Skrekktall i Spania og Italia, men norske helsearbeidere står i kø for å hjelpe

– Med det nye regelverket kan alderspensjonister jobbe så mye de orker uten at pensjonsgrunnlaget blir endret. Mange av de yngre pensjonistene kan jobbe ekstra mye, men man er selvsagt også forsiktig, da eldre er i risikogruppen for viruset, forteller Line Orlund. Hun er fylkesleder for Norsk Sykepleierforbund (NSF) i Oslo.

Orlund forteller at det er mange AFP-pensjonister i alderen 62 til 65 år som har kommet tilbake i jobb.

– Kommunene og sykehusene har etterlyst folk med helseutdanning, og har opplevd veldig stor respons. Det er mange som har henvendt seg.

– I tillegg er det mange sykepleiere som jobber på avdelinger som ikke er berørt av korona, og som har kapasitet, som har meldt seg til å ta ekstravakter, legger hun til.

Tusenvis har meldt seg til tjeneste

Helsedirektoratet har opprettet en portal der mennesker med helsefaglig bakgrunn, men som ikke er i arbeid innen helsesektoren i dag, kan registrere seg.

Så langt har pågangen vært formidabel. Tirsdag hadde over 2800 personer meldt fra om at de ønsker å hjelpe til, opplyser avdelingsdirektør Randi Moen Forfang i Helsedirektoratet til Klikk.no.

Helsedirektoratet regner med at det vil bli et stort behov for personell fremover, og oppfordrer derfor alle med helsefaglig bakgrunn som er motivert for å jobbe om å registrere seg.

– Vi ber de som registrerer seg om å oppgi dersom de er i risikogruppen. Pensjonister kan tilhøre risikogruppe, men de kan kanskje likevel benyttes til tjenester og oppgaver der de ikke har direkte eller fysisk kontakt med pasienter, sier Forfang.

– Stille før stormen

I tillegg har universiteter og høgskoler rapportert inn over 20.500 navn på studenter og ansatte med helsefaglig kompetanse, som nå er innrullert reservepersonell for helsevesenet under pandemien, skriver Khrono.

Det er også blitt opprettet en Facebook-gruppe «Helsevesenet trenger deg», der over 53.ooo mennesker har meldt seg inn.

Orlund forteller at det å ha et stort tilgjengelig arbeidskorps med helsepersonell kan bli helt avgjørende fordi mange ansatte hele tiden må i karantene, og at dette antallet vil øke når flere blir innlagt.

Shopping

50 julegaver under 500 kroner

– Vi er fortsatt mange ansatte i karantene, fordi mange har vært i kontakt med noen som er smittet. Det skaper utfordringer for å få driften å gå rundt. Vi vet at vi fortsatt bare er i fase to og at vi i fase tre vil få en eksplosiv økning av antall smittede. Det er litt stille før stormen. Alle jobber intenst for å unngå en situasjon som Italia og Spania.

Evelyn (65) er tilbake for fullt

En av de som er tilbake for fullt, er sykepleier Evelyn Føreland. Hun har jobbet på Klokkarstua Helsetun i Hurum siden 1987, men gikk av med pensjon for drøyt tre år siden.

Hun har tatt strøvakter etter at hun ble pensjonist, men etter at koronaberedskapen trådte i kraft, har Føreland vært tilbake i tilnærmet full stilling.

– Når behovet er så stort, og man selv uansett ikke har noe annet å gjøre, så kan man ikke la være å jobbe, sier hun.

Hun forteller at bemanningsbehovet ved Klokkarstua er ekstra stort ettersom ansatte som får forkjølelsessymptomer må testes for koronasmitte før de kan returnere til jobb.

– Kan ikke la være

65-åringen innrømmer at hun har tenkt over at hun utsetter seg for en risiko ved å gå på jobb, selv om det heldigvis ikke har vært noen koronatilfeller der hun jobber.

– Jeg har tenkt på hva jeg utsetter meg for en risiko, men tenker samtidig at man ikke kan la være nå når man trengs som mest. Nå er jeg ordentlig inni alle rutinene og kjenner alle pasientene godt. Det er bare fint å jobbe når de trenger deg, sien hun.

Føreland utelukker ikke at hun kan bli stående i jobb også til sommeren.

– Vi tar en dag av gangen, men foreløpig har jeg en del vakter frem til sommeren. Men hvis dette fortsetter, så trenger de antakelig meg videre. Det er ikke sikkert vi får lov å dra ut av landet i sommer uansett, så kan det hende det fortsetter med jobb, sier hun.

Studenter jobber heltid

Orlunds kollega i Buskerud, Linda Lavik, forteller at de har mange sykepleierstudenter som nå jobber fulltid i bekjempelsen av korona.

Annonsørinnhold

Stor oversikt: Disse ville Black Week-kuppene gjør du nå

– Studenter som har en ekstrajobb ved sykehusene jobber nå heltid. De får dette godkjent som praksis og det er veldig kjærkomment. Og så er det pensjonistene som stiller opp, og mange som er ute av yrkeslivet som vender tilbake. Det er veldig viktig, det er fint at folk tar ansvar og stiller opp. Det betyr veldig mye.

Lavik skriver i et innlegg i Drammens Tidende, at hun mener det er på tide at sykepleierne fortjener mer enn bare applaus, men at de fortjener risikotillegg og lønn i forhold til utdanning, kompetanse og ansvar, samt en turnus som ikke gjør dem syke.

– Jeg mener at sykepleiere burde hatt bedre uttelling, men den diskusjonen får vi ta etterpå. Nå får vi først og fremst gjøre den jobben som må gjøres og komme oss gjennom denne krisen, sier Lavik.

Skremt av tall fra Spania og Italia

Helsearbeidere utsetter seg for risiko ved å jobbe under koronakrisen. Tall fra hardt rammede Spania og Italia viser at flere enn 20.000 helsearbeidere er smittet, noe som skaper store problemer for helsevesenet.

Blant de over 11.000 omkomne i Italia jobbet 61 som leger, skriver ABC Nyheter.

Også i USA har det kommet meldinger om dødsfall blant helsepersonell.

Både Lavik og Orlund forteller at tallene man hører om fra Italia og Spania naturlig nok virker skremmende for norsk helsepersonell.

– Det er jo all grunn til å være bekymret. Smittevernutstyr er fortatt mangelvare. De som vi vet behandler syke med korona har smittevernutstyr, men jo mer dette sprer seg, jo større blir behovet for smittevernutstyr også andre steder i et forebyggende perspektiv. Det er mange som er berettiget bekymret for dette.

– Korona smitter på en ny måte og det er stor smitterisiko. Det er ekstra utfordrende å behandle koronapasienter, men vi har god kunnskap og utstyr. Det er en kritisk faktor at vi har nok smittevernutstyr fremover og dette blir det jobbet veldig bra med, forteller Lavik.

Orlund er glad for at Norge har valgt en mer smittebegrensende strategi enn Sverige for å unngå en umenneskelig belastning på helsevesenet.

– Det kan hende det blir like mange som dør når man teller opp helt til slutt, men vi får mye bedre tid til å skaffe kunnskap, lære opp og omdisponere personale, sier hun.

Annonsørinnhold

Ekstra hyggelig pris: Julekalenderne mannfolk ønsker seg

Eldre leger gjør comeback

Leder for Legeforeningen, Marte Kvittum Tangen, forteller at flere pensjonerte leger har meldt seg til tjeneste igjen etter koronautbruddet.

Hun understreker at eldre leger i risikogruppen ikke vil bli satt til å jobbe med mistenkt smittede pasienter.

– Det er et klart og tydelig råd om at de ikke kan drive med pasientnært arbeid. De kan bidra med videokonsultasjoner, telefonavklaringer, og også gi veiledning og råd. For eksempel er også noen legestudenter hentet inn til å jobbe, og her kan eldre leger være verdifulle som veiledere med sin lange og brede erfaring og kunnskap, sier Tangen.

Har en klar oppfordring til folk

Hun benytter samtidig anledningen til å oppfordre folk flest om ikke å nøle med å ta kontakt med legen sin selv om man har andre plager enn korona.

– Vi er bekymret over at folk med kroniske plager ikke tar kontakt med fastlegene sine. Vi har sett en nedgang i andre henvendelser på rundt 30 til 50 prosent. Også legevakten har mindre pågang enn vanlig. Det bekymrer oss, fordi det er ikke noe som tilsier at det er mindre hjerneslag eller hjerteinfarkt nå enn ellers, sier Tangen.

Hun frykter folk vegrer seg mot å oppsøke lege med plager, på grunn av korona.

– Det er to sannsynlige årsaker til dette. Man vil ikke belaste eller belemre helsetjenesten fordi man er redd å ta bort ressurser fra koronasyke, eller fordi man er redd for å bli smittet selv. Det er viktig at folk vet at vi gjør svært mye på legekontorene for at de ikke skal utgjøre en fare for smitte.