Mat har blitt en prestasjon, og prestasjon skaper stress
- Det er ingen krise hvis pastaen ikke er av fullkorn og gulrøttene ikke er økologiske. En gang i blant er det til og med lov å spise pølser.

De som er stresset tror kanskje ikke det er så synlig for andre, men det er det. Du merker det på tempoet på skrittene, hører det på sukkene, bevegelsene er bråere, og pannen mer rynkete.
Når du er smittet mister du tålmodigheten, og jammen tror jeg smaksløkene svikter også. Eller kanskje er det bare det at maten svelges så fort at du ikke rekker å kjenne etter på smaken. Før måtte du ha matro når du spiste, har jeg hørt. Det var i gamle dager, på den tiden da barna måtte holde munnen lukket og albuene under bordkanten.
Feil fokus
Jeg har ikke så stor tro på det der med albuene, eller å være så stille for den saks skyld. Men jeg liker ideen om matro, selv om jeg nok legger noe annet i ordet.
Skal jeg prøve å forklare hva jeg mener med matro, må jeg først forklare hva jeg mener med ro. Jeg tenker ikke på ro som stillhet, for jeg kan oppleve perfekt ro på en høylytt konsert. Heller ikke som stillstand, for jeg har sjelden mer ro i meg enn når jeg danser eller løper.
Jeg tenker på ro som det motsatte av uro, kaos, forvirring og stress. En behagelig tilstand hvor du har plass i hodet til å ta inn opplevelser og inntrykk. Hvor du har tid og kapasitet til å oppleve. Dermed må matro bety at vi kan ta inn opplevelsen av mat, ikke sant?
Smittende stress
Etter mye skriverier om den tidsslukende teknologien, har det nå blitt greit å slå av telefonen ved bordet. Det er ok å kreve at barna legger bort sine telefoner også. I tillegg er det greit å la barna spise det de vil ha, og ikke tvinge dem til å sitte ved bordet til midnatt hvis de ikke spiser fisken sin.
Men så er det det usynlige stresset. Eller, det vi tror er usynlig, men som smitter likevel. Bekymringene for minstejenta som spiser for lite og tenåringen som sier for lite. Irritasjon over mannen som ikke verdsetter jobben det er å lage næringsrik mat fra bunnen av. Angsten for kiloene. Trangen til å være like god som kollegaen som lager spaghetti av squash - og brownies av dadler. For mat har blitt en prestasjon. Og prestasjon skaper stress, eller uro om du vil. Mat-uro.
Godt nok
For noen sniker mat-uroen seg fram bare ved tanken på mat. Den er der når vi handler, planlegger og prøver å sove. For det er jo så mange som presterer så bra. De diskuterer meltyper på jobben, sender fargerike matbokser med barna på skolen og poster jevnlig nye oppskrifter på sunnhetsbloggen. Og så glemmer vi at det er lov å ikke være best i alt, - slik vi prøver å fortelle barna våre.
Det er lov å ikke få toppkarakter på alle prøver, det er lov å ikke ha dyre klær, det er lov å ha en dårlig dag, og vet du hva? Det er faktisk lov å bruke halvfabrikat også. Det er ingen krise hvis pastaen ikke er av fullkorn og gulrøttene ikke er økologiske. En gang i blant er det til og med lov å spise pølser.
Vi strever for mye
Ikke misforstå. Et bevisst kosthold er nyttig. Men det kan være lurt å også være bevisst på hvorfor vi velger det. Og at vi velger det. Gjør vi det for oss selv seg og familien, eller for noen andre? Følger vi gode råd, eller trender? Er det lystbetont, eller strever vi for å være gode nok? Er det noe vi velger å prioritere over andre ting?
For ingen av oss kan prioritere alt like høyt alltid. Heldigvis er det slik at bevisste, aktive valg er mye mindre stressende å forholde seg til enn de valgene vi ikke tar stilling til. Så bare ved å stille deg disse spørsmålene, og tenke litt over hvorfor du gjør det du gjør, kan faktisk mat-uroen minskes.
Fokuser på nytelse
Selvsagt er det ikke bare bekymringer om mat som gjør oss stresset. Livene, hodene og kroppene våre er full av den fra før. Når var sist du virkelig kjente etter på smak og konsistens og nøt maten? Var det på den fancy restauranten forrige uke, eller på julaften kanskje? Jeg lurer på om det er slik at matro har blitt reservert for finere anledninger, gjerne med Chablis og sjøutsikt til. Hvis det er sånn, så er vi ikke bedre enn før i tiden, da matro var kun for de voksne.
Så jeg vil slå et slag for å ta matroen tilbake. På vår egen måte. Velg å oppleve maten. Nyte den. Og skal jeg fortelle deg en hemmelighet?
Matro smitter også.