Spørsmålene du bør stille deg selv om alkohol

Når var sist du hadde en «hvit måned» - altså fire uker uten alkohol? Eller en «hvit uke»?

Er det så lenge siden at du må tenke deg grundig om?

Frykt ikke. Det betyr ikke at du har et alkoholproblem.

Gode prognoser for behandling

Hvis du vil teste deg selv, kan du bestemme deg for å ha noen hvite, alkoholfrie, dager innimellom.

Klarer du å gjennomføre dette, er du også i stand til å bestemme deg for å stanse i tide.

Opplever du derimot svimmelhet, abstinenser, ubehag og tap av kontroll når du ikke drikker, vil behandling som regel være nødvendig.

- Trøsten er at det finnes hjelp og at prognosene for behandling mot alkoholproblemer er meget god, sier klinikkdirektør ved Bergensklinikkene, Kari Lossius.

Hvor mye er for mye?

Vi har ingen fastsatte grenser for hvor mye alkohol du kan drikke før det blir problematisk. I rapporten Rusmidler i Norge 2015 fra Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) diskuteres blant annet at et daglig konsum av 2-3 alkoholenheter, på en måte som ikke gir blodalkoholkonsentrasjoner over 0,5 promille noengang, er lite risikabelt.

Men da er det ikke tatt høyde for avhengighet og risiko for at det utvikles. Og det er en forutsetning at du ikke er gravid, har spesielle sykdommer, bruker medikamenter eller lignende.

Det generelle fornuftsråd fra Folkehelseinstituttet er fremdeles: jo mindre, jo sjeldnere, desto bedre.

Du har med andre ord all grunn til å følge med på eget forbruk.

Spørsmålene du bør stille deg

Jørg Mørland er professor i medisin og jobber ved Folkehelseinstituttet, og han forteller at det er vanlig å stille en del spørsmål for å karakterisere graden av alkoholproblemer.

- Du kan for eksempel bruke dette skjemaet som representerer kriteriene for rusbrukkslidelse i diagnosesystemet DSM-5, sier han.

• Har du tilbakevendende bruk i større mengde eller lengre perioder enn tilsiktet?
• Har du tilbakevendende bruk i situasjoner hvor bruken er farlig eller skadelig?
• Fortsetter du å drikke til tross for vedvarende eller tilbakevendende bruksrelaterte sosiale eller mellommenneskelige problemer
• Føler du trang eller sug etter alkohol?
• Får du abstinenssymptomer ved redusert bruk?
• Tåler du mer alkohol enn før?
• Går tilbakevendende bruk ut over forventninger og oppgaver
• Har du vedvarende vansker med å redusere bruken eller avslutte den til tross for ønske om det?
• Bruker du mye tid og/eller penger på å skaffe alkohol?
• Fortrenger bruken av alkohol andre goder og aktiviteter?
• Bruker du alkohol på tross av fysiske og/eller psykiske skadevirkninger?

Du får ett poeng hver gang du svarer «ja». Legg sammen alle poengene til slutt.

- Hvis du får en score på to eller tre poeng, bør du oppsøke hjelp. Har du høyere score enn dette, bør du absolutt gjøre det, sier Mørland.

Som regel vil det være mest naturlig å oppsøke fastlegen i første omgang, og så kan han eller hun også eventuelt hjelpe deg videre i behandlingssystemet dersom det er nødvendig eller ønskelig.

- Det er viktig å være observatør for seg selv og regulere ned inntaket dersom du eller andre ser at alkohol får en for sentral plass i livet ditt. Det er mye bedre om du greier å ta tak i dette før det blir et virkelig problem, sier Kari Lossius.

Andre tegn du bør ta på alvor

Annonsørinnhold

Dette er årets lekreste festkjoler

Det er i tillegg noen situasjoner der varsellampene bør blinke. Kjenner du deg igjen i dette er det tegn på at du bør gjøre noe med drikkingen din.

1. Du drikker når ingen andre gjør det

- Hvis du begynner å drikke på formiddagen og ellers når andre velger å være alkoholfri, kan dette tyde på at du er i ferd med å utvikle et problem, sier Lossius.

2. Du skjuler at du drikker

- Tenker du selv at drikkingen ikke er OK, og for eksempel kamuflerer rødvinen i kaffekoppen, er dette et dårlig tegn, sier Lossius. 

3. Du kutter ut ting på grunn av alkohol

- Det er et faresignal dersom du oppdager at du kutter ut ting du ellers ville vært med på fordi du ikke kan drikke alkohol der, sier Lossius.

4. Du drikker for å reparere

- Det at du velger å bruke alkohol for å reparere sorg og lidelser over tid, bør få varselklokkene til å ringe, sier Lossius.

5. Andre kommenterer at du drikker mye

- Vær på vakt dersom personer rundt deg kommenterer at du drikker for mye eller ser at du interesserer deg mindre enn før for det som skjer rundt deg, sier Lossius.

6. En dag uten alkohol, er en dag uten mening

- Hvis du syns det er vanskelig å tenke deg dager uten alkohol, og livet føles trist og tomt hvis du må være edru, er dette et faresignal du skal ta på alvor, sier Lossius.

Arvelig belastet

Årsakene til at mennesker har problemer knyttet til alkohol er sammensatte.

Vi har forskjellig sårbarhet når det gjelder å utvikle et alkohol- eller rusproblem.

Vet du hvor mye som er for mye?

Alkohol kan skade helsen din på mer enn én måte.

Ingen arver et gen som gjør at de får et alkoholproblem, men noen har ifølge Lossius en sårbarhet som gjør at de i visse miljøer vil kunne utvikle et problem.

- Mange er jo interessert i slektsgransking, og da mener jeg det må være mer interessant å se på hvor mye psykiske lidelser og rusavhengighet det har vært i de siste tre leddene enn å finne ut om du stammer fra Karl den 12, sier hun.

Vær forsiktig

Annonsørinnhold

Skjønnhetskalenderne du fortsatt kan sikre deg

Oppdager du at mange på slektstreet har slitt med slike problemer, kan det tenkes at du bør være litt ekstra forsiktig.

- Samtidig vet vi at noen rett og slett tåler alkohol dårligere enn andre. Dette kan også ha sammenheng med erfaringer i livet. Har du for eksempel vært utsatt for ulykker, traumer og omsorgssvikt, er kanskje risikoen større for at du kan få problemer med rus, sier hun.

Denne saken ble første gang publisert 28/08 2016, og sist oppdatert 30/04 2017.