«Antisupermammas» triks for å få barna til å spise det samme som deg

Se for deg følgende scenario:

Den ene ungen din nekter plent å spise det du serverer, den andre kaster maten veggimellom. Fem frukt og grønnsaker om dagen, har i dag bare blitt til to. Og om en halvtime skal eldstemann på fotballtrening. Du prøver intenst å motstå fristelsen til å slenge en ferdigpizza i ovnen.

En velkjent hverdagssituasjon for mange med små barn.

Det finnes ingen trylleformel som gjør familiemåltidene til en umiddelbar suksess. Noen enkle grep kan likevel lette på trykket - og gi deg og dine mer matro.

Senk skuldrene!

- Undersøkelser viser at frokosten ikke er så viktig å spise sammen. Middagen derimot, blir ansett for å være dagens viktigste måltid. Den er familiens samlingspunkt, og er en arena for sosialisering og oppdragelse. Middagen gir rom for kvalitetstid og de gode samtalene, forklarer måltidsforsker Annechen Bahr Bugge ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO.

Da hun på 90-tallet begynte å forske på småbarnsfamilier og deres matvaner, var det med utgangspunkt i påstanden om at de var så travle at de ikke hadde tid til ordentlige måltider. Men empiriske studier viste at dette ikke stemte.

- Barnefamilier er opptatt av gode og sunne måltider, og setter gjerne av tid og penger til det. Våre undersøkelser viser at idealet er mest mulig hjemmelaget med friske råvarer og et variert kosthold, slik som helsemyndighetene anbefaler, forteller Bahr Bugge.

Måltidsforskeren kan imidlertid røpe at det er forskjell mellom tanke og handling. Hverdagen for de fleste består av en mellomting, at vi kjøper noe ferdig som vi trikser og mikser med, og tilsetter litt råvarer. Barnefamilier spiser mindre fisk enn folk i parforhold uten barn, og de færreste spiser nok grønnsaker.

- Ta deg av og til en «SMS» i hverdagen - Slurv Med Stil!, oppfordrer trebarnsmor, forfatter og «Antisupermamma» Kristine Storli Henningsen.

- Vi er så opptatt av å gjøre oss flid med alt, men det finnes både enkle og sunne løsninger. Du trenger ikke ha dårlig samvittighet om ikke alt er laget fra bunnen av, mener hun.

Begrepet «Antisupermamma» ble til da hun som nybakt mor ikke fikk til å amme, og følte hun ikke klarte å leve opp til sine egne, høye forventninger, og de krav samfunnet rundt har til mammarollen. Da hun fikk barn nummer to, begynte hun å blogge om at alt ikke trenger å være så perfekt. Responsen var overveldende. I dag er hun mamma til tre gutter på 6, 8 og 10 år.

- Det er ekstremt lett å tenke på alt du skulle ha gjort. Fokuser heller på det du faktisk får til. Har du for eksempel lagd to fiskemiddager denne uken, men ikke bakt brød som du hadde planer om, vær stolt av de to middagene, tipser Storli Henningsen.

 

Klikk deg videre for å få med deg resten av tipsene!

Senk forventningene til det perfekte måltidet!

- Kan være slitsomt

Med tre tette barn innrømmer «Antisupermamma» gjerne at måltidene til tider kunne være ganske slitsomme, og slettes ikke alltid noen suksess.

- Det var ikke lett å få kost seg med maten, når grøten ble slengt i veggen. Nå som barna er litt større har måltidene blitt bedre og bedre. Men så har vi også jobbet mye for å få det til, understreker Storli Henningsen.

Hun sitter med opptil flere gode tips til småbarnsfamilier oppi ermet.

- Spis en mini-middag sammen med barna, og lag heller en deilig biffmiddag når ungene er i seng. Kanskje med et glass rødvin til, anbefaler trebarnsmoren.

- Jeg har også lært meg å tenke at «i dag ble ikke måltidet helt ok, sånn er det. Vi er bare mennesker». Ta heller vare på de stundene hvor dere sitter lenge ved bordet, skravler og har det hyggelig sammen. Da spiser ungene mer også. Jeg kapsler inn slike stunder, forteller Storli Henningsen.

Et annet grep familien har gjort, er å spise middag sent.

- For oftere å lykkes med et hyggelig måltid, spiser vi ganske sent. Vi tar det når ungene er ferdig med ettermiddagsaktivitetene, og spiser heller noen brødskiver først. Da unngår vi stresset med å rekke middag før vi skal videre.

 

Finn balansegangen!

Vi begynner å bli besatt av sunnhet.

- Vi ser en endring i folks matvaner, og vi har blitt helt besatt av å spise sunt - på godt og vondt. Over halvparten av 8-11-åringer mener det er svært eller ganske viktig å ha en sunn og slank kropp. Listen av nei-mat blir bare lengre og lengre, og vi får stadig mer dårlig samvittighet, bekymringer og angst for å spise feil mat, forklarer Bahr Bugge.

- Alt kan være farlig. Fra soyaprodukter til oppdrettsfisk og sprøytemidler i grønnsaker. Vi er også opptatt av å ikke spise for mye ferdigprodusert mat, og vi er særlig opptatt av hva barna våre får i seg, mener måltidsforskeren.

Hun understreker likevel at å være opptatt av sunnhet og helse også er en bra ting.

- Det er ikke bare negativt å være opptatt av å velge rett. Blant annet ser vi en nedgang i sukkerinntaket blant barn, som er svært positivt. Utfordringen ligger først og fremst i å finne balansegangen, mener Bahr Bugge.

«Antisupermamma» er enig, og mener at vi nesten sitter på for mye info om sunnhet. Noe som ofte er vanskelig å gjennomføre i en travel hverdag.

- Det har oppstått et mathysteri som skaper ganske mye dårlig samvittighet. Sukker og ferdigmat er ikke livsfarlig, selv om det er bra å skjære ned på det, mener Storli Henningsen.

Spis samme mat!

Et lite triks som kan få barna til å spise det samme som deg.

- Det er en negativ utvikling at spisesteder og butikker i stadig økende grad selger egen mat til barn. Argumentasjonen om at barn ikke tåler sterkt krydret og fremmedartet mat, viser seg å ikke holde mål. Taco er jo nettopp det, og er mange barnefamiliers favoritt. Barn som må ha egen mat, blir også kresne, mener måltidsforskeren.

Hun understreker at hun da ikke sikter til barn med spesielle hensyn og behov, slik som alvorlige allergier, som man selvsagt skal ta på alvor.

- Foreldre gir ofte uttrykk for at de velger å servere mat de vet barna liker, for å unngå konflikt og uro under måltidet. Å servere barn pizza, pannekaker og pasta for å være grei er en feilslått taktikk, og ikke veien å gå. Jeg har tro på å gjøre aktive valg. Å velge bort barnemenyene er en god start, anbefaler Bahr Bugge.

Hun får støtte av «Antisupermamma» som mener at så lenge du ikke serverer sære ting som for eksempel østers, er det ingen grunn til at ikke barna kan spise den samme maten som de voksne.

- Men jeg stresser ikke med at de trenger å spise alt som blir servert til hvert måltid. Jeg synes det er helt greit om de til et måltid bare spiser torsk, til et annet bare gulrot. Dette jevner seg ut, og det er ingen norske barn som dør av feilernæring, mener Storli Henningsen.

Hun har også innført et annet triks rundt middagsbordet, som hun har snappet opp av en god venninne.

- Jeg lar de velge seg ut én ting hver som de slipper å spise. Noen liker kanskje ikke brokkoli så godt, en annen ikke poteter. Da skal de få slippe å spise akkurat det, sier hun.

Både måltidsforskeren og trebarnsmoren er enige om at barna gjerne må være med på å lage maten selv. Spesielt når de blir litt eldre. Dette kan være med på å skape en nysgjerrighet og interesse for mat.

- Middagskassene som blir levert på døra har blitt veldig populære, og ungene synes ofte de er spennende. Det er også en god mulighet for barn til å bidra med å lage mat selv, og en gylden anledning til å eksponere barn for nye smaker, oppfordrer Bahr Bugge.

- Men selv her har det vært snakk om å innføre egne barnemenyer. Da forsvinner litt av poenget, synes forskeren.

Snakk positivt om maten!

- Det handler om hvilke signaler du sender ut.

- Det er mye fokus på alt vi ikke tåler. Små barn vet i dag godt hva både karbohydrater og gluten er. For mye prat om alt vi ikke tåler kan skape angst, og veldig mye av maten blir både farlig og usunn. Husk at vi voksne er ansvarlige for temaet rundt matbordet, oppfordrer Bahr Bugge.

- Jeg husker en gang vi hadde nabojenta på 8-9 år på besøk, og jeg sa at sønnen vår fikk spise opp potetene før han gikk fra bordet. Da så hun forskrekket på oss og sa: Spiser han poteter? Hun hadde fått med seg at karbohydrater var noe av det verste du kunne få i deg, og hjemme hos dem spiste faren nesten bare egg og bacon, forteller hun.

Måltidsforskeren legger til at det ikke er noe bedre med mammaer som bare juicer og detoxer seg. Det handler om hva slags signaler du sender ut.

- Til og med barn blir satt på dietter, og har med seg egen spesialmat i barnehagen. Foreldre bør tenke mer på det sosiale aspektet ved å spise sammen, og viktigheten av å spise den samme maten. Til og med frukt og grønt mener noen at vi skal være forsiktige med, siden det kan føre til at barnet ditt promper mer. Og hvor farlig er det egentlig med det lille kakestykket? undres Bahr Bugge.

Hjemme hos Storli Henningsen er det også et bevisst fokus rundt dette med hvordan de snakker om maten.

- Jeg pleier å snakke med barna om dette med sukker. I stedet for å vinkle det mot sukker, pleier jeg å si at det handler om å være snill mot kroppen. Kroppen vet ikke alltid hva som er best for den. Litt sukker innimellom er greit, men for mye gjør deg slapp og lat, forteller hun.

Barna hennes spør også om hva som er sunn og usunn mat, hva de blir sterke av og ikke. Da pleier hun å svare dem på det, og si at fisk, brokkoli og så videre, er sunn mat.

- Når de spør om de blir sunne og sterke av pannekaker, sier vi nei. Men det er helt greit innimellom. Det handler om en balanse mellom å kose seg, og ikke kose seg så mye at man blir syk, avslutter «Antisupermamma» Kristine.

Denne saken ble første gang publisert 09/06 2016, og sist oppdatert 29/04 2017.