ELSK KROPPEN DIN:
- Vi lever i et samfunn der det er verre å være tjukk enn slem
Hele livet har Carina Carlsen (28) hørt at hun er pen - til å være så tjukk.
Carina Carlsen (28)
- Kroppspositivist som lever ut den glamorøse drømmen som Fifi von Tassel på den norske burlesquescenen.
- Miljøarbeider og resepsjonist, studerer vernepleie med fordypning i sexologi.
- Deltaker på Norske Talenter på TV2 høsten 2015.
- Fast spaltist i Kvinneguiden.
- Har Instagram-kontoen Fetmenfattet.
Sunn Fornuft-plakaten
Sunn Fornuft-plakaten er retningslinjer utarbeidet av Kvinneguiden.no og United Influencers i samarbeid med psykiater Finn Skårderud. Vi vil bevisstgjøre digitale opinionsledere på deres rolle og påvirkningskraft på unge jenter når det kommer til kroppsbilde og idealer. Vi står sammen i kampen mot spiseforstyrrelser.
KOMMENTAR
- Jeg er en dame som får ting gjort. Jeg når som oftest de målene jeg setter meg. Jeg har et knippe sunne og gode verdier (synes jeg i hvert fall selv), og om jeg kan få bryte janteloven et lite sekund – jeg synes jeg er ganske pen. Hele pakka er ei skikkelig bra dame.
Likevel er det kroppen min de fleste henger seg opp i. Jeg er nemlig tjukk, og det har jeg fått høre hele livet igjennom. At jeg er pen til å være så tjukk. At jeg ikke burde gå i kjole, for jeg ser enda tjukkere ut. At jeg ikke burde gå i trange klær, for det er stygt. At folk mister matlysten når de ser meg. At jeg fremmer dårlig helse. At jeg burde ta mitt eget liv for å spare samfunnet.
Listen er lang.
Selvmordstanker
Ofte lurer jeg på om folk hadde sagt de samme tingene eller ropt de etter meg på gaten dersom de visste at de trigget den dårlige selvfølelsen min. Om de som i beste mening tipser om at jeg «bør gå ned minst 30 kg» skjønner at slike «råd» har gjort at jeg har flørtet både med selvmordstanker og bulimi.
Kommentarer om kroppen min førte selvsagt til en sårbar ungdomsperiode, og blablabla. Vi har alle vært der, jeg skal spare dere for de triste detaljene.
Chubby chaser
Jeg kan derimot fortelle om første gangen unge Carina møtte en mann med sansen for «det lille ekstra» - en såkalt chubby chaser.
Jeg havnet altså på et hotellrom med han som lenge hadde vært min store forelskelse (men som jeg selvsagt ikke hadde turt å snakke for mye med). Blåøyd og optimistisk så jeg for meg at livet var en blanding av Stolthet og Fordom (en bok jeg har lest hver sommer siden jeg var 16) og en Julia Roberts-film.
Nå var tiden her da også jeg, den klumsete og småkvapsete heltinnen, skulle kapre drømmemannen.
Kvinneguiden.no jobber mot spiseforstyrrelser med Sunn Fornuft-plakaten. Les mer om plakaten her.
Før døren var lukket kastet han meg rundt som en filledokke, tok et godt tak i valkene mine, og hylte ut, mens han peiset på, «I DON’T WANT NO SKINNY BITCHES!». Etter dette så han meg dypt inn i øynene og lurte på hvor mye jeg veide og om jeg hadde noen interesse av å spise en burger mens han tok meg bakfra.
Julia Roberts møter tysk porno
Den virkelige knekken i min optimisme kom riktignok da han lå der og puset på meg og nevnte alle sidene ved meg han elsket. Jeg var pen, flink, smart, morsom, kul – jeg var hele pakka.
Problemet var dessverre bare det at jeg var tjukk, og en mann som ham kunne aldri være sammen med en så usunn og tjukk dame som meg. Så reiste han seg opp, kastet til meg en potetgullpose og dro derifra.
Julia Roberts møtte tysk pornoindustri som igjen møter kritiske samfunnsrøster der, altså.
Hurra for ulikheten
Etter denne noe bedritne sexhistorien fulgte en naturlig skepsis til enhver som har ymtet frempå med et kompliment, men også et engasjement for å fremme et mer kroppspositivistisk syn.
Hvem legger føringene for at tjukke kvinner ikke skal ha et godt og rikt sexliv med en mann noen kan mene er for pene for dem? Og hvorfor skal en mann skamme seg for kvinnetypen han liker? Hvem har sagt at tjukk er styggere enn tynn? Eller at en type tynn er for tynn? At kort er søtere enn å være lang?
Hvorfor legger vi alle disse føringene på kroppen, som jo er noe av det flotteste og mest naturlige vi har?
Det finnes ikke fasitsvar på den perfekte kroppen. Heldigvis. Vi er alle ulike og har ulike preferanser på hva vi synes er flott, og godt er det.
Sist jeg hadde denne diskusjonen med andre trakk de frem en flott idrettskvinne hvis navn ikke skal nevnes, og la ut at min kropp var mye flottere fordi jeg «hadde noe å ta i», og «hvem vil vel ha et pinnedyr», and so on. Det triste er at dette skjer hele tiden. Folk tror de gir meg et kompliment ved å rakke ned på andres kropp og utseende.
Det de ikke skjønner er at ved å fremme et ideal, eller å si at «dette er riktig!» sier de automatisk at andres kropp er feil.
Gi faen i kroppsidealer
Vi kan diskutere oss blå om den helsemessige gevinsten av både det ene og det andre, men det er jeg ikke interessert i.
Det er sikkert ignorant av meg å måle lykke fremfor kilo, men jeg mener av hele mitt hjerte det er viktigere å være glad i seg selv, elske livet og se muligheter fremfor begrensninger i egen kropp, det være seg tjukk eller tynn, funksjonsfrisk eller funksjonshemmet.
Jeg har selv telt kalorier, jogget midt på natten, stukket fingeren i halsen, og sammenlignet meg med damer jeg aldri har kunnet bli – ikke engang med et ubegrenset budsjett og verdens beste kirurger.
Photoshoppet ideal
Vi lever i et samfunn der det er verre å være tjukk enn slem. Vi lever i et samfunn der idealet er Photoshop. Vi lever i et samfunn der barn ned i 12 års alderen er deprimerte fordi de ikke er flinke eller pene nok. Vi lever i et samfunn der det er rom for alle, men hvor du likevel blir et utskudd dersom du ikke fyller malen.
For å slenge dritt om andres kropp er aldri greit.
Jeg synes vi alle skal gi en lang faen i alt som heter kroppsidealer og heller si: Ja til kropp. Ja til mangfold. Og ja til kroppspositivisme.
Selv skal jeg begynne med å si til speilet at jeg er pen. I fullfigur.
Vil du lese flere slike saker? Følg Kvinneguiden på Facebook.