Slik virker trening på psyken

At trening er godt for kropp og sjel, er noe de aller fleste er klar over.

Men at selve psyken trenger trening like mye som fysikken, er kanskje ikke fullt så kjent blant folk.

- Reduserer psykisk stress

Anders Fjell, professor ved Psykologisk Institutt ved Universitetet i Oslo, forteller at fysisk trening vil hjelpe godt mot konsentrasjonsvansker.

Han har for eksempel hørt at Norges sjakkmester Magnus Karlsen mener at god fysisk form er viktig for å kunne holde konsentrasjonen oppe under lange og krevende sjakkpartier.

- Mye trening vil gi forhøyede endorfinnivåer i kroppen, som er en bra ting, det vil redusere psykisk stress, og antagelig bidra til å øke mengden av tilgjengelige signalstoffer i hjernen, for eksempel dopamin, noradrenalin og serotonin, som igjen kan bidra til bedre konsentrasjon på kort sikt, sier Fjell til Kvinneguiden.

Han sier videre at blodflyten i hjernen også vil bedres gjennom fysisk trening, noe som skaper et bedre klima for nervecellene med god tilgang på for eksempel oksygen som cellene kontinuerlig trenger for å fungere.

- Rottestudier har vist at fysisk trening øker nevrogenese i visse områder av hjerne, altså dannelsen av nye nerveceller. Men vi vet foreløpig ikke om det samme er tilfellet i mennesker. På lengre sikt, i alle fall hos voksne, vil trening også bidra til bedre generell helse, som er en av de viktigste faktorene å tenke på for å holde et så høyt funksjonsnivå som mulig ettersom man blir eldre, forklarer Fjell videre.

Mental trening

Selv om fysisk aktivitet vil kunne stimulere hjernen slik at man klarer å slappe bedre av og samtidig fokusere og konsentere seg bedre, er det slett ikke dumt å også trene mentalt.

Catherine Anker-Sletholt, kiropraktor ved OK klinikken AS, arbeider med Interaktivt metronome (IM) - trening, en mental treningsmetode som tilpasses pasientens behov for å stimulere den svake siden av hjernen.

Det er et databasert opplæringsprogram som har vist seg å forbedre konsentrasjon, koordinasjon og motorikk hos barn og voksne.

- Aktivering av muskulatur er viktig for utvikling av hjernen. For at hjernen skal fungere optimalt, er vi avhengig av god kommunikasjon mellom høyre og venstre hjernehalvdel. Dette er viktig ettersom hver hjernehalvdel utfører forskjellige funksjoner knyttet til verden vi lever i. Forskning viser at om hjernehalvdelene ikke utvikler seg i takt, kan kommunikasjonen, via elektriske impulser, mellom hjernehalvdelene komme ut av balanse og bli forstyrret, sier Anker-Sletholt til Kvinneguiden.

Videre sier hun at dette blant annet kan føre til konsentrasjonsvansker.

- Det er viktig med en grundig undersøkelse av pasienten for å identifisere de svake og sterke sidene i hjernen før behandling/trening iverksettes. Målet med interaktiv metronome-trening er å styrke de svake områdene for å oppnå bedre balanse og kommunikasjon i hjernen, forklarer kiropraktoren.

Slik fungerer IM-trening

Anker-Sletholt forteller at IM-treningen kan brukes på barn og voksne, på pasienter med særs dårlig funksjon, samt på høyt fungerende personer som ønsker bedret konsentrasjon eller presisjon i for eksempel idrett.

- Det er en fordel at pasienten kan følge instruksjoner, hører på begge ører og kan bruke armer og ben. Det er en fordel med tidlig behandling, men pasienter i alle aldre kan oppleve forbedring, sier hun.

• IM-programmet innebærer vanligvis 15 økter (30-45 min hver gang) hvor det anbefales to til tre økter per uke.
• Under hver økt produserer datamaskinen en lyd hørt gjennom hodetelefoner, som pasienten prøver å treffe med hånd- og fotøvelser.
• Pasienten får tilbakemelding gjennom hodetelefoner som forteller dem hvor nøyaktig de treffer lyden.
• Tilbakemeldingen veileder pasienten og bidrar til å forbedre timing og evnen til å planlegge handlinger.
• Forskjellen mellom deltagerens respons og den faktiske metronomlyden måles i millisekunder, og en objektiv vurdering kan gis.
• Forskning har vist at hjernen lærer gjennom repetisjon av presise aktiviteter.
• Ved å holde takten er hjernen opplært til å planlegge og bearbeide informasjon mer effektivt.
• Interaktivt Metronome har, ifølge OK Klinikken, vist å forbedre fokus, oppmerksomhet og konsentrasjon. Det har også vært vist forbedrede akademiske resultater.

Effektivt hos AD/HD-pasienter

Knut Hallvard Bronder, rådgiver og spesialsykepleier ved Nasjonalt Kompetansesenter for ADHD, Tourettes Syndrom og Narkolepsi, forteller at man startet tidlig med fysisk trening innen psykisk helse, blant annet ved Ahus for 30 år siden, og at det i dag brukes ved flere institusjoner.

- Begrunnelsene er mange; aktivisering, sosialisering, kondisjonsfremmende og så videre. Samtidig vil det å lykkes med noe heve selvtilliten. Videre vil fysisk aktivitet øke nivået av lykkehormonet endorfiner, sier Brodner til Kvinneguiden.

Han mener også at personer med AD/HD vil kjenne at tretthet og utmattelse etter en treningsøkt vil gi en ønsket mulighet til å slappe av og gjøre at man ikke er så distraherbar.

- Man klarer altså å slappe av. Ved Hjellestadklinikken, en del av stiftelsen Bergensklinikken, arbeides det mye med fysisk aktivitet. Klinikken har erfaringer med at pasienter som ikke vil ha medikamentell behandling for sin AD/HD, benytter fysisk aktivitet for å kunne konsentrere seg senere. Eksempelvis å ta en joggetur før man går til time hos psykologen, da er man konsentrert og kan delta en stund, sier Brodner videre.

En kombinasjon er best

Professor Fjell forteller at kardiovaskulær trening - fysisk kondisjonstrening, har mange positive helseeffekter som igjen påvirker psykisk kognitiv funksjon på en bra måte.

- Det har vært fokus på effekten av trening på kognitive funksjoner både hos barn og voksne, særlig knyttet opp mot AD/HD. En del mener effekten er størst hos barn, men jeg vet ikke om vi kan konkludere med noe sikkert. Mest sannsynlig kan fysisk trening ha en positiv effekt på både barn og voksne, og da særlig eldre, men effekten vil variere en god del fra person til person, sier Fjell.

Hvor ofte man bør være fysisk aktiv hver uke, synes Fjell er vanskelig å si siden noen av effektene er umiddelbare og at man på den måten får en effekt rett etter treningen, mens andre er mer varige.

- Tre ganger i uken er sikkert lurt, men det er basert på kvalifisert gjetting, sier han.

Samtidig forteller Fjell at det er utviklet flere mentale treningsprogrammer for å bedre konsentrasjonen, og enkelte av disse er støttet av solid forskning. Det mest berømte er CogMed.

- Konsentrasjon vil kunne trenes som det meste annet - ved at man driver med det. Forøvrig er det mange som tror kombinasjonen av fysisk og mental trening vil være det beste, og at fysisk trening vil bedre effektene av mental trening. Det trenger ikke nødvendigvis å gjøres samtidig, mener professoren.

Les også:

Kroppsspråket påvirker hormonene

Disse menneskene er best likt

Helseplagene du ikke tør å snakke om

Slik vet du at du bør slutte i jobben din

Denne saken ble første gang publisert 24/01 2013, og sist oppdatert 30/04 2017.