Fordommer mot adopsjon
- Jeg er lei av at folk spør om jeg føler at jeg er kjøpt
Adopterte får høre mye rart. Her er sju ting du ikke bør spørre om.
- En gang spurte en dame om jeg trivdes i Norge. Til tross for at jeg opplyste om at jeg var vokst opp her, sier Kristine Krane (25) .
Kristine bor i Nord-Norge. Hun er adoptert fra Peru, utdannet journalist og studerer nå sykepleie.
Fra 1972 til 2014 ble 9314 barn adoptert til Norge, flesteparten fra Colombia, Kina, Filippinene eller Etiopia. Men til tross for at adopsjon fra utlandet er blitt en dagligdags sak, møter fortsatt de som blir adoptert en del velmenende, men ubetenksomme kommentarer.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Kvinneguiden har derfor snakket med tre norske adopterte om hva slags spørsmål de helst skulle slippe å få.
Kristine Krane vokste opp på et lite sted med 300 mennesker, og tror det er stor forskjell på å være adoptert i en stor by og ei bygd. Hjemme har hun aldri blitt sett på som innvandrer eller fremmed.
Det er når hun forflytter seg utenfor sin egen bygd at folk spør henne om hvor hun er fra. Når hun sier hun er fra Lofoten, gir de seg ikke. De vil vite mer..
- Jeg tenker at hvis de kan spørre meg om mitt opphav, så er det vel nesten på sin plass at jeg spør i retur: Er du same? Hvor i landet stammer du fra?
«Do you like it here in Norway?»
Det er fremfor alt i de større byene Kristine merker forskjell. Noen tror ikke hun kan norsk. Andre prater tydeligere til Kristine fordi de ikke tror hun forstår hva de sier.
- Særlig på flyplasser blir jeg pratet engelsk til, forteller hun.
- En gang familien min og jeg gikk av flyet, sa flyvertinnen «ha det og på gjensyn» til mamma, pappa og lillebror på norsk, men til meg sa hun det på engelsk. Selv om det var tydelig at vi reiste sammen alle fire. Det morsomme var jo at min lillebror også er adoptert. Han er kanskje hakket lysere i huden enn meg. Men alle ser at han ikke har norsk bakgrunn.
Føler du at du er kjøpt og betalt?
- Jeg er lei av at folk spør om jeg føler at jeg er kjøpt. At jeg er solgt, siden adopsjonspapirer og flybilletter koster. De mener adopterte er kjøpte og betalte barn. Men jeg er ingen vare. Jeg er et liv, sier Mariah Juarez (23).
Krav til adoptivforeldre
- Nedre aldersgrense er 25 år.
- Søkere bør ikke være over 45 år.
- En vurdering av alder beror på en vurdering av omsorgsevne 15-20 år fram i tid.
- Krav til trygg og stabil økonomi, god fysisk og psykisk helse.
- I tillegg må søkere tilfredsstille krav fra samarbeidslandet.
Kilde: Bufetat
Som eneste mørkhudede barn på mils avstand, ble Mariah ofte mobbet på skolen.
For eksempel hendte det at barn ikke ville ta i henne når de lekte. Foreldrene deres hadde sagt at fargen hennes kunne smitte.
Mariah er en fremgangsrik artist og musiker. Den nye låta Bullets kommer ut i mai. Hun jobber både i Norge og Argentina, og var blant annet den første Miss Gay Norway. I TV programmet Sporløs i 2014 fikk seerne følge henne da hun møtte sin biologiske mor og flere søsken i Argentina for første gang.
Det var ikke enkelt å være det eneste «mørkhudede» barnet på skolen, og Mariah er lei kommentarer om adopsjon.
Kommentarene kommer ofte fra folk som selv ikke vet hvor mye adopsjon har å si for et barn som trenger et hjem, eller for par som ønsker seg et barn.
- Ingen sier det er enkelt for alle adopterte eller adoptivforeldre. Men ingen sier vel at det er enkelt å være skilsmissebarn eller aleneforelder heller? Alt kan gå begge veier. Det å ta sjansen på å gi et barn et bedre liv, selv om barnet kan komme til å stille spørsmål i fremtiden om biologisk familie, ser jeg på som bedre enn ikke å gi barnet en sjanse til bedre liv i det hele tatt.
Kaller du dine foreldre for mamma og pappa?
Mariah synes det er ufattelig dumt at folk spør om hun kaller foreldrene mamma og pappa.
- Jeg ble lært å si mamma og pappa da jeg var liten, akkurat slik som andre barn sier til sine biologiske foreldre. Jeg sier ikke Tom og Linda bare fordi en annen fødte meg. Det er ikke det «familie» handler om.
Utenlandsadopsjon
- Over 700 barn ble adoptert til Norge i året for ti år siden, i fjor ble det gjennomført 154 utenlandsadopsjoner.
- På ti år har antall utenlandsadopsjoner falt med 76,5 prosent.
- Bare mellom 2012 og 2013 var nedgangen på 33 prosent.
Kilder: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, adopsjonsorganisasjonene og SSB
Mariah, som pendler mellom Norge og Argentina, er også lei av å høre at hun ikke er argentinsk. Like lei som hun er av å høre at hun ikke er norsk.
- Jeg har familie i begge land. Fantastiske familier. Istedenfor å fokusere på om jeg er norsk eller argentinsk, ser jeg bare på meg selv som ekstremt heldig.
Hvor mye er du verdt?
Ina Marcela Follestad (31) ble adoptert fra Colombia som baby, og jobber i dag som førskolelærer på Blindern.
- Det er utrolig hva folk får seg til å si. Som når de lurer på om jeg kan snakke flytende spansk siden jeg er adoptert fra Colombia. Jeg kom hit som baby, og det er jo begrenset hvor mye språk en liten baby har rukket å lære seg. Eller når de spør meg hvor mye jeg er verdt! Jeg mener, hvem sier noe slikt?!
Det rareste var da hun ble spurt om hun var i familie med Pablo Escobar, den colombianske narkotikakongen.
- Jeg har kun vært i Colombia én gang siden jeg var baby. Og jeg er absolutt ikke i familie med Pablo Escobar!
- Jeg er oppvokst på Nordberg i Oslo, og jeg føler meg helt norsk. Hvordan skulle jeg kunne føle meg som noe annet? sier Ina oppgitt.
Uforstand, ikke ondskap
- De fleste «upassende» kommentarer og spørsmål til adopterte og deres familier er nok ikke vondt ment, sier daglig leder Øystein Gudim i Adopsjonsforum.
I fjor kom 154 nye barn til Norge gjennom utenlandsadopsjoner. Gudim påpeker at mange vet lite om adopsjon, og kan derfor bare være nysgjerrige om barnas bakgrunn.
- De forstår kanskje ikke at spørsmål om private ting i barnets fortid kan oppleves som veldig påtrengende. Noen tror kanskje at foreldre «kjøper» barna, siden en adopsjon er dyr.
Gudim understreker at adopsjon ikke er kommersiell virksomhet i Norge. De tre norske foreningene skal kun dekke kostnader og har ikke lov til å gå med overskudd. Dette kontrolleres nøye av norske myndigheter.
- Folk vet ikke nok om prosessen, og forstår ikke at det du betaler for, dekker saksbehandling og utgifter som for eksempel oversettelser/tolk, medisinske undersøkelser, rettsgebyrer og advokathjelp.
Er du adoptert? Hva er de rareste kommentarene du har fått? Del gjerne i kommentarfeltet under saken!
Vil du lese flere slike saker? Meld deg på vårt nyhetsbrev og følg Kvinneguiden på Facebook!
Denne saken ble første gang publisert 29/04 2015, og sist oppdatert 30/04 2017.