Hverdagen med COVID-19
– Vi nordmenn har vært vant med velstand, men nå må vi forberede oss på noe helt annet
Selv om det er mye alvor rundt koronapandemien, finnes det også oppløftende aspekter som kan virke positivt i hverdagen.
Det skrives mye negativt om koronasituasjonen vi alle er i for øyeblikket. Mange registrerer seg blant annet som arbeidsledige, konkurs, og så er det ikke minst dødstallene og de alvorlig syke.
Men selv om det kan være vanskelig å forestille seg det, er det positive erfaringer og observasjoner som kan komme ut av krisesituasjonen også.
Vi må forberede oss på noe helt annet
Lege og forfatter av boken Kunsten å finne ro, Audun Myskja, sier at vi alle nå får en nødbrems, etter en periode med økonomisk vekst og tempoøkning det er lett å ta som en selvfølge.
– Vi nordmenn har vært vant med velstand, og må nå forberede oss på noe helt annet. Vi går inn i en fase hvor vi må se på prioriteringene våre, og hvordan vi egentlig lever livene våre, sier Myskja.
Legen sier at det vil hjelpe å lære seg å forstå stressystemet i kroppen, og å “nullstille” seg, som vil gjøre det lettere å finne roen i disse tider.
– Roen må vi finne tilbake til på en ny måte, og vi må finne ut hva som er viktig i livene våre. Koronakrisen er en stopp, i utgangspunktet ufrivillig. Men det gir oss muligheten til å stille oss de grunnleggende spørsmålene – for eksempel, hva bruker jeg tida mi og livet mitt til, hva er mine prioriteringer, sier Myskja.
Å finne ro vil styrke immunforsvaret
Han sier det er viktig å jobbe med å finne ro i denne tiden, så ikke stressystemet blir overbelastet. Og det vil hjelpe å styrke immunforsvaret – ettersom mye forskning har vist at langvarig negativt stress svekker vår immunitet.
– Denne pausesituasjonen kan hjelpe mange mennesker å trene seg opp i stressmestring. Vi er i denne situasjonen enten vi vil eller ikke. Det kan hjelpe oss til å finne strategier. Den som klarer å holde roen er den som redder situasjonen i krisesituasjoner. Travle familier kan ha muligheten til å finne tilbake til kjerneaktiviteter og til hverandre, sier Myskja.
De som nå er permittert uten lønn vil mest sannsynlig kjenne mer på stresset. Hva kan de gjøre for å roe sinnet?
– Jeg kan ikke gjøre noe med den objektive situasjonen, der jeg selv er rammet og mange andre mye verre enn meg. Det som står i min makt er å jobbe med å velge min måte å håndtere det på, at vi ikke blir kastet rundt i negative tankesirkler og destruktive emosjoner som uansett gjør situasjonen verre. I arbeid med mennesker som sliter har jeg funnet at pusten er et godt utgangspunkt for endring.
Praktisk øvelse for å roe sinnet
- Start med å godta dine tanker og følelser på innpusten og slipp med et langt utpust, i noen minutter. De fleste vil da roe kropp og tanker og ha et bedre utgangspunkt for å handle konstruktivt.
- Når du er kommet inn i negative sirkler kan en formel for endring være: Stopp, godta, pust, velg.
- Det er ikke et quick fix, men en måte å snu onde sirkler på, sier Myskja.
Kan komme bedre ut av situasjonen
Legen tror at mange kan komme bedre ut av denne situasjonen, ved å få en dypere kontakt med seg selv og sine verdier.
– Før denne krisen har jeg sett et økende behov blant mennesker for å stoppe opp, og å gå innover i seg selv. Bruker vi denne krisesituasjonen til å styrke våre verdier og relasjoner, så tror jeg vi kan komme styrket ut av situasjonen vi er i, sier Myskja.
Kan oppleve kvalitetstid sammen
Emma Johannessen er psykologspesialist hos Institutt for Psykologisk Rådgivning og sier at det skrives mye om de negative aspektene ved korona og her spesifikt i forhold til isolasjon, og at det er bra. Men det er også viktig å tenke positivt.
– Det er bra at vi gir plass til det negative for å normalisere og gi aksept for de opplevelser som mange har i denne perioden. Samtidig også rette fokus på den risiko det er for spesielt vonde situasjoner i familier der det er utfordringer. Samtidig så kan det bli et overveldende negativt fokus der det blir lite plass til de positive aspekter ved denne situasjonen, sier Johannessen.
Johannessen sier det er klart at det er mange som også opplever mye positivt i denne perioden, for eksempel at pulsen går ned, som følge av mindre logistikk og mer luft i programmet.
– Det er mange som kjenner at det er godt at de ikke har masse planlagt fremover og kan tillate seg selv å være mer spontan og leken, hva de velger å gjøre sammen som familie. Familielivet er blitt mye mer sentralt for mange og nærværet kan kjennes godt for mange, sier Johannessen.
Ikke alle vil kjenne seg igjen i det positive
Hun forteller at hun tror det også er mange barn som kan synes det er fint å ha sine foreldre og søsken så tilgjengelig for dem, og de opplever at foreldrene har masse tid for å være sammen med dem. Men at det ikke vil oppleves slik for alle.
– For noen kan dette nesten føles ut som en kjempelang hyttetur med liv i longs og brettspill. Men noen vil også overhodet ikke kjenne seg igjen i dette og kjenne på en provokasjon over det overpositive i dette utsagnet, sier Johannessen.
Tid til noen av de tingene vi liker best
For en del par er dette etterlengtet kvalitetstid og Johannessen spår en liten babyboom etter denne perioden.
– Tilgangen til hverandre og sex er et gode som vi ellers ikke har i hverdagen og jeg gjetter på at mange setter stor pris på dette, sier Johannessen.
– Videre er det en tid for å gjøre de tingene vi liker best, om det er avanserte hobbyer eller om det er tv-serier. Nå er det lite forventninger fra omverden, så det kan nytes til det fulle, sier Johannessen.
Denne saken ble første gang publisert 31/03 2020, og sist oppdatert 31/03 2020.