinner i heltidsjobb i gjennomsnitt 5300 kroner mindre i måneden enn menn. På årsbasis blir det 63 600 kroner.
Det nytter
Men det er ikke slik at lønnsforskjeller mellom kjønnene er hugget i stein. Målrettede tiltak nytter. På likelønnsdagen 12. april 2016 kunngjorde Facebook at de har eliminert kjønnsforskjellene i inntekt hos sine ansatte.
- Vi ser jevnlig gjennom lønnsforholdene hos oss, for å legge til rette for likelønn, og har gjort dette i mange år. Vi utfører statistiske analyser for å sammenlikne lønnsnivået hos kvinnelige og mannlige ansatte som gjør liknende arbeid, og jeg er stolt av å kunne fortelle at i Facebook tjener nå kvinner og menn det samme, skrev personaldirektøren i Facebook, Lori Matloff Goler i en uttalelse på sin Facebook-vegg.
Samtidig kunne Microsoft fortelle at de nesten var i mål med det samme. For hver dollar en mannlig ansatt hos dem tjener, tjener en kvinnelig ansatt på samme nivå og med samme tittel nå 99,8 cent.
Selskapet lovet samtidig at de ville fortsette å overvåke likelønnen i sitt selskap og offentliggjøre lønnstatistikken årlig.
- Arbeidsgiver har ansvaret
Ansvaret for å rette opp skjevhetene ligger nemlig først og fremst hos bedriftene, understreker Misje Østbakken:
- På en måte kan du si at det er bedriftenes ansvar å sørge for å ikke lønnsdiskriminere kvinner eller menn. Samtidig har vi i Norge veldig sterke kollektive avtaler i store deler av arbeidsmarkedet. Derfor er det også viktig at partene i arbeidslivet tar innover seg det ansvaret de har for å jobbe for likelønn i lønnsoppgjørene, sier forskeren.
Kjønnsdelt arbeidsmarked
Slik kan forskjellene jevnes ut
- Likere fordeling av lønnet arbeid og familiearbeid som omsorg og husarbeid.
- Lettere for menn i mannsdominerte yrker å jobbe deltid.
- På den enkelte arbeidsplass må det jobbes aktivt for likelønn under lokale forhandlinger.
- Kvinner i foreldrepermisjon må inkluderes i lønnsforhandlinger.
- Arbeidsplasser bør legge til rette for at fedre tar sin del av foreldrepermisjonen og sykt barn-dager.
Kilde: Rønnaug Mathiassen Retterås
Seniorrådgiver ved Likestillings- og diskrimineringsombudet, Rønnaug Mathiassen Retterås, påpeker kvinner ofte ikke holder følge med menn i lønnsutviklingen når de er i foreldrepermisjon.
- Det vi ser er at noen kvinner går glipp av lønnsforhandlinger når de er i foreldrepermisjon. Det er vanskeligere å orientere seg om hva som skjer på arbeidsplassen når du er borte. Men du har rett til å få lagt inn krav om lønnsforhøyelse også når du er i permisjon, sier Retterås.
En undersøkelse Likestillingsombudet gjennomførte i 2015 viste at 55 prosent av de kvinnelige arbeidstakerne og 21 prosent av de mannlige oppga å ha opplevd én eller flere former for forskjellsbehandling på grunn av graviditet og permisjon.
Retterås understreker hvor viktig det er at hver enkelt bedrift sørger for at kvinner ikke taper lønnsmessig mens de er i permisjon. Bedriftene bør både sikre at ansatte i permisjon blir en del av lønnsoppgjørene - og samtidig legge til rette for -og oppmuntre- menn til å ta foreldrepermisjon.
- Det er strålende med alle arbeidsgivere som tar likelønn på alvor, og hvis det er slik at Facebook har klart å oppnå likelønn hos seg bør det inspirere andre bedrifter til å jobbe mot det samme.
Forskjellene blir mindre
Det kan heldigvis se ut som utviklingen også i Norge går riktig vei. Studiene ved Institutt for samfunnsforskning viser nemlig en viss reduksjon i ulikhetene mellom kvinner og menn, fra omtrent 14 til 12 prosent, i løpet av 2000-tallet.
Instituttet er likevel usikre på om dette er en del av en ny trend.
Mathiassen Retterås påpeker at arbeidslivet har et ansvar for å tilby kvinner og menn like muligheter for å kunne kombinere lønnsarbeid med omsorgsansvaret, men at den enkelte familie også må være bevisst på hvordan de velger.
- I tillegg må både politikere, arbeidsgivere, arbeidsgiverorganisasjoner, arbeidstakerorganisasjoner og den enkelte arbeidstaker fortsette å arbeide for likelønn.
Eller som personaldirektør Goler i Facebook skrev i uttalelsen på veggen sin:
- Det er naturligvis alltid behov for mer arbeid, men vi er stolte av å være ledende innen likelønn og ser fram til en tid der vi ikke en gang lenger trenger å skryte av det.
Vil du lese flere saker om likestilling? Meld deg på vårt nyhetsbrev og følg Kvinneguiden på Facebook!
Denne saken ble første gang publisert 13/04 2016, og sist oppdatert 28/04 2017.