Fitbits korona-tall: Særlig én gruppe ble mye mindre aktive

Da Norge stengte ned i mars 2020, endret nordmenns vaner seg dramatisk, viser data fra aktivitetsklokke-produsenten Fitbit.

Fitbit har hentet ut stordata fra smartklokkene, og sammenlignet dem med en spørreundersøkelse.

To grupper utpeker seg

Tallene viser at verdens befolkning har gått mindre i 2020 enn i 2019. Dette gjelder også i Norge, selv om vi har vært mer i bevegelse enn andre land med strengere koronarestriksjoner.

Samtlige Fitbit-brukere har beveget seg mindre i 2020 enn i 2019, men unntak av menn i alderen 50 – 64 år - som faktisk har beveget seg mer.

I uke 20 i 2019 gikk menn i denne aldersgruppen i gjennomsnitt 9000 skritt daglig, mens de i 2020 på samme tid gikk hele 14 300 skritt hver dag.

Unge kvinner mellom 18 og 29 står for den største nedgangen i bevegelse: I uke 20 2019 gikk de i gjennomsnitt 14 000 skritt daglig, mens tallene viser 6000 færre skritt daglig på samme tid i 2020.

Unge menn på samme alder gikk 10 000 daglige skritt i denne perioden i 2019, og her falt bevegelsesnivået noe mindre; til 8200 daglige skritt i 2020.

En naturlig forklaring på at skritt-tallene har gått ned, er at det har blitt mindre av daglige rutineaktiviteter, som å gå til og fra jobb eller studiested, ta trapper og gjøre ærend.

– Vi har sett en nedgang i skritt og aktive minutter på tvers av Fitbit-brukere i Norge, som fortsatt ikke kommet tilbake til 2019-nivået. Det indikerer at vi generelt sett sitter mer stille. Imidlertid er det mange som har gått tur og drevet med utendørstrening, men det er også viktig å kontinuerlig bevege kroppen gjennom hele dagen, og ta regelmessige pauser på hjemmekontoret, Lina Kjällström, senior markedssjef i Fitbit Norden til Klikk.no.

Les også: Kanskje jeg banner i kirken, men det er mulig å finne noe positivt med koronakrisen – tross alt

Forsker ser samme tendens

André Henriksen ved Universitetet i Tromsø, forsker på helseteknologi, og holder for tiden på med en studie der han skal kartlegge nordmenns aktivitetsnivå under koronaperioden.

Han har samlet inn data fra aktivitetsklokker hos nordmenn, men ønsker fortsatt at mange melder seg og deler aktivitetsdataene sine med studien (se faktaboks).

Annonsørinnhold

Dette er årets lekreste festkjoler

– Jo mer data vi får inn, jo sikrere resultater får vi. Det vi kan si er at tendensen så langt er at folk gikk mindre etter nedstengningen. De to første ukene i mars gikk snittet ned med 1500 skritt sammenlignet med ukene før, sier Henriksen.

Han understreker at dette er foreløpige tall, og at de trenger å få inn data fra flere mennesker for å kunne si noe med større sikkerhet.

Les også: Grete (53) var svimmel og tungpustet, men ante ikke at noe var alvorlig galt

Bråstopp blant unge kvinner

Han er ikke overrasket over at Fitbits tall viser at aktiviteten sett under ett har gått ned, men har ikke noen umiddelbar forklaring på hvorfor unge kvinner gikk langt mindre, mens middelaldrende menn gikk mer enn før.

– Det blir spekulasjoner, men en forklaring kan være at kvinner mellom 18 og 29 i større grad måtte bli hjemme å ta seg av barn da skoler og barnehager ble stengt. Mange måtte kombinere hjemmekontor og hjemmeskole, og da har man gjerne ikke tid til å prioritere turer og fysisk aktivitet.

Fitbit påpeker at unge kvinner i utgangspunktet var mer aktive enn unge menn før korona, og at fallet hos denne gruppen dermed ble større

– Koronatiden ga store utslag for de i utgangspunktet veldig aktive unge kvinnene – med en nedgang i skritt på i snitt 6000 daglig. Mye tyder på at nedstenging av treningssentre og andre aktiviteter, samt hjemmestudier og generelt mindre sosialt liv påvirket de unge kvinnenes aktivitetsnivå betraktelig, sier Kjällström.

Den økte aktiviteten blant middelaldrende menn, kan skyldes at denne aldersgruppen fikk mer fritid som følge av koronatiltakene.

– De i gruppen 50 – 64 år har trolig ikke barn i barnahage- og skolealder, og dermed kan det tenkes at de hadde mer fritid til å holde seg i aktivitet. Men hvorfor akkurat menn i denne aldersgruppen utpeker seg, er ikke godt å si, sier Henriksen.

Annonsørinnhold

Skjønnhetskalenderne du fortsatt kan sikre deg

Dette er er en hypotese som får støtte av Kjällström Fitbit:

– Dette er en gruppe som er forbi småbarnslivet og har mer frihet til å styre dagene sine som de vil. Så det kan virke som at mer aktivitet da har blitt prioritert, og at denne gruppen kanskje var en del av den «joggebølgen» som var både elsket og hatet i våres.

Les også: Bruk av munnbind: Ser du feilene på dette bildet?

Får mer søvn

Fitbits under­søkelse viser at mer søvn er en kjærkommen endring i koronatiden: 11 prosent oppgir at mer søvn er den mest positive forandringen de har opplevd.

Data fra deres smartklokker viser at vi i perioden mellom februar og august har sovet i gjennomsnitt rundt 20-25 minutter mer i 2020 enn i 2019.

Henriksen ved UiT mener det er naturlig at folk har sovet mer etter at koronatiltakene ble innført.

– Har man hjemmekontor kan man stå opp senere, og kanskje spesielt om man ikke har barn i huset. De som bor i storbyene vil kunne spare mye i pendling – og noe av denne tiden kan man ta igjen på hodeputen.

Spørreundersøkelsen som er gjort av Course5 Intelligence i august viser at 52 prosent av oss prioriterer egen helse mer nå enn før pandemien. Fire av ti nordmenn mener også de har utviklet sunnere vaner og et bedre kosthold.

Det er kvinner i aldersgruppen 25 til 34 år som i størst grad oppgir å ha fått sunnere vaner.

Les også (+) Vi hadde ikke hatt sex på tre år

Mer stresset?

Undersøkelsen viser også at mange opplever økt stress, og 41 prosent svarer at koronapandemien stresser dem. Det er særlig mennesker i aldersgruppen 18 til 44 år som oppgir mye stress siste tiden. 43 prosent av kvinnene våkner om natten som følge av stress.

Nesten tre av ti svarte også at koronasituasjonen har påvirket dem direkte negativt mentalt og at dette går ut over livskvaliteten.

Annonsørinnhold

SLÅ TIL: Her kan du sikre deg ulltøy på tilbud

En fersk internasjonal undersøkelse utført i flere enn 50 land i april i år, viste at antallet personer med angstsymptomer doblet seg under korona-nedstengningen, skriver forskning.no.

Denne studien fant at den klareste positive effekten korona hadde på folks livsstil var at de spiste sunnere.

Endelig kjøpte vi hytta jeg hadde drømt om. Men den holdt på å ta knekken på oss

Emily og mamma Cecilie fikk samme diagnose – og et helt nytt liv

Denne saken ble første gang publisert 04/11 2020, og sist oppdatert 17/11 2020.