#Hunspanderer
- Mange tror fortsatt “feminist” betyr illsinte kvinner med hår under armene
Isabelle Ringnes vil modernisere begrepet feminisme.
Isabelle Ringnes (26)
- Har en bachelor fra BI i Økonomi og Ledelse og har studert Master i Media Management ved The New School i New York.
- Er gründer i TENK- Tech-nettverket for kvinner.
- Flyttet nylig hjem fra New York etter fire år. Digital leder i kampanjen #hunspanderer.
- Har spesialisert seg i User Experience og Product Management.
- Spaltist for Kvinneguiden.
KOMMENTAR:
"Åja. Men hvorfor det? Vi er jo likestilte i Norge?" Dette er svaret jeg møter når jeg forteller de fleste menn at jeg jobber med en likestillingskampanje i Norge.
Svaret kommer som oftest sammen med et tydelig anspent kroppsspråk. Hårene reiser seg nærmest når de innser at de (grøss og gru!) snakker med en feminist.
Når jeg i et hyggelig lag, uredd melder at jeg er feminist. Så blir jeg, foruten pinlige blikk og stillhet, møtt med; men kan vi ikke bare ha det hyggelig da søta? Trenger vi å være så politiske? "
Når jeg spør om de er for likestilling, så svarer de kjapt; ”ja, selvfølgelig”. Når jeg da følger opp med at de derfor også kan klassifiseres som feminister, blir det stille. Mange ser tydeligvis fortsatt for seg at “feminist” betyr illsinte kvinner med hår under armene og et bål fullt av brente BH’er.
Ingen skal diskrimineres
Young Men 4 Gender Equality er en nystartet organisasjon som vil modernisere begrepet feminisme.
En feminist er for likestilling. LIKESTILLING. Dette betyr like rettigheter og muligheter for alle uansett kjønn, alder, religion og etnisitet. Hverken kvinner eller menn skal diskrimineres i jobbsituasjoner eller på hjemmefronten på bakgrunn av sitt kjønn.
Det betyr ikke at feminister syntes kvinner er bedre enn menn eller at kvinner skal fremmes på bekostning av menn. Det betyr at INGEN skal fremmes på bekostning av andre fordi de er født med det ene eller andre kjønnet.
Likestilling er en menneskerett
Likestilling er ikke en kvinnesak, det er en menneskerettighetssak. Økt likestilling gagner ikke kvinner, det gagner alle.
Statistikken er soleklar. Bunnlinjen til selskaper med jevnere kjønnsfordeling i ledelsen er langt sterkere enn de med få kvinner. Parforhold er lykkeligere om oppgavene hjemme er jevnere fordelt. Barn gjør det bedre på skole og i samfunnet forøvrig hvis begge foreldre er delaktige i oppveksten. Særlig er det jenter som drar fordeler av at far tar mer ansvar i hjemmet.
Ikke reell likestilling
Selv om vi har formell juridisk likestilling i Norge, hindrer kulturelle normer og regler reell likestilling.
Subtil kjønnsdiskriminering og kulturelle kjønnstereotyper hemmer både kvinner og menn. Vi utsettes for det så ofte at vi ikke en gang er klar over det.
Det er dråpevis, hver dag. Små hendelser som hver for seg ikke er graverende, men den rungende totalen får stor betydning for hvordan jenter og gutter formes.
Jenter utvikler ikke den samme selvtilliten som menn, tør kanskje ikke ytre seg like tydelig, tar mindre risiko og tror de egner seg dårligere til lederroller.
Gutter føler kanskje de er dårligere omsorgspersoner.
Det begynner helt fra vi er barn. Selvtilliten hos jenter stuper i tenårene, en kvalitet som er ytterst nødvendig om man skal tørre å gå for lederrollene senere i livet. Selvtillit er evnen til å tro på seg selv og mulighetene man har til å lykkes. Troen på seg selv gjør at man tør å ta å målrettede sjanser og valg. Lav selvtillit gjør oss usikre og hemmer handlingsevnen vår.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Selvtillit gir suksess
Et studie demonstrerte effekten av selvtillit ved å teste 500 mannlige og kvinnelige studenter med intelligenstester.
I første forsøk fikk kvinnene et langt dårligere resultat, men da forskeren så nærmere på resultatene viste det seg at de kvinnelige studentenes svake resultater bunnet i at de hadde latt være å svare på flere av spørsmålene.
Studiet ble gjentatt, og denne gangen ble studentene bedt om å forsøke å svare på alle spørsmålene. Ikke overraskende økte kvinnenes resultat betraktelig tilsvarende mannens resultater. (Estes, Z. & Felker, S. (2012). Confidence mediates the sex difference in mental rotation performance. Archives of Sexual Behavior, 41, 557-570.)
Studiet beviser at når kvinner lar være å ta sjanser fordi vi er usikre så hemmer vi våre egne muligheter til å lykkes. Men når vi tvinges til å handle så viser det seg at vi gjør det akkurat like bra, og i noen tilfeller, bedre enn menn.
I et tredje forsøk ble studentene bedt om å avgi hvor sikre de var på svaret sitt etterhvert som de besvarte spørsmålene. Til tross for at begge kjønn hadde 80 prosent riktige i den foregående testen, dalte kvinnenenes resultat til 75 prosent, mens mannens økte til 95 prosent. Dette viser at selv det minste spørsmål om selvsikkerhet hos kvinner kan ha negativ effekt, men den samme gesten fungerer som et selvtillitsboost for menn.
Generasjonen som vokser opp nå kan endre dette!
Det starter med barna
Vår generasjonen skal også ha barn, og når vi får dem kan vi oppmuntre våre sønner og døtre på lik linje.
Vår generasjon kan oppdra gutter og jenter som ikke møter forskjellige muligheter basert på kjønnet de er født med.
Vår generasjon har muligheten til å oppdra selvsikre, unge jenter som ikke baserer sin verdi på utseende sitt når de er 14 år.
Vår generasjon kan stimulere en fremtidig generasjon av kvinner som ikke nøler med å ta kontroll, som har selvtillit nok til å hevde seg selv og som føler at de kan få til ting akkurat like bra som gutta.
Som ikke blir sett på som dårlige foreldre fordi de også tenker egen karriere, som ikke blir vurdert som bossy, pushy eller med “spisse albuer” når de jobber målrettet for å nå toppen. Og som ikke blir bedt om å “jekke seg ned” eller “ta litt mindre plass” når de briljerer.
Neste generasjon kan bestå av sterke menn som støtter opp om sterke kvinner.
Som ikke syntes det er lite maskulint å skifte bleier eller planlegge barnebursdagsselskap, som ikke blir spurt om de “sitter barnevakt” når de har kidsa en kveld, og som ikke blir kalt tøfler når de går fra jobb for å hente i barnehagen, som ikke får skjeve blikk fra sjefen når de vil være hjemme med babyen sin noen uker lenger enn enn den tildelte fedrekvoten.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
Se på hele bildet
Både kvinner og menn er med å opprettholde kjønnstereotyper og subtil diskriminering som hindrer full reell likestilling. De fleste sannsynligvis ubevisst. Hver enkelt episode blir ofte sett isolert - som en liten banal hendelse.
Mange kvinner får høre at de overdriver når de reagerer på at de for "nte gang" får slengt en spøk i fleisen om at de kan rydde kjøkkenet på kontoret - eller om de trenger hjelp til å kjøre bil (kvinner er som kjent helt håpløse bak rattet) eller om ikke de kan kopiere opp møtepapirene - det er jo strengt tatt en sekretærjobb. Eller når de blir spurt om å hente kaffe til møtet eller føre møtereferat. "Ta en spøk’a!" "Ikke vær så sensitiv!" "Damer tåler ingenting."
Selv har jeg gang på gang måttet rolig fortelle kjæresteemner at jeg ikke setter pris på de stereotypiske standardspøkene Jeg er selvironisk og har ingenting i mot å bli ertet for at jeg kan være prippen, fnisete eller guttegal, egenskaper som stereotypisk kan assosieres med jenter.
Men når gutter sier at jeg er dårlig på ski, bak rattet, i båten, på sykkel, i squash eller at jeg skal ta oppvasken, ha middag på bordet, eller vaske klærne så har humoren rett og slett gått tørr i meg.
Jeg har reservert retten til å si at jeg syntes ikke det er så vanvittig festlig lenger. Jeg tar gjerne en spøk på min bekostning, men jeg er lei av spøkene på bekostning av at jeg er jente.
Vi tar en spøk, vi har tatt hundrevis av spøker. Men på et eller annet tidspunkt slutter spøkene å være morsomme. Og enda mer - på et eller annet tidspunkt går det troll i ordene - hører du noe mange nok ganger vil du på et eller annet tidspunkt begynne å tro det stemmer.
Er det så farlig?
Menn kan ikke klandres for at de ikke forstår alle de kjønnsdiskriminerende situasjonene kvinner opplever daglig. Hvordan kan de det når de aldri har opplevet dem selv.
Sier vi fra blir vi kalt sytete, masete, sårbare. Et eksempel er da jeg så en sal kvinner og menn se på Always sin reklame "Run like a girl". Always sin reklame ”throw like a girl”. Mens jentene satt igjen med tårer i øynene, satt gutta som et spørsmålstegn. ”Men er det så farlig da?”
Derfor er kampanjen vår viktig. Vi vil belyse de områdene der subtil kjønnsdiskriminering utarter seg slik at vi blir oppmerksomme og kan endre våre egne holdninger og oppførsler.
Dette blir ikke gjort over natten. Og det er heller ikke nærsynt.
Som et av verdens mest likestilte land skylder vi andre land som opplever opplagte brudd på menneskerettigheter å bevise at reell likestilling både er mulig og lønnsomt for samfunnet.
Vil du lese flere slike saker? Meld deg på vårt nyhetsbrev og følg Kvinneguiden på Facebook!