Gjenskaper proteinet i viruset

Slik virker vaksinen

Såkalte mRNA-vaksiner kommer med en «instruksjon» for viruset, slik at immunforsvaret kan forberede cellene på å produsere beskyttende antistoffer.

Foto: foto: zeljko lukunic/pixsell
Sist oppdatert

En rekke av de mest lovende vaksinene mot koronaviruset er såkalte mRNA-vaksiner. Både Pfizer og Moderna har kommet opp med denne typen vaksiner, og også tyske CureVac og britiske Imperial College London jobber på dette sporet.

Fordelen med disse vaksinene er at de potensielt er raskere å utvikle og produsere enn andre typer vaksiner, og de vil mest sannsynlig ikke skape uønskede reaksjoner fra immunforsvaret.

Antistoffer

RNA (ribonukleinsyre) er molekyler i kroppen som lager proteiner av aminosyrer, etter DNA-ets oppskrift. En liten del av RNA-et heter mRNA – eller budbringer-RNA, som inneholder den genetiske informasjonen til cellene som skal lage proteinet. Det er dette forskere utnytter når de lager de såkalte mRNA-vaksinene.

Ved å kopiere proteinet på utsiden av koronaviruset – de såkalte pigg-proteinene – lager forskerne små lipid-dråper (ufarlige fett- eller fettlignende dråper) utstyrt med denne genetiske informasjonen, og slipper dem inn i kroppen.

Her vil T-drepercellene, en av de viktigste delene av vårt immunforsvar, gjenkjenne disse virale proteinene og begynne å produsere beskyttende antistoffer. Når nok antistoffer binder seg til et virus, eller i dette tilfellet protein-kopien, vil det ikke kunne komme inn i kroppens celler for å replikere.

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 63 2020

Denne saken ble første gang publisert 27/11 2020, og sist oppdatert 01/12 2020.

Les også