Schizoaffektiv lidelse
Ingvild hører seks stemmer i hodet hele døgnet
En stemme vil at hun skal ta på seg gul kjole med røde polkadotter på.
- De seks stemmene jeg hører har hver sin forskjellige funksjon. To vil bestemme hva jeg skal gjøre, som for eksempel: «Hopp i vannet» midt på vinteren. Eller de sier «ta livet av deg» og beskriver hvordan jeg skal gjøre det.
Det forteller Ingvild Portaasen (30) fra Mjøndalen. Hun lever med schizoaffektiv lidelse, depressiv type, en diagnose som blant annet gjør at hun hører stemmer i hodet som ikke eksisterer i den virkelige verden.
Stemmene har hun hørt siden hun var barn, 24 timer i døgnet. Men det var først da hun ble 17 år at hun fant ut at dette ikke er normalt.
"Du er klin sprø!"
- En av stemmene holder tiden for meg på en veldig kjip måte: «Du har 0.3 sekunder på deg til å gå en kilometer, ellers blir det bråk». En annen av dem bare gråter hvis jeg ikke vil ta fra hverandre vekkerklokka, en stemme vil at jeg skal ta på meg gul kjole med røde polkadotter på, eller så synger hun skingrende, det har liksom tatt vekk litt av gleden ved musikk. Men alle de fem er samstemte om at de vil at jeg skal ta livet av meg. Den siste sjette stemmen er ganske rolig, han pleier å si at stemmene mine er gale: «Ingvild, stemmene dine er klin sprø, akkurat som deg!».
Stemmene skiller seg i form av tre mannsstemmer og tre kvinnestemmer. Den ene kvinnestemmen er mer et barn enn en voksen, dette er den som er interessert i å ta fra hverandre vekkerklokker.
Slemmere i dag
Stemmene, som Ingvild beskriver som en slags "fantasivenn" fra da hun var liten jente, er i dag mye av de samme stemmene hun hørte da, forskjellen er at de har blitt mye "ondere".
Schizoaffektiv lidelse
Schizoaffektiv lidelse er en alvorlig psykisk lidelse kjennetegnet ved samtidig tilstedeværelse av symptomer forenlig med endret stemningsleie (som kan være depresjon eller mani) og med psykose/schizofreni (som kan være å høre stemmer, bisarre vrangforestillinger, eller desorganisert tale/atferd).
Symptomene kan være oppstemthet og gi et manisk preg samtidig som personen er hørselshallusinert i form av kommenterende stemmer. Før symptomene blir tydelige, synes personene å være friske.
Årsak: Biologiske forhold antas å spille en stor rolle. Disse forholdene tilsvarer sannsynligvis de som er funnet ved bipolar lidelse og schizofreni, som arv, skader i fosterlivet eller infeksjoner.
Behandlingen er en kombinasjon av hjelp til bedre sykdomsforståelse og mestringsevne, eventuelt individuell psykoterapi og medikasjon.
(Kilde: Anja Vaskinn, psykologspesialist og forsker, Store medisinske leksikon )
- Da jeg var mindre, var jeg overbevist om at alle andre også hørte stemmer. Jeg tenkte ikke over at dette kunne være en sykdom, jeg tenkte at alle andre sine stemmer bare var litt mer stille, men at sikkert alle hadde en venn i hodet.
Da hun var rundt 17 år fant hun ut at dette faktisk var en psykisk sykdom. Da ble hun redd for stemmene, og de begynte å bli mer negative.
- En teori går ut på at de stemmene jeg hører er en del av meg selv som har blitt undertrykt. Det er mange som leter etter en grunn til hvorfor stemmene er der; hvem er dere, hvorfor er dere her, hva gjør dere? Jeg har aldri søkt etter den informasjonen fra stemmene mine, for da gir jeg dem en grunn til å være der, sier hun.
Forsøkte selvmord
For henne er stemmene en konstant følges-uvenn. Noen ganger våkner hun av drømmer mens stemmene holder møter i hodet uten henne.
- Når jeg holder på å sovne og de hvisker noe i øret på meg, blir jeg redd. Stemmene mine høres ikke ut som noen jeg kjenner eller har møtt, sier Ingvild.
Hun har fulgt det stemmene har befalt noen ganger i en dårlig periode. Da hun var rundt 19 år klarte stemmene å overbevise henne om at «nå skal du ta livet av deg».
- «OK,» sa jeg og så hoppet jeg. Heldigvis kom jeg unna det med bare vondt kne, jeg skjønner ennå ikke hvordan det skjedde. Jeg var dypt psykotisk og suicidal i mange år. Så kom jeg ut av det på den andre siden, og bestemte meg for at jeg skal kontrollere mitt eget liv. Jeg var rundt 24-25 da jeg endelig klarte å ta tilbake litt av kontrollen.
- Friske mennesker hører også stemmer
Anja Vaskinn, PhD og psykologspesialist, forsker på schizoaffektiv lidelse ved NORMENT KG Jebsen Senter for psykoseforskning ved Universitetet i Oslo, og har vært behandler for personer med lidelsen.
Hun forteller at å høre stemmer er en sanseopplevelse uten at det finnes en ytre påvirkningskilde, altså en hallusinasjon.
- Både personer med og uten psykisk lidelse kan høre stemmer. Studier har vist at 5-15 prosent av den friske befolkningen hører stemmer, tallene er omtrent de samme for barn som for voksne, sier Vaskinn.
Ifølge forskeren er det noen forskjeller på stemmene hos personer med og uten psykisk lidelse. Det gjelder hvor ofte stemmene høres, hvor lenge av gangen, om man opplever at man kontrollerer stemmene, om man blir redd eller skremt av dem og om stemmehøringen gjør det vanskelig å håndtere dagliglivet.
- For noen er det altså ikke et problem å høre stemmer, de klarer seg fint. For andre kan det være ekstremt skremmende og forstyrrende, og da er det ofte nødvendig med hjelp fra helsepersonell, sier Vaskinn.
Forskeren forteller videre at det er ulike måter å takle slike auditive, verbale hallusinasjoner på.
- Men hvis man klarer å distrahere seg eller kontrollere stemmene, for eksempel ved ikke å fokusere sin oppmerksomhet på dem, så har man det gjerne bedre, sier hun.
Samtale kan dempe symptomer
Lill Kjersti Skryten, psykologspesialist ved Stavanger universitetssykehus, har møtt flere med varierende grad av stemmehøring.
- Når jeg har utredet personer med begynnende stemmehøring med én gang og de kommer tilbake, har ofte symptomene blitt noe svakere. Det har nok å gjøre med at de har fått mer innsikt i sammenhengene i livet sitt, og dermed bedre kan forstå symptomene selv. Når dette skjer, blir stemmehøringen ofte svakere og kan i visse tilfeller forsvinne helt, sier Skryten.
Psykologspesialisten mener at det første du bør gjøre dersom du opplever stemmehøring, er å tenke på hvordan livet ditt er akkurat nå for å se om det er noe som kan forklare at du hører lyder eller stemmer.
- Bærer du på stressende hendelser fra tidligere, hva kan ha påvirket deg? Å få oversikt over livet ditt kan hjelpe til å finne årsakssammenhenger, sier hun.
- Ikke alle tilstander av sporadisk stemmehøring blir til en diagnose, men det er viktig å gripe fatt i det tidlig slik at en forstår hva som skjer og kan følge med på symptomene dersom det er plagsomt og hyppig. Mange sykehus, blant annet i Stavanger, har tidlig-oppdagelses-prosjekter som følger opp symptomer på et tidlig stadium for å forhindre at det utvikler seg til å bli mer alvorlig, sier Skryten videre.
- Ringer mamma på vei til butikken
Ingvild har vært innlagt på psykiatrisk avdeling, hatt samtalebehandling hos psykolog og prøvd medisinsk behandling, men den største hjelpen får hun gjennom Psykoedukativt Familiesamarbeid.
Ingvilds råd: Slik kan du takle livet med stemmer
- Hvis du akkurat har begynt å høre stemmer som ikke høres ut som din egen stemme, og noe føles veldig feil, ta kontakt med en lege med en gang. Det er viktig å fange opp sykdommen tidlig for å få den behandlet tidlig, det er bedre enn å gå lenge med den.
- Ikke vær redd for å si i fra til familien, det de vil er å forstå hvorfor du sitter på rommet og er mye alene, eller hvorfor du har forandret deg.
- Begrens aktivitetsmengden. Ikke ta på deg for mye ansvar, ikke vær ja-menneske hele tiden, tren på å si at nå er du sliten, nå orker du ikke.
- Det er ikke en morsom sykdom, men det er håp, du er ikke nødt til å være innlagt resten av livet.
- Du er ikke alene. Ganske mange hører stemmer.
- Dette er et tilbud man kan få på slutten av en innleggelse. I gruppen er vi flere som møtes og snakker om hverdagslige ting som kan være vanskelig, som å gå på butikken eller ta bussen. Alle har nogenlunde lignende symptomer på sykdom, og vi kan ha med oss inntil tre familiemedlemmer. Dette hjelper også de pårørende, sier Ingvild.
Hun går ikke lenger til psykolog fordi hun mener at hun har det så bra som hun kan ha det med alle stemmene som brøler i hodet.
- Merker jeg forverring av symptomer, ber jeg om henvisning til psykolog. Jeg har jobbet veldig hardt og utviklet strategier slik at effekten av stemmene blir litt mindre. Jeg spiller musikk, leser bok, spiller dataspill, lager varm melk og honning hvis jeg ikke får sove. Jeg følger en fast rutine hver kveld før jeg går og legger meg, forteller Ingvild.
Blir hun redd på dagen, ringer hun mamma, og så følger hun Ingvild ned til butikken via telefonen. Så ringer hun tilbake når hun går hjem igjen fra butikken.
Ingvild studerer på høyskole for å bli lærer, som er den store drømmen.
- Jeg er veldig sta, og jeg jobber hardt fordi jeg vil så gjerne studere. Men jeg kan gå på skolen en hel dag, komme hjem og legge meg ned og grine fordi jeg er så sliten.
Hun håper på å møte en mann å starte familie med, og som forstår hennes situasjon.
- Han må skjønne at når jeg legger meg på sofaen, er det ikke fordi jeg er lat, men at jeg trenger å «konke ut» for å samle krefter til resten av dagen, sier hun.
På tross av sykdommen har Ingvild ingen planer om å gi opp.
- Har jeg ikke håp om at fremtiden er lys, hva skal jeg da gjøre? Da må jeg jo bare sitte der i mørket. Det er mye kulere å håpe.
Vil du lese flere slike saker? Meld deg på vårt nyhetsbrev og følg Kvinneguiden på Facebook!
Denne saken ble første gang publisert 24/01 2016, og sist oppdatert 30/04 2017.