Ikke drikke alkohol
- Unge mennesker har som regel mer forståelse for det enn godt voksne
Ina syns det er helt greit at andre drikker. Men ikke alle syns det er greit at hun lar være.
Ina Pedersen (24)
Bosatt i Oslo med ektemannen
Blogger på mewkid.net, fotograf og resepsjonist.
Ønsker å fronte det å være avholds, uten å kritisere de som velger annerledes enn henne
Livsnyter på høyt nivå.
KOMMENTAR:
- Øl og grilling i parken, hvitvin på terrassen. Sesongen hvor en kan bade, både i havet og i alkohol, gjør sitt inntog. Overalt nytes det alkohol i større eller mindre grad. Berusede mennesker i alle aldre tar over bybildet i Oslo kveldstid om sommeren, og som outsider er jeg ikke invitert.
For hvem er vel avholds i 2015? Jeg, Ina Pedersen (24), er.
24 år og avholds, uten at det ligger noe religiøst eller noen traumer bak avholdenheten. Ingen sjokkerende opplevelser som fikk meg til å avstå.
Jeg begynte bare aldri å drikke, for hvorfor skulle jeg egentlig det? Hvorfor må vi drikke alkohol?
Det edruelige skremmer
Alkoholen påvirker sentralnervesystemet vårt, slik at vi blir mindre kritiske, får redusert hukommelse, og tar større sjanser, på både godt og vondt. Tallet på ulykker knyttet til alkohol er stort, og stadig flere kjenner på et drikkepress og en drikkekultur som er ute av kontroll. Dagen derpå er for mange et rent mareritt, og de fleste som har drukket seg fra sans og samling, har mer enn én hendelse de angrer bittert på. Hvorfor finne seg i det?
Selv om jeg i mitt stille sinn stiller spørsmål rundt drikkekulturen, respekterer jeg at andre drikker, selv om jeg ikke gjør det selv.
Å forvente det samme i retur, respekt for at jeg avstår fra alkohol, er ikke like selvsagt.
Fordi jeg aldri har drukket, tror jeg allikevel at jeg har sluppet lettere unna presset, enn de som på et tidspunkt plutselig har sluttet å drikke.
Oppfattes som beruset
Likevel hender det jeg merker at folk trekker seg litt unna meg på fester hvor det drikkes alkohol, kanskje fordi de vil slippe å forholde seg til en som er edru, og som vil kunne gjenfortelle dem festens pinlige hendelser i etterkant.
Skrivekonkurranse
Denne kommentaren er et bidrag i Kvinneguidens skrivekonkurranse.
Alle bidragene blir premiert. Vinneren får en iPad Air.
For selv om jeg er både sosial, utadvendt og morsom i edru tilstand, og av flere blir oppfattet som beruset uten å være det i festlige lag, er det noe med dette edruelige som tydeligvis skremmer.
Å gå på konsert, for eksempel. Jeg har full forståelse for at mange vil drikke for å ha en morsommere opplevelse av begivenheten. Men det finnes en grense.
En gang jeg var på konsert, opplevde jeg ei jente som sovna på skuldra mi, fordi hun var så himla full.
Da tenker jeg at det er gått godt over streken for hva som er morsomt. For hva er vitsen med å være med på noe du antakelig ikke vil huske en døyt av dagen etter? Og hvor kult er det for bandet å se at publikum sovner i sterkt alkoholpåvirket tilstand ute i publikum? Nei, det er så absolutt ikke min greie.
Godt voksne presser på
For meg er det selve alkoholsmaken som ikke appellerer, og det alkoholen gjør med kropp og sinn gjør det enkelt å velge det bort for min del. Å drikke «bare litt» er heller ikke noe alternativ. Joda, jeg har smakt en sup her og der, så jeg vet at det finnes mange forskjellige smaker på alkoholholdig drikke. Det er rett og slett bare ikke min greie.
Unge mennesker har som regel mer forståelse for at jeg takker nei til alkohol, enn godt voksne.
Det har skjedd mer enn en gang at godt voksne får seg en god latter når jeg forteller at jeg ikke drikker, og mange er kjappe med å tilføye «men du må da ha et lite glass vin, vel?».
Nei, jeg MÅ ikke noe som helst! Heldigvis gir de seg kjapt når de innser hvor bestemt jeg er på mitt.
Jeg er gift med en fin fyr som heller ikke er glad i alkoholrus. Han liker absolutt smaken på god konjakk, men han rører alkohol toppen et par ganger i året. Å miste kontrollen er ikke noe for ham, og kjekt er det for min del!
Jeg tror det hadde vært vanskelig for meg å være kjærester om vi var helt vidt forskjellige på dette punktet.
Om partneren tar et glass nå og da er naturligvis en helt annen greie, enn flatfyll vs. avholdenhet. Det siste tror jeg hadde blitt kaotisk.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Mister venner
På fest har jeg ikke noe imot at andre drikker. Selv koser jeg meg heller med brus eller annen alkoholfri drikke, og trives utmerket godt med det. Utover natta blir ofte samtalene mer usammenhengende, pratingen mer snøvlete og musikken høyere. Da takker jeg for meg, for jeg ser ikke helt poenget å bli værende når det som blir pratet om antakeligvis uansett ikke kommer til å bli husket dagen etter.
Og de av de feststemte som ikke helt har akseptert at jeg ikke drikker, slipper å plages over at jeg er edruelig tilstede. Vinn, vinn med andre ord!
Jeg tror jeg har vært heldig, for jeg har aldri følt ordentlig drikkepress. Aldri følt meg tvunget til å drikke, aldri følt meg totalt utafor, enda jeg i blant ikke blir invitert. Muligens fordi jeg rett og slett aldri har drukket, og alle i familien og i omgangskretsen min har vært klar over dette fra dag én.
Verre er det nok for de som plutselig slutter å drikke. Jeg har hørt om de som mister venner, og mister folks respekt fordi de velger en litt annen vei.
Det synes jeg er både vondt og dumt. For hvorfor skal vi ikke kunne få gjøre det som er rett for oss selv, uten at andre skal legge seg opp i det? Hvorfor kan ikke du få drikke som du vil, mens jeg lar være?
Når skal vi komme til det punktet at det er like hyggelig for en som ikke drikker å bli invitert på ost og vin-kveld, så lenge vedkommende ikke blir påtvunget vin? Hvorfor skal det stilles spørsmål ved avholdenhet, og hvorfor må valget som regel forklares eller bortforklares?
Jeg håper at vi kan dele opplevelser og gleder, både med og uten promille, og at vi klarer å legge drikkepresset på hylla.
God sommer!
Vil du lese flere slike saker? Følg Kvinneguiden på Facebook!
Denne saken ble første gang publisert 06/06 2015, og sist oppdatert 24/06 2017.