Her er tipsene som får det til å gå rundt etter ferien

Etter å ha levd i sus og dus i ferien, kommer mange av oss hjem til en hverdag som krever litt mer sparsommelighet.

- Det å komme hjem fra ferie med slunken lommebok, gir deg en gyllen mulighet til å sette opp det budsjettet du har utsatt utallige ganger, sier forbrukerøkonom i DNB Silje Sandmæl.

For når både lommeboken og kontoen er nesten tom, og uoverskuelig lenge til neste lønning, er det ikke alltid rom for luksus som kjøpekaffe på vei til jobben og lunsj fra kantina.

Sett opp budsjett

Ifølge en ny undersøkelse gjennomført av Respons Analyse for DNB er nordmenn dårligst i Europa til å sette opp budsjett i privat økonomuien.

- Uten budsjett bruker du penger i blinde. Det er ikke nødvendigvis noe galt med det, så lenge det går rundt, men jeg tror langt flere kunne brukt pengene sine mer fornuftig med en bedre oversikt, sier hun.

Innførte kjøpestopp

At det er lett å bruke mer penger enn vi  trenger, har Irina Lee fått erfare. Hun innførte selv kjøpestopp for seg og familien i to år, og skrev boken ”Shoppingfri” om sine erfaringer.

Lee mener at alle kan ha godt av å ta seg en pause fra shoppingen.

- For meg var ikke dette et prosjekt for å spare penger, men resultatet ble at familien fikk mye mer å rutte med. Kjøpestopp kan derfor absolutt sies å være et effektivt sparetiltak, sier hun.

Familien fikk denne perioden forbud mot alle materielle innkjøp, mens opplevelser som kinoturer og restaurantbesøk var lov.

Ønsker du å spare mer, er det imidlertid mulig å også knipe inn på disse utgiftene en periode.

Mistet lysten

- En konsekvens av kjøpestoppen var for meg at jeg mistet noe av lysten til impulsshopping. Jeg har derimot hengt opp en ønskeliste på kjøleskapet der jeg skriver ned det jeg ønsker meg til en hver tid, sier Lee.

Regelen er at en ting skal stå på ønskelisten en god stund før hun går og kjøper det, og aller helst skal hun vente og ønske seg det til jul eller bursdagen sin.

- Det har gjort meg mer bevisst på om jeg bare har lyst på de nye joggeskoene jeg skrev på listen, eller om jeg faktisk trenger det, sier hun.

Hun mener både barn og voksne har godt av å måtte ønske seg ting en stund.

- Mange av oss har i dag så mye at vi ikke vet hva vi skal ønske oss, og når vi har det slik, vet vi heller ikke hvordan det er å kjenne på gleden over å få noe man har hatt lyst på lenge, sier hun.

Skrell bort kostnadene

En konsekvens av kjøpestopp er at du ser hvor mye penger som går bort i unødvendige småkjøp. En annen undersøkelse, gjennomført av Ipsos MMI, viser ifølge Sandmæl at mange av oss har ganske liten kontroll på økonomien vår.

- Over halvparten sier at de ikke vet hva vi bruker pengene våre på, 30 prosent vet ikke hvor mye penger de bruker på mat i måneden, 28 prosent sier de ikke har kontroll over mindre kjøp i kiosker og kafeer og 21 prosent vet ikke hvor mye de bruker på klær og sko i måneden, sier forbrukerøkonomen.

Sandmæl mener vi har større sparepotensial enn vi tror, og at vi har aller mest å hente inn på mat og småkjøp.

- Fire av ti sier nemlig at de kan bruke mindre på mat og nærmere tre av ti kan kutte ned på småkjøp i kiosker og kafeer, sier Sandmæl.

For å redde økonomien etter ferien, eller sørge for å komme på riktig kjøl resten av året,er det altså ifølge Sandmæl nødvendig å gå over gamle, økonomiske synder og lage budsjett.

- Dette er kanskje enklere enn du tror. Mange har god oversikt og en budsjettfunksjon i nettbanken allerede, sier hun.

I likhet med henne mener også forbrukerøkonom Elin Reitan i Nordea at man enkelt kan forbedre sin økonomiske situasjon etter ferien ved å skrelle bort en del unødvendige kostnader.

Hun tror de fleste av oss bruker mye penger på ting vi strengt tatt ikke trenger, og at vi ved å fjerne disse kostnadene en periode, lettere vil komme på fote igjen økonomisk.

Prioriter riktig

- Sliter du med å møte dine økonomisk forpliktelser etter ferien er det også viktig å prioritere riktig, sier Reitan.

Sørg for å betale det som er viktigst først, slik som boliglån og regninger fra staten.

- Kontakt så de kreditorene du ikke kan innfri regningene til ved forfall og be om utsettelse. Mange synes dette er vanskelig, men du er ikke alene om å gjøre dette, sier hun.

Her er de beste rådene for å komme på føttene igjen økonomisk etter ferien:

1. Planlegg handlingen

Ikke handle bare på impuls.

- Et av mine beste sparetips er noe så enkelt som å planlegge matinnkjøpene og storhandle en gang i uken. Dette er et gjengangertips, men får du en litt bedre rutine, kan du spare flere tusen i måneden. Og det umiddelbart, sier forbrukerøkonom Elin Reitan i Nordea.

Hun legger til at du samtidig sparer miljøet, som lider stort av at vi kaster så mye mat.

Det er forbrukerøkonom og programleder i Luksusfellen på TV3, Silje Sandmæl, enig i.

Hun tror årsaken til at vi har minst oversikt over matinnkjøp, er at mat er noe vi må ha. Mange handler ofte og gjerne uten mål og mening.

- Når magen rumler, havner det gjerne mye du kanskje ikke trenger, eller allerede har, i handlekurven. Planlegging er nøkkelen her, sier hun.

Selv lager Sandmæl en matplan med familien hver uke, og da bestemmer de hva de skal spise hver dag.

- Så storhandler jeg en gang i uken. Ved å gjøre dette sparer du ikke bare mye penger, men også tid og miljø. Til sammen kaster norske forbrukere hele 231 000 tonn mat i året, og dette tilsvarer mat for hele 12 milliarder kroner, sier hun.

2. Innfør kjøpestopp en periode

Nekt deg selv å kjøpe alt du egentlig vil.

- Det å kutte ned på innkjøpene er egentlig ikke vanskelig. Det gjelder bare å unngå fristelsene ved å ikke gå inn i de butikkene der du vet du ofte bruker mye penger. I min kjøpefrie periode leste jeg jo heller ikke dameblader, og derfor ble jeg heller ikke så bevisst alle fristelsene, sier Irina Lee, forfatteren bak boka  ”Shoppingfri”.

For å finne ut hvor mye du kan spare på dette tiltaket, kan du rett og slett gå inn på nettbanken din.

Sjekk hvor mye du brukte i de ulike butikkene de siste månedene, så regner du sammen hvor mye de materielle innkjøpene har kostet deg.

- For meg utgjorde det 50 000 kroner i året, sier Lee.

3. Arranger byttekvelder

Finn drømmeplagget ditt i vennenes skap.

- Det å arrangere en byttekveld er helt gratis. Bruk de siste dagene av ferien til å se gjennom skap og skuffer, og finn frem de plaggene du ikke bruker. Kanskje har du også rasket med deg en del fra ferie som du aldri kommer til å ha på deg igjen, sier forfatteren av boka "Shoppingfri", Irina Lee.

Slik har garantert venninner, kollegaer, søstre og naboer det også, og kanskje har de noe i sine skap som du ville hatt stor glede av å eie.

- Da får du en fresh start på høsten og får fornyet deg uten å bruke en krone. Samtidig blir du kvitt ting som tar opp plass i egne skap, sier hun.

4. Finn gratis alternativer

Det er ikke alt som trenger å koste penger.

Du må ikke bruke mye penger for å ha det moro.

- Det er ikke nødvendigvis det som koster mye penger som er mest gøy. Det finnes tvert i mot mye god underholdning og mange flotte aktiviteter og opplevelser som er helt gratis, sier forfatter Irinia Lee.

Ta for eksempel en tur på biblioteket og forsøk ellers å bli bevisst de muligheten som faktisk finnes i nærmiljøet.

5. Si opp abonnementer

Du betaler mange regninger du ikke behøver.

- I dagens nye mediehverdag, med Netflix, HBO og digital avis- og magasinabonnement, tar abonnementer et stadig større jafs av budsjettet. Terskelen for å gå inn på et abonnement er lav, men terskelen for å avslutte er høy, sier forbrukerøkonom Elin Reitan i Nordea.

Hun mener dette er noe av forklaringen på at mange er støttemedlemmer på treningssentre eller mottar bøker i posten hver måned, som de aldri leser.

- Gå gjennom økonomien din og barber bort de utgiftene du ikke trenger, er rådet fra forbrukerøkonomen.

Du sparer for eksempel fra 79 kroner per måned ved å droppe Netflix og 65 kroner i måneden ved å si opp abonnementet på VG+.

6. Slutt å røyke og snuse

Helse- og økonomigevinst i ett.

- En undersøkelse Nordea gjennomførte i 2012 viser at nordmenn, og spesielt unge, bruker store summer på tobakksprodukter. I snitt bruker unge mellom 18 og 25 år i underkant av 16 000 kroner i året på dette, sier forbrukerøkonom Elin Reitan i Nordea.

Røyker eller snuser du kan du altså spare mye på å kutte denne dårlige uvanen.

7. Dropp kaféturen eller turen på byen

Kaffe og alkohol ute? Pengene forsvinner raskt.

Undersøkelser viser at alkohol på utesteder spiser mye av folks budsjett.

- Det samme gjelder taxi, mat på farten og den daglige kaffebar-latten, sier Elin Reitan, forbrukerøkonom i Nordea.

18-25-åringene brukte i snitt nesten 13 000 kroner i året på øl og vin på utesteder.

Mye av det gjennomsnittlige taxibudsjettet på 9 516 kroner i året, forsvant nok i samme slengen.

Spanderer du på deg en kaffe latte til 40 kroner hver arbeidsdag, vil du for eksempel spare 200 kroner i uken.

8. Bytt forsikringsselskap

Feil forsikring kan flå deg for penger.

Har du sjekket om du kan få billigere forsikring enn du har i dag?

- Mange kan spare flere tusen i året på å bytte forsikringsselskap, sier forbrukerøkonom Silje Sandmæl.

Sjekk også leverandørene dine av for eksempel strøm, internett og telefon. Det kan være mye penger å spare på å bytte.

9. Lær deg å prute og gå på salg

Det er faktisk lov å prute. Også i Norge.

Betaler du gladelig den prisen som står på prislappen eller forhandler du litt når du shopper?

- Det kan være penger å spare på å prute. For øvrig er det smart å være bevisst på å kjøpe ting når de er på salg, sier forbrukerøkonom og programleder Silje Sandmæl.

10. Kutt ut noen TV-kanaler

Trenger du egentlig alle kanalene du har tilgang til?

Det er penger å spare på å droppe noen av kanalene du uansett aldri ser på.

- Tenk gjennom om du trenger alle TV-kanalene dine, sier Silje Sandmæl, forbrukerøkonom i DnB.

Er du som de fleste andre, har du mange kanaler du aldri ser på.

Kanskje kan du spare penger på å velge en annen kanalpakke, og det helt uten at du merker noe til det.

Ved å bytte fra den dyreste til billigste kanalpakken for parabol hos Viasat, kan du for eksempel spare 379 kroner i måneden.

Denne saken ble første gang publisert 11/08 2015, og sist oppdatert 30/04 2017.