superspredere
Derfor kan noen mennesker spre mye mer smitte enn andre
Du kan være en superspreder av virus uten å vite det.
Superspredere og superspredning-hendelser har helt fra starten av hatt en sentral rolle i spredningen av koronaviruset.
Den siste tiden har en menighet i Lyngdal, utbruddet på utestedet Gamla i Oslo og til og med utbruddet i Det Hvite Hus i USA vært eksempler på supersprednings-hendelser.
Slike hendelser er blitt viktigere for å forstå hvordan Covid-19-viruset sprer seg.
Les også: Bryllupet som ble et korona-mareritt og flere andre supersprednings-hendelser
Smitter eksplosivt
Forskning kan tyde på at koronaviruset ikke sprer seg jevnt blant befolkningen, men sprer seg i ekstreme topper, såkalt «alt eller ingenting»-mønster skriver nyhetsbyrået AFP.
Ulike studier indikerer at flertallet av mennesker med Covid-19 ikke sprer det videre til mange, men at når smitte først finner sted, kan det skje eksplosivt og føre til et stort utbrudd.
– Viruset kan smitte 10, 20, 50, eller til og med enda flere mennesker, uttaler Benjamin Althouse som er forsker ved Institute for Disease Modeling i Washington ifølge AFP.
Dette stemmer godt med den såkalte 80/20-regelen innenfor epidemiologi, som sier at 80 prosent av smittetilfellene stammer fra 20 prosent av de smittede.
– Som å kaste en fyrstikk
Althouse sier imidlertid at koronaviruset kan være enda mer ekstremt og at 90 prosent av tilfellene stammer fra 10 prosent av den smittede befolkningen.
– Denne smitten er som å legge en fyrstikk på tørr opptenningsved. Du kan kaste én fyrstikk som ikke antenner, men så kaster du én til, og det flammer opp, sier han.
– Overført til Covid-19 innebærer det at sykdommen har vanskelig for å etablere seg på nye steder, men når den først gjør det, kan det spre seg både raskt og bredt.
Epidemiolog ved Verdens Helseorganisasjon (WHO), Maria Van Kerkhove, twitret i oktober at superspredning er et typisk kjennetegn ved koronaviruser.
Les også: Koronaviruset kan spre seg fem meter gjennom luften
Forklaringen ligger i dråpene
Men hvorfor kan én person smitte flere titalls «over natta», mens andre kan ha viruset uten å smitte noen i det hele tatt?
Forklaringen er at noen av oss produserer langt mer dråper enn andre og dermed også blir langt mer smittsomme enn andre.
– Dette med såkalte «superspredere» er et kjent fenomen for luftveisinfeksjoner generelt og ikke noe som er spesielt for covid-19. Vi vet at det er store individuelle forskjeller med hensyn til dråpedannelse, skriver seniorrådgiver Solveig Jore i Folkehelseinstituttet til Klikk.no.
– Det vil si at det er individer som av ukjente grunner produserer mer dråper enn andre (10-100 ganger mer) og dermed kan fungere som såkalte «super-spredere» av luftveisinfeksjoner, sier hun.
Man vet at Covid-19-viruset kan spre seg effektivt i et dårlig ventilert rom med mye mennesker samlet, særlig der mennesker snakker, roper eller synger.
Også smittede uten symptomer kan spre smitte i stor skala på denne måten.
– Graden av dråpedannelse og lengden dråpene bærer vil i tillegg være avhengig av helsestatus og aktivitet. Personer som hoster og nyser sprer mer dråper enn ved normal pust, og aktiviteter som roping og synging kan generere mer dråpedannelse og samtidig øke avstanden som dråpene kan bevege seg, forklarer Jore ved FHI.
Les også: Husker du da korona var en øl og enmetern var et stupebrett?
- Superspredere har også en betydelig innvirkning på smittespredning for bla influensa, meslinger, ebola etc og det er flere publiserte studier som også viser at det samme kan være tilfelle for covid-19.
- FHI skriver følgende om superspredere i sin nylig oppdaterte informasjon om Smittemåte for SARS-CoV-2-viruset: «Flere studier tyder på at 10–30 prosent av smittede kan stå for cirka 80 prosent av smitten, og disse omtales ofte som superspredere.
- Superspredningstilfeller kan oppstå i situasjoner der mange har oppholdt seg sammen med en eller flere smittsomme personer over lengre tid, ofte innendørs i rom med begrenset areal.
- Begrenset luftvolum og -sirkulasjon øker konsentrasjonen av virusholdige dråper/partikler, i tillegg til dårlig ventilasjon med sjelden luftutskifting i rommet. I tillegg har den/de smittsomme gjerne vært i starten av sin sykdomsfase, da det er høyest virusmengde i dagene rundt symptomstart»
- – Hvor stor del av smittespredningen det utgjør hefter det usikkerhet om og andel varierer litt fra studie til studie og er ikke nødvendigvis helt overførbart til norske forhold, understreker Jore i FHI.
Kilder: Seniorrådgiver Solveig Jore i FHI og FHI.nos faktaside om koronaviruset
Stenger ned for å hindre superspredning
Hvorfor noen mennesker produserer og sprer mer dråper enn andre vet man ikke, og en superspreder vil ikke kunne vite at man er nettopp det.
Det er en viktig årsak til at helsemyndighetene har blitt nødt til å innføre restriksjoner på hvor mange mennesker som kan møtes.
– Det som imidlertid er viktig er at man begrenser muligheten for at disse supersprederhendelsene kan skje og det er dette man prøver å forhindre ved å ha strenge restriksjoner på hvor mange som kan møtes i ulike settinger eller arrangementer; ved å tillate for eksempel inntil 10 eller 50 å møtes så reduserer man blant annet sjansen for at slike masse-smitte hendelser kan skje, fastslår Jore.
Bruk av ansiktsmasker, sosial distansering og å begrense antallet kontakter vil også minske sannsynligheten for superspredningshendelser.
– Det er stor forskjell mellom individer. Jeg kan ha én million ganger mer virus i nesen min enn deg, men hvis jeg er eneboer kan jeg ikke smitte noen, påpeker Benjamin Althouse.
