Herpes og HPV
Mange er smittet uten å vite det
Over halvparten av dem som er smittet med herpes lever lykkelig uvitende om hvordan ting egentlig er fatt.
Så og si hele befolkningen er smittet, om vi slår sammen de to herpestypene. Lena Myhre, spesialist på hud- og kjønnssykdommer
Uspesifikke, men ufarlige plager som små sår, rifter eller symptomer som forveksles med sopp, er grunnen til at mange ikke skjønner at de har herpes genitales. Sammen med klamydia og HPV er herpes en av våre vanligste kjønnssykdommer. Vi skiller mellom to typer herpesvirus: Herpes 1 og herpes 2 (HSV- 1 og HSV- 2). Herpes 1 opptrer oftest på leppen (munnsår), mens herpes 2 finnes oftest på kjønnsorganene. Kryssmitte er derimot svært vanlig.
I følge Folkehelseinstituttet går 50-80 prosent av befolkningen gjennom en primærinfeksjon av HSV-1 i løpet av barneårene. I aldersgruppen 20-40 år har 20-40 prosent antistoffer mot HSV-2.
Over halvparten av de smittede får aldri noen symptomer og lever lykkelig uvitende om hvordan ting egentlig er fatt. En av dem kan være deg.
-Det er ikke helt kjent hvorfor noen kan gå et helt liv uten å merke at de har herpes. Stress, menstruasjon, sykdom og generelt nedsatt allmenntilstand kan bidra til å vekke viruset fra dvalen. Det er viktig å finne ut hva som trigger og unngå disse situasjonene. De fleste får en herpes med få og milde utbrudd, forteller Lena Myhre, spesialist i hud- og kjønnssykdommer ved Aleris Medisinske Senter.
Primærinfeksjonen (hvis man får en slik) starter som regel 2-12 dager etter smittetidspunktet. Den kan være svært smertefullt med mange væskefylte blemmer, samt influensalignende symptomer som feber, muskelsmerter og stråling nedover i lårene. Begge herpestypene blir i kroppen resten av livet og hviler i nerveknutene i ryggraden. Senere utbrudd (om man får det) er som regel mye mildere.
De fleste smittes av en person som ikke er klar over at han eller hun har herpes. Lena Myhre, spesialist på hud- og kjønnssykdommer
Smitter hvis viruset våkner
Smittefaren er størst ved utbrudd og liten i utbruddsfrie perioder. Herpes kan smitte uten at du har synlige utbrudd. Grunnen til det er at den som har herpes ikke merker at viruset har våknet og er på vei mot hudoverflaten. Viruset er med andre ord til stede i hudens slimhinner uten å lage sår. Under et samleie gnies slimhinnene gjerne mot hverandre og dermed kan man bli smittet.
Hvorfor oppstår slike "usynlige" utbrudd?
Man kan si at viruset våkner, for så å "ombestemme seg" og gå i dvale igjen. Dette er ikke lett å merke, og 70 prosent smittes under slike "abortive" utbrudd.
Herpes smitter altså ikke når viruset ligger i dvale. Kunsten er å skjønne når det våkner (feks ved menstruasjon, influensa etc) og ta forholdsregler deretter. For noen oppleves dette både frustrerende og vanskelig da enkelte ikke får noen forvarsler i det hele tatt.
-Mange blir nedbrutte etter å ha fått beskjed om at de har en kjønnssykdom. Det er forståelig, fordi det handler om noe intimt og privat man kun forteller til en partner eller en nær venn. Samtidig er det viktig å tenke på at dette er noe mange opplever i løpet av livet. I forhold til herpes er så å si hele befolkningen smittet, om vi slår sammen de to typene. Min oppfatning er at folk er mye mer åpne og tolerante enn man tror, sier Myhre.
Over 100 ulike genotyper
HPV- infeksjon (Humant papillomavirus) er også svært vanlig og i likhet med herpes kan en slik infeksjon foreløpe helt symptomfritt. Like fullt kan man smitte andre. I følge Folkehelseinstituttet vil rundt 70 prosent av de seksuelt aktive bli smittet av HPV-viruset i løpet av livet. Smitteveien er vaginalt eller analt samleie eller ved annen intim hudkontakt. Skadet hud og såre slimhinner gjør en mer mottagelig for smitte.
Det er identifisert mer enn 100 ulike genotyper (sammensettinger) av HPV. 40 av disse kan smitte seksuelt. 18 av disse er ansett som "høyrisiko"- typer som kan forårsake celleforandringer og er noen av årsakene til livmorhalskreft.
Inkubasjonstiden for høyrisiko genotypene er 10- 30 år. Jevnlige celleprøver fra underlivet vil avdekke celleforandringer. Det er utviklet en vaksine mot genotypene 16 og 18 som er årsaken til 70 prosent av disse krefttilfellene. Jenter på 7.klassetrinn har siden 2009 fått tilbud om vaksinasjon.
Gir blomkålliknende vorter
HPV-viruset er også årsaken til kjønnsvorter (condymata acuminata) og gir små blomkållignende vorter på kjønnsorganene og områdene rundt. Hos noen er vortene helt flate og derfor vanskelige å oppdage.
Vortene er svært smittsomme. 1 prosent av alle seksuelt aktive i alderen 15-49 antas å få kjønnsvorter i løpet av livet. Vortene forårsakes av HPV- genotypene 6 og 11 og er ikke er kreftfremkallende. Vortene forsvinner som regel av seg selv etter en tid, ved hjelp av kroppens eget immunforsvar. Det finnes også behandlinger (se faktaboks), men vortene kan likevel komme tilbake. Enten fordi man blir smittet på nytt eller fordi viruset ikke lar seg fjerne helt.
- Globalt sett er Kondylomer (kjønnsvorter forårsaket av HPV) den vanligste kjønnssykdommen blant unge, og vi regner med at unge som har hatt minst to sex-partnere er smittet. Som regel leger sykdommen seg selv i løpet av to år, sier Myhre
10 prosent av alle norske kvinner opplyser at de har hatt kjønnsvorter. Det antas at det samme antallet også gjelder for menn. Forekomsten av synlige kjønnsvorter er økende for begge kjønn.
Ikke verdens undergang
Ved Sex og Samfunn i Oslo ser de mye av både herpes og kjønnsvorter.
-Vi ser mye av begge deler her hos oss og forsøker så godt vi kan å formidle at dette ikke er verdens undergang, og at man kan leve fint med dette. Folk føler ofte skam og syntes det er flaut, noe som er naturlige reaksjoner. Det finnes heldigvis gode medisiner mot begge disse tilstandene som holder dem i sjakk. Likevel vil man jo helst unngå dem, og vi oppfordrer ungdom til å hente gratis kondomer hos oss. Det er bare å komme innom, forteller Siv Gamnes, leder for Sex og Samfunn.
Hun ser mange fortvilede ungdommer som tror sexlivet er en saga blott. Det er det ikke, men Gamnes oppfordrer til åpenhet, uansett hvor vanskelig det er.
-Det beste rådet jeg kan gi er å forsøke å akseptere tilstanden og fortelle en potensiell kjæreste hvordan det er fatt. Sett deg inn i sykdommen og forsøk å skjønne når den reaktiveres. Da kan du være føre var i forhold til mulige utbrudd. Sånn sett tror jeg de som har få eller ingen utbrudd har det lettest. De slipper å forholde seg til det på samme måte, og da er det kanskje også lettere å fortelle det til en partner, avslutter Gamnes.