Syk av sjefen
Unngå å bli syk av sjefen
Sjefen betyr mye for helsen. Her er rådene som hjelper.
- Å vente på at sjefen skal få sparken, er i de aller fleste tilfeller bortkastet tid, sier konsulent innen leder- og organisasjonsutvikling Lisa Wade.
Det psykososiale miljøet på jobb påvirker oss nemlig både fysisk og psykisk. Wade har skrevet en rekke bøker for Cappelen Damm om utfordringer i yrkeslivet, og mener det noen ganger kan være riktig å bytte arbeidssted hvis sjefen er det største problemet.
Psykiske lidelser er den nest viktigste årsaken til langtidssykmeldinger i Norge, og i en ny studie fra Statens arbeidsmiljøinstitutt rapporterte rundt 12 prosent av 3644 personer om symptomer på angst og depresjon. Rollekonflikter er den faktoren som medfører størst risiko for angst og depresjonsplager på jobb, viser studien. Det å ha lite støtte fra egen sjef ga 50 prosent økt risiko for langvarig sykefravær.
Syk av sjefen
Dilemmaet for mange er at dersom du først blir sykmeldt på grunn av en dårlig sjef, så er det sjefen som skal følge deg opp.
Bjørn Lau, mangeårig arbeidslivsforsker, professor II ved psykologisk institutt på NTNU og klinisk psykolog ved Lovisenberg Diakonale Sykehus, påpeker at regelverket setter en del sykmeldte i en vanskelig situasjon.
– Det blir vanskelig når det er nærmeste leder som både har oppfølgingsansvar og som er direkte årsak til at du ikke klarer å gå på jobb. Det skal mye mot til for å si til en sjef at «du er problemet mitt». Og selv om en leder skal tåle slike tilbakemeldinger, er mange redde for konsekvensene ved å være ærlige, sier Lau.
Forskerne i den nye studien fra Statens arbeidsmiljøinstitutt studerte sammenhenger mellom 19 psykologiske arbeidsfaktorer og symptomer på angst og depresjon. Rollekonflikt viser seg å gi høyest risiko, det vil så opplevelsen av å være på «kollisjonskurs» med egen rolle på jobb. Motstridende krav og forespørsel fra overordnede eller kunder er ett eksempel på rollekonflikt.
Et annet eksempel er å måtte utføre oppgaver som du mener du ikke bør gjøre.
Sjef og kompis
Professor Lau ser et tydelig rolleskifte blant norske sjefer. Den autoritære sjefen som stiller strenge krav, fordeler alt av oppgaver og driver nidkjær kontroll av sine ansatte er på vei ut.
– Folk mister rett og slett motivasjonen av å jobbe under slike ledere.
- Moderne ledere overlater mer ansvar til den enkelte fordi de vet at tillit gir motivasjon og vekst. Fra å være autoritær far har sjefen blitt en omsorgsfull mor, sier arbeidslivsforskeren.
Lisa Wade mener fokuset på lederens nye, myke sider kan ha gått vel langt. En sjef må få lov til å være både sjef og kompis. Dette er temaet for boken Boss eller Buddy, som hun skrev med Katherine Johnston.
– Det er mye snakk om at arbeidstagerne trenger støtte fra lederne, men støtten bør også gå andre veien. Vi trenger ikke bli bestevenn med sjefen, men vi må innse at vi er avhengige av hverandre. Å støtte sjefen er å støtte sin egen arbeidsplass, sier Wade.
Lau leder forskning på arbeidstakere og psykisk helse på Lovisenberg. Arbeidstagere med angst, depresjon eller utbrenthet er intervjuet for å finne ut hvilke gode grep lederne har gjort som bidro til at de er tilbake i jobb. At sjefen spiller en viktig rolle blir godt illustrert i studien: Støtte fra nærmeste leder, rettferdig ledelse og positive utfordringer på jobb er tre avgjørende faktorer som kan beskytte mot symptomer på angst og depresjon.
Ikke vent
For å få en sjef fjernet i Norge må det ligge graverende ting bak, som trakassering eller mobbing, og du må ha god dokumentasjon. Det betyr at du må notere ned de faktiske hendelsene, spare på eposter eller krenkende meldinger. Det er ikke meningen at jobben skal gjøre deg syk, så skjer det må du gi beskjed. Finn ut hvem som er naturlig å henvende deg til på din arbeidsplass, det kan for eksempel være verneombudet, fagforeningslederen eller sjefens egen sjef.
Og husk at du ikke er alene: En spørreundersøkelse gjort av InFact i 2011 viste at nesten én av fem arbeidstagere har vært sykemeldt på grunn av dårlig arbeidsmiljø, dårlig ledelse eller begge deler.
Samtidig råder Wade deg til å ta en liten realitetssjekk og stille følgende kritiske spørsmål til deg selv:
- Kan det tenkes at jeg overreagerer eller er det et mønster som gjentar seg?
- Trigger jeg noe negativt hos sjefen ved måten jeg er på? Har jeg et kroppsspråk som han eller hun reagerer på, men som jeg selv ikke er bevisst på?
- Opplever andre kollegaer sjefen min på samme måte som meg?
Dette mener vi om sjefen
- Én av tre ansatte mener sjefen ikke har respekt blant de ansatte.
- Én av fire ansatte er misfornøyd med sjefen. Manglende lederegenskaper trekkes fram som en viktig årsak.
- Seks av 10 arbeidstagere mener sjefer skal være ærlige og direkte, også når de skal gi negative tilbakemeldinger.
- Nesten halvparten mener det er viktig at sjefen er rettferdig og behandler alle ansatte likt.
- Sjefen skal ikke være kompis med sine ansatte. Bare én prosent ønsker å være kompis med sjefen sin.
Kilde: Arbeidsmarkedsføringsundersøkelse gjennomført av Proffice 2014
– Det er alltid to parter i et forhold. En leder kan være den perfekte sjef for én arbeidstager, men en katastrofe for en annen, rett og slett fordi vi er forskjellige og har ulike behov.
Dersom samspillet mellom deg og sjefen bare ikke funker kan det beste være å ta konsekvensene av det selv.
- Visse ledere vil du på grunn av personlighet, feil kjemi eller andre årsaker ha vansker med å samarbeide med, uansett hva som blir gjort. Da er det greit å ta eget liv på alvor og finne seg ny jobb.
Denne saken ble første gang publisert 06/04 2015, og sist oppdatert 30/04 2017.