Overflødig hud etter slankeoperasjon

Kunst av kropp

Etter slankeoperasjonen fikk Tine (38) enorme mengder løs hud. Hun gjorde det til kunst.

LØS HUD: Tine Dyrkorns mage etter slankeoperasjonen.
Publisert Sist oppdatert
TINE DYRKORN: Slankeoperert kunstfotograf.

- Mange av dem hadde aldri vist seg helt naken for andre før, selv ikke for kjæresten.

Tine Dyrkorn

Høsten 2010 ble Tine Dyrkorn slankeoperert i Riga. Hun veide da over 120 kilo.

- Jeg ville bli frisk og være en av de aksepterte. Frem til da følte jeg ikke at jeg eksisterte eller ble tatt på alvor av samfunnet, forteller hun til Kvinneguiden.

På fire år har hun gått ned nesten 60 kilo. Som mange andre slankeopererte, ga dette Tine store mengder overflødig hud.

- Den ekstreme mengden med løs hud var i veien for å klare å se hvor mye mindre jeg faktisk var. Huden ble et slags minne om meg som tykk, sier hun.

Tine studerte den gang visuell kunst på Nordic Institutt for Scene og Studio i Oslo. Den kjente kunstfotografen Marie Sjøvold oppfordret Tine til å lage det som ble fotoprosjektet Introspection. En samling sort-hvitt selvportretter viste hvordan kroppen hennes så ut etter slankeoperasjonen.

Instrospection fikk hederlig omtale i den internasjonale fotografikonkurransen, International Photography Awards i 2013.

Fotograferer slankeopererte

Nå jobber Tine med en bok med aktfotografier av andre slankeopererte menn og kvinner. Bildene ledsages av tekster hvor de avbildede forteller om forholdet til egen kropp.

- Mange av dem hadde aldri vist seg helt naken for andre før, selv ikke for kjæresten. De følte seg trygge med meg fordi jeg har vært gjennom dette selv, forteller Tine.

Hun forteller at det var stor forskjell på mennene og kvinnene. At mennene tilsynelatende var tøffere og mer komfortable med hvordan de så ut.

- Jeg tror menn ikke er så sykelig opptatt av kroppen sin som vi kvinner kan være, er Tines observasjon.

Noen av bildene til den kommende boka ser du her:

- Hvis jeg bare blir tynn blir jeg lykkelig. Det var min innerste tanke for fem år siden da jeg veide 130 kg. Om jeg kan håpe, tro og drømme om at hvis jeg å veie under 80 kg kommer jeg til å være verdens lykkeligste. I dag veier jeg 78 kg. Jeg har det fint. For det meste ganske bra. Men når det ikke er bra, så tenker jeg: "bare jeg hadde vært tynn. DA kommer alt til å gå bra. For tynne mennesker er lykkelige." Jeg er 34 år, oppegående og intelligent, både akademisk og sosialt. Selvsagt veit jeg jo egentlig at det å være tynn ikke er lykke. Jeg veit det jo. Men allikevel vil jeg aller helst på jord bare være tynn. Kanskje da blir jeg lykkelig. FOTO: Tine Dyrkorn
- Jeg vil følge barnebarna i deres lek noen år til. Jeg vil fortsatt orke å kle meg i MC-klærne mine og frese av sted. Derfor måtte mine kilo vekk. FOTO: Tine Dyrkorn
- Jeg ser på meg selv som den jeg er: Ei vakker, skjønn, unik, talentfull, blid og glad jente, selv med en del overflødig hud rundt om på hele kroppen. Når jeg kritiserer og ser ned på meg selv, ser jeg ned på hele universet. Jeg er skapt i kjærligheten hver eneste dag. Omfavner den jeg er. Jeg er verdifull. FOTO: Tine Dyrkorn
- Nå i det siste har jeg begynt å tenke "jævla bra jobba, stå på videre for dette skal du jammen meg klare". Det er en skam at jeg lot kroppen forfalle, men nå gjør jeg ihvertfall noe for meg selv og helsa mi for å komme på rett kjøl igjen. Jeg prøver egentlig å tenke minst mulig og heller bare gjøre, og det er det som skiller meg fra den jeg har vært de siste årene. Før tenkte jeg at jeg skulle ta meg en treningstur. Nå drar jeg på trening istedenfor å bare vurdere det. Nå kjøper jeg salat og er faktisk fornøyd med den istedenfor å trøkke i meg en sjokolade - eller to. Jeg ser på meg selv som mye sterkere - på alle måter - enn jeg var for bare ett år siden. Jeg ser på meg selv som mer likeverdig og mer feminin. FOTO: Tine Dyrkorn
- Min kropp, mitt liv. FOTO: Tine Dyrkorn
- Når jeg ser meg i speilet syns jeg ikke det er noe pent syn, altfor mye valker og løshud. Før brystreduksjonen hatet jeg brystene mine og det har jeg nok alltid gjort. Når jeg nå ser på brystene er de ikke mine, men jeg syns de har blitt veldig fine. FOTO: Tine Dyrkorn
- Min kropp er et evig prosjekt – den er meg. Den er preget og forteller en historie om mitt liv. Jeg er ikke perfekt, men jeg er mer enn bra nok. Selvaksept regjerer. Jeg vil fortsette å jage mitt kroppsideal, men om jeg noen gang kommer dit er uvisst. Jeg tar meg selv for den jeg er og er glad i den personen jeg har skapt og blitt. FOTO: Tine Dyrkorn

Bytter fett med arr og løs hud

Tina Avantis Johnsen er psykolog og jobber på Senter for sykelig overvekt ved Oslo universitetssykehus HF.

EKSPERT: Tina Avantis Johnsen er psykolog og jobber på Senter for sykelig overvekt ved Oslo universitetssykehus HF.
UNDER BUKSA: Tine venter på å operere bort den løse huden på rumpa. - Det å gå utenfor egen komfortsone tror jeg er viktig i en prosess som vi slankeopererte går gjennom, sier Tine.
TINE I SENGA: - Jeg tok Instrospection-bildene hjemme i senga mi, med Iphonen min. Det føltes mest naturlig, for den er også en del av meg.

BMI-grense

For å få operert bort overflødig hud må BMI være maks 27-28. Et fåtall pasienter med BMI 30 opereres etter skjønn. Dette har sammenheng med at mye hud kan gi falsk BMI. Har du for eksempel åtte kilo løshud, er du egentlig slankere enn vekta tilsier. I tillegg er det et krav at fjerningen er medisinsk nødvendig, det er ikke nok at det er et kosmetisk problem.

- BMI-grensa handler om risiko. Selv om en pasient har gått ned fra 210 til 110 kilo, kan BMIen likevel være for høy. Akkurat det er kjempevanskelig - både for pasienten og for oss, sier psykolog Tina Avantis Johnsen.

- Jeg forteller dem som skal slankeopereres at det er det andre året, året etter operasjonen, som ofte er kjipt. Du er slankere, samtidig som huden slenger, sier hun til Kvinneguiden.

Psykologen forteller at problemer med overflødig hud er et typisk problem etter en slankeoperasjon. Og at det kan vanskeliggjøre det å skulle tilpasse seg en «ny» kropp.

På det obligatoriske, ni uker-lange, forberedende kurset ved senteret hvor hun jobber, understreker Avantis Johnsen alltid at problemet med overflødig hud kan komme til å bli vanskeligere enn pasientene tror.

- Det kan være vanskelig å forstå akkurat dét når det er overvekten som er fokuset. Du tenker ikke at du blir slank med hud på, og ikke slank som en som aldri har vært overvektig. I forkant av fedmekirurgi kan det være fristende å tenke at det uansett er bedre. Men det er ikke alltid tilfellet. Før pasientene tar en avgjørelse om slankeoperasjon, ber jeg dem tenke over om det er ok å bytte fett med arr og/eller løs hud.

Sosialt og fysisk hemmende

Noen får lite overflødig hud, mens andre får mye. Psykologen forteller eksempelvis om menn som får et hudheng som henger på nedsiden av penis. Og at andre får så mye hud på armene at når de prøver å trene, høres nærmest en prompelyd hver gang de beveger dem - fordi huden vrir seg.

- Det er klart begge deler er sosialt og fysisk veldig hemmende. Huden gjør at mange opplever at de fremdeles er den de var før operasjonen, kroppslig sett. Jeg har hørt pasienter snakke om seg selv som en dårlig stappa saccosekk og det som verre er.

Det må gå to år fra operasjon til man kan søke om offentlig dekning av korreksjon av huden. Forutsetningen er at du har lav nok BMI og operasjonen regnes som medisinsk nødvendig. Operasjon av kosmetiske grunner dekkes ikke av det offentlige.

Hittil har Dyrkorn operert vekk overflødig hud på lårene, armene og magen. Rumpa gjenstår.

- Overkroppen min er slank, men underkroppen ser ut som om jeg har sittet i en saccosekk og så har den satt seg fast i rumpa, forklarer hun.

Fin utenpå

Møter du Tine på gata, vil du se ei lita, spinkel dame med rødt signaturhår. Det er ikke mulig å gjette at hun fremdeles har mye ekstra hud rundt setet.

- Jeg kjøper utrolig trange bukser, for jeg må jo stappe når jeg kler på meg. Det må være stramt for å holde huden på plass.

Psykolog Tina Avantis Johnsen forteller at en pasient sa det på følgende måte: «Jeg er fin på langt i fra, men langt fra fin. Altså, jeg er fin med klær på, men uten klær er jeg ikke noe vakkert syn.»

- Enkelte sliter med å fortelle potensielle kjærester om det som er under klærne. Om arrene eller magen som slenger, sier Johnsen.

Tine har ingen problemer med alle arrene hun har fått etter de mange hudoperasjonene.

- Arr er mitt nye varemerke. De er et minne over kroppen jeg lot forfalle. Bildene fra Introspection-serien er ikke lenger min kropp, og jeg har et avslappet forhold til dem. Du kan si at jeg har restaurert kroppen min – med fine korssting, sier hun og byr på et av sine mange, store smil.

- Mye kom på plass i hodet etter bukoperasjonen, legger hun så til.

Et modig prosjekt

Psykologen er imponert over Tine og hennes fotografier.

- Hele Tine er fantastisk. Hun har noe de færreste pasienter har, men som jeg kunne ønske at mange hadde: Hun har en takknemlighet til kroppen sin og hva den har holdt ut sammen med henne. Hun har tålmodig ventet på tur for å få operert huden, det er det ikke alle som gjør. Introspection er et veldig modig prosjekt. Det er godt at noen tør å vise frem hvordan kroppen kan se ut etter en slankeoperasjon.

- Jeg tror samfunnet trenger mer ærlighet, vi mennesker vil helst være perfekte. Det er mange spennende temaer å ta tak i på veien fra feit til heit, avslutter Tine.

LANG VEI: - En slankeoperasjon handler ikke kun om alle kiloene man går ned. All korreksjonen kommer i tillegg, sier Tine Dyrkorn.