Kvitt deg med snusavhengigheten

- Hovedårsaken til at kvinner og menn blir avhengige av snus er innholdet av nikotin, som er kjent som et avhengighetsskapende stoff. Det er giftig, og inntak kan være dødelig i store doser. Nikotinet virker på nerveceller ved å endre balansen mellom signalstoffene. Man kan oppleve dette som positivt og stimulerende, men inne i nervecellene kan det skje endringer, og mange kan få plager når nikotinmengden i blodet kommer under et visst nivå, forteller Tom K. Grimsrud, forsker og dr.med. ved Kreftregisteret.

- Bagatelliserer skadevirkningene

Han mener at bruken av tobakk i tillegg er preget av en slags psykologisk tilvenning på linje med annen vanemessig adferd og forteller at snusbruken blant norsk ungdom og unge voksne har økt sterkt de siste årene.

- Blant kvinner i alderen 16-24 har vi på fire år, fra 2008 til 2011, sett en dobling av andelen som bruker snus daglig, fra fem prosent til elleve prosent, sier Grimsrud til Kvinneguiden.

I en undersøkelse fra 2008 var andelen som snuste, høyere blant kvinnelige studenter enn blant kvinner for øvrig.

Forskeren mener at skadevirkningene blir bagatellisert av tobakksindustrien.

-Vi ser dessuten at omtalen av snus i det norske wikipedia til forveksling ligner snusprodusentenes egne nettsider. Det har vært drevet mye skjult markedsføring, blant annet gjennom trendsettere, aviser og nettsteder, og særlig rettet mot kvinner. Langt på vei har industrien lykkes i å skape en trend, slik de klarte med sigarettreklamen for 40 år siden, sier Grimsrud.

Rikke Tokle, stipendiat ved Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) har forsket på hvorfor enkelte kvinner begynner med snus og på denne måten også blir avhengig av det.

- Vi vet en del jenter har begynt å snuse etter røykeslutt. Dette kan være i forbindelse med innføringen av røykeloven og en generell denormalisering av røyking i samfunnet, sier Tokle.

Samtidig nevner hun at det er mer akseptert å snuse enn å røyke i et samfunn som fokuserer på viktigheten av god helse.

- Det ser det ut til at diskursen rundt snus er vennligere enn diskursen rundt røyking, sier hun.

Tokle støtter Grimsruds tanker rundt hvorfor snusing har blitt mer trendy de siste ti årene. Hun forteller at det nå er flere og nye grupper som snuser.

- Dette er en utvikling myndighetene ser på med bekymring. Overskrifter som "Trendy jenter priser snusen" og "Snusboom for jentene" kan medvirke til at snus føles mer akseptert. Samtidig er det forbud mot synlig oppstilling av snus i butikker på linje med røyk, og myndighetene bruker avgiftspolitikk som tiltak for å forhindre prissensitiv ungdom å begynne å snuse, sier hun.

Likevel har markedskreftene og utformingen av snus spesielt tilpasset jenter vært med på å normalisere og legitimere snusing blant jenter i samfunnet.

Tokle nevner den mest åpenbare markedsstrategien i forhold til jenter når det gjelder å lokke dem inn i snusverden - nemlig innføringen av smakstilsatt snus i søte, feminine bokser.

- Innføringen av snus med smak av mocca, eukalyptus og mint i nette porsjonspakker er eksempler på dette. Hvite bokser med rosa og mintfarget skrift, illustrasjoner av jenter på lokket, eller rosa og mintgrønne, små metallesker er klare tiltak rettet mot den kvinnelige forbruker. I denne strategien ligger det et ønske fra snusprodusentene sin side å endre meningsinnholdet til snus. Det skal ikke lenger være noe maskulint alene. Det er synlige og klare kjønnsfremstillinger av produktene, forteller forskeren.

Bruker snusen som vektkontroll

Samtidig har Tokle i noen intervjuer med snusende jenter sett at snus også brukes til å kontrollere vekten.

- Hvor utbredt dette er, vet vi dessverre lite om. Men vi tror at snusens opposisjonelle kraft kan være et motiv til at flere jenter begynner å snuse, sier hun.

Tokle mener at noen jenter muligens har et ubevisst eller bevisst ønske om å fremstå på en måte som bryter med bildet av søte, uskyldige jenter - at man blir litt mer "guttejente" fordi det er flere gutter som snuser.

- Det kan være en måte å signalisere at man ikke bryr seg om hva andre mener og slik samtidig signalisere en form for individualitet, sier Tokle som samtidig understreker at dette blir litt spekulativt.

- Noen jenter begynner nok av den enkle grunn at de synes det er spennende og litt kult, sier hun.

Snusskader

At snus ikke er like farlig som røyk, kan i følge Grimsrud være misvisende:

- Noen argumenterer med at snus er så mye mindre farlig enn røyk, men det er avhengig av hvilke skadevirkninger man ser på. Man må dessuten huske at sigarettrøykingen er en av de største menneskapte katastrofene gjennom de siste hundre årene, og svært mange skadelige påvirkninger blekner ved sammenligning, både når det gjelder farlighetsgrad og antall personer som er involvert, sier han.

Det er med andre ord ingen grunn til å godta alt som er mindre farlig enn røyking.

- Utfra det vi vet i dag, ser snus ut til å ha flere av de samme skadevirkningene som røyking har. Snus inneholder mange av de samme stoffene som røyketobakk, det vil si mange giftige og kreftfremkallende stoffer, som tas opp i blodet og spres rundt i kroppen. Noen av stoffene kan også ha lokal effekt i munnhule og spiserør, sier han.

Men avgassene som blir dannet ved røyking, og som inneholder andre giftige og kreftfremkallende forbindelser, unngår man ved snus. Snus er derfor mindre skadelig for lungene enn røyking.

- Vi har ikke like mye kunnskap om skadevirkningene av snus som vi har om røyking, både fordi det er færre som snuser på verdensbasis, og fordi det kan ta mange tiår med forskning og erfaring før alle skadevirkningene blir kjent, sier han mens han understreker:

- Vi kjenner foreløpig til tre kreftformer som forårsakes av snus: kreft i bukspyttkjertelen, kreft i spiserøret og kreft i munnhulen. De to førstnevnte er svært alvorlige kreftformer. Det er vanskelig å si hvor stor kreftfaren er, for det kan variere med varigheten av snusingen og mengden snus per dag, slik vi har sett for røyking. Tallene som vi støtter oss til, ligger i samme området som for røyking, med omtrent en dobling av risikoen for kreft i bukspyttkjertelen. Også risikoene for fosterskader som dødfødsel, lav fødselsvekt, for tidlig fødsel eller pustestans etter fødselen ser ut til å ligge i samme område som ved røyking i svangerskapet, sier forskeren.

Snus-slutt

Om du vil slutte med snusen, kan det hjelpe å fokusere på hvilke skader du påfører deg selv ved å snuse.

Helsedirektoratet skriver følgende på sine sider:

• En vitenskapskomité har vurdert helseeffektene av røykfri tobakk, med spesielt fokus på snus.
• Konklusjonen er at røykfri tobakk er avhengighetsskapende, og bruken er farlig for helsen.
• Alle røykfrie tobakksprodukter inneholder nikotin, et kraftig avhengighetsskapende stoff. De inneholder også tobakksspesifikke kreftfremkallende nitrosaminer, men i varierende konsentrasjoner.
• Røykfrie tobakksprodukter er kreftfremkallende for mennesker, og bukspyttkjertelen er blitt påvist som det mest utsatte organet.
• Alle røykfrie tobakksprodukter forårsaker lokale skader i munnhulen, og en høy risiko for utvikling av munnhulekreft er blitt vist for forskjellige røykfrie produkter, men er ikke bevist for svensk snus.

Det er noen holdepunkter for økt risiko for dødelig hjerteinfarkt blant dem som bruker snus. Noen data tyder på negative effekter for mor og barn ved bruk av røykfrie produkter i svangerskapet, men det kan ikke trekkes sikre konklusjoner.

Hvordan man kan klare å slutte å snuse, vil variere fra person til person, mener Grimsrud.

- Noen bestemmer seg plutselig og slutter brått, noen planlegger og trapper ned, noen bestemmer seg for aldri å snuse i bilen, aldri på jobben og så videre. Og det kan hende at plaster eller tyggegummi med nikotin kan være til hjelp i en overgangsperiode, slik man ser ved røykeslutt, sier han.

Slutt på egenhånd

Synes du at sluttmålet virker for vanskelig, kan du prøve ut noen av rådene fra Røyketelefonen.

-Snusslutt må ikke nødvendigvis planlegges, for noen er det best "å bare gå i gang" med snusslutt en morgen fordi tanken slår deg eller fordi du plutselig er tom for snus. Det finnes ingen perfekt oppskrift på hvordan man skal slutte med snus, men dette er noen råd, sier Kristin Kjos Solbakken, fungerende seksjonssjef ved Røyketelefonen og tipser:

1. Sett en sluttdato. Bestem deg for en konkret dag du skal slutte å snuse. Hvilken ukedag passer best? Hvis du i dag bestemmer deg for å slutte om 1-4 uker så er det stor sjanse for at du kommer til å få det til.

2. Forbered deg nøye. Forsøk å endre snusvanen din frem til sluttdatoen. Klarer du å snuse litt mindre enn vanlig? Kan du øve deg på å holde ut suget etter snus og kjenne på hvordan det føles? Kan du utsette det å ta en porsjon snus en time til? Kan du prøve å bytte ut snus med noe annet under leppa?

3. Legg en plan for hvordan du skal holde ut. Hva skal du gjøre når du får lyst på snus? Skal du høre på en sang, ta en telefon, drikke et glass vann, spise et eple, gå en runde rundt huset? Det spiller egentlig ingen rolle hva du gjør så lenge det er noe som avleder oppmerksomheten eller får deg til å være opptatt med noe annet til suget går over.

4. Er det noen du kjenner som også har lyst å slutte? Mange som slutter liker å alliere seg med en venn sånn at de er to som går igjennom det samme. Andre liker å holde slutteplanene for seg selv. Hvordan er det for deg?

5. Motiver deg selv. For å få til noe er det viktig å tenke grundig igjennom hvorfor du ønsker det. Hvorfor er det viktig for deg å slutte å snuse? Skriv gjerne ned alle grunnene dine så detaljert som mulig. Skriv for eksempel opp hva du heller vil bruke pengene på. Skriv det ned et sted som du lett finner (for eksempel på telefonen) sånn at du kan ta det frem for å holde motivasjonen oppe etter at du har slutta.

6. Ta kontakt med Røyketelefonen. Ring 800 400 85 for en prat med en profesjonell slutteveileder om motivasjon og personlig veiledning i prosessen.

7. Undersøk. Sjekk om reseptfrie eller reseptbelagte legemidler kan gjøre snusslutten lettere for deg. Ta kontakt med fastlegen eller ring Røyketelefonen for generell informasjon om bruk av ulike hjelpemidler til snus- og røykeslutt.

8. Husk at tilbakefall er normalt. Det er ikke et tegn på at du aldri vil få det til. Ved tilbakefall, bestem deg for å forsette snusslutten og bruk erfaringen til å håndtere fremtidige risikosituasjoner på en annen måte.

LES OGSÅ:

Slutte med snus?

- Du ser ut som et beinrangel!

Menyen som gjør hud og kropp vakker

Denne saken ble første gang publisert 13/06 2012, og sist oppdatert 30/04 2017.