ÅpENT kontorlandskap og korona:
Slik kan arbeidsplassen din bli endret etter koronaviruset
– En tankevekker for oss, sier Statsbygg.
Smitte sprer seg lett på arbeidsplasser. De fleste opplever dette selv med jevne mellomrom, at kollega etter kollega blir syk.
Dette er også en viktig grunn til at de fleste norske kontorbaserte arbeidsplasser har lagt om driften, og at en stor andel av arbeidstokken de siste ukene har jobber hjemmefra.
Åpne etasjer og kontorlandskap gjør det lettere for bakterier og virus å spre seg, skriver Wall Street Journal.
Tror på radikale endringer
– Vi tilbringer mer tid på kontoret enn noen annen generasjon i historien. Derfor er det veldig viktig å tenke på spredningen av sykdommen og hvordan vi kan designe bygningene våre bedre, sier mikrobiolog ved universitetet i Arizona, Charles Gerba til avisen.
Den erfarne arkitekten og analytikeren Arjun Kaicker ved Zaha Hadid Architects i London tror at pandeminen radikalt vil endre hvordan kontorbygninger innredes.
Han påpeker at kvadratmeterne per ansatt har minsket i løpet av årene, men tror dette nå vil bli reversert, fordi de ansatte ikke lenger vil ønske å sitte så tett.
– Alt har handlet om å bryte ned barrierer mellom teams, men jeg tror ikke arbeidsplassene vil flyte så mye over i hverandre lenger, sier Kaicker til The Guardian.
Les også: Her er Arbeidstilsynets korona-råd (ekstern lenke)
Anbefaler god avstand eller eget kontor
Førsteamanuensis og smittevernekspert Jörn Klein ved Universitetet i Sørøst-Norge har en lignende analyse. Han varsler at arbeidsgivere må belage seg på å tenke nytt både når det gjelder arkitektur og ventilasjon.
– Spesielt inneluft kan utsette oss for skadelige kjemikalier, partikler og en rekke smittestoffer, så vel som pollen og andre allergener. Virus og bakterier som slippes ut i luften kan sette seg på miljøflater, som da kan bidra til spredning av smittestoffer innendørs. Design og arkitektur, men ikke minst ventilasjons-teknologien, spiller er stor rolle for å finne løsninger, sier Klein til Klikk.no.
Han lister opp de viktigste tiltakene arbeidsgivere kan ta når man skal øke aktiviteten på kontorene igjen.
Det bør helst være to meters avstand mellom de ansatte, men det beste ut fra et smittevernperspektiv er å jobbe på eget kontor, mener han.
I tillegg er det svært viktig at man holder seg hjemme om man er syk, at man får innarbeidet gode rutiner for renhold og hygiene, samt at man har god ventilasjon med en stor prosentdel uteluft (se faktaboks).
Slik kan arbeidsplassen og hverdagen bli endret etter korona:
- Det aller viktigste er at man blir hjemme når man er syk.
- Vurdere å etablere retningslinjer og praksis for sosial distansering, det vil si skaffe avstand (ca. 2 meter) fra andre når det er mulig (jobbe helst i eget kontor).
- Implementere fleksibel arbeidstid (for eksempel forskjøvet skift).
- Øke det fysiske rommet mellom ansatte og kunder.
- Levering av produkter ved henting eller levering på gaten.
- Klimastyringen i kontorbygg: Øk ventilasjonshastigheten og øk prosentandelen av uteluften som sirkulerer inn i systemet.
- Sørg for såpe og vann på arbeidsplassen. Hvis såpe og vann ikke er lett tilgjengelig, bruk alkoholbasert håndrenser som er minst 60% alkohol. Hvis hendene er synlige skitne, bør du velge såpe og vann fremfor alkohol.
- Plasser plakater som oppmuntrer til håndhygiene for å stoppe spredning.
- Utfør rutinemessig rengjøring og desinfisering av miljøet.
Kilde: Jörn Klein, førsteamanuensis innen smittevern og mikrobiologi ved Universitetet i Sørøst-Norge.
Smittekilder på kontoret
Klein oppfordrer bedrifter til å ha større fokus på at ansatte ikke skal ha like mange felles kontaktpunkter på en arbeidsplass. Det vil si at alle får sitt eget private utstyr, og at man i mindre grad berører de samme tingene, som møbler og lignende.
Han advarer også mot å tro at desinfiserende midler er løsningen på alt.
– Mange tror at et ukomplisert rengjøringsalternativ som desinfeksjonsmiddel på hvert sted kan hjelpe. Men dette er bare en enkel løsning ved første øyekast. Ikke alle plastoverflater er egnet for et ekstremt stort antall rengjøringsprosesser og bruk av desinfeksjonsmidler. For ikke å glemme at konstant bruk av desinfeksjonsmidler kan føre til resistens og derfor må en jevnlig endring av produktet sikres. Ut over det er det ikke bare å vaske over. Her må man tenke på vasketenking og våt-kontakttid, altså hvor lenge desinfiserende middelet skal virke.
– Det er derfor i de fleste tilfeller enklere å velge en kombinasjonsløsning som består av en permanent installert skjerm og individuelt tildelte tastaturer, mus, hodetelefoner og så videre, som enkelt kan installeres på arbeidsplassen som brukes, legger Klein til.
Les også: Bryllupet ble korona-mareritt
- Cellekontor kjennetegnes av at det er lukkede rom, faste plasser og at man har det meste man trenger for å gjennomføre jobben sin tilgjengelig i rommet. Ofte er kontoret tildelt én person, men det kan også være 2-3 personer som deler kontor.
- Åpent landskap eller åpent kontorlandskap består av arbeidsstasjoner i åpnere områder med støtterom som inneholder kopi/print, møterom etc. Arbeidsstasjonene er ofte arrangert i grupper eller rekker. Landskapene kan variere i størrelse og tetthet.
- Aktivitetsbasert kontor er en betegnelse for løsninger der det er stor variasjon i ulike rom som tilbys til ulike aktiviteter. Det kan være skjermede og åpne områder, prosjektområder, stillesoner og -rom, cellekontorer og støttefunksjoner. Det er vanligvis ikke faste plasser og medarbeiderne skal velge det stedet som passer best for den oppgaven som skal gjøres.
Kilde: NTNU
Vil ha planer for enda verre virus
Arbeids og organisasjonspsykolog og forsker Knut Inge Fostervold ved Universitetet i Oslo har spesialisert seg på tematikk rundt arbeidsplassen og kontorlandskap siden 2003. Han forteller at flere studier har vist at sykefraværet er noe høyere på steder der man har åpent kontorlandskap, og at dette er noe utbyggere og arbeidsgivere bør ha et større fokus på nå.
– Litteraturen er ganske tydelig på at det er en økt smitterisiko og tendens til sykefravær i tette kontorlandskaps-miljøer. Dette er absolutt en diskusjon man bør ta opp i et risikoperspektiv. Det bør bli en del av risikovurderingen når man planlegger kontorer og endringer på eksisterende kontorløsninger, sier Fostervold til Klikk.no
– Man kan se for seg at man i fremtiden får enda verre virus enn covid-19 inn over grensene. Jeg ser for meg at man i byggutforming må ta inn den type tenking når man planlegger bygg. Man må ikke bare tenke på plassutnyttelse og fasade, legger han til.
Les også: Fem uante konsekvenser av koronaviruset
I en studie utført ved Universitetet i Arizona samlet man nesten 5000 individuelle prøver fra kontorbygg med mer enn 3000 ansatte fra et bredt spekter med ulike firmaer.
Det viste det seg at følgende steder er oftest kontaminert med mikrobene.
- 75 prosent av håndtaket på kranen i fellesområder
- 48 prosent av mikrobølgeovn-dørhåndtakene
- 27 prosent av tastaturene
- 26 prosent av kjøleskapets dørhåndtak
- 23 prosent av vannmaskin-knapper
Kilde: Universitetet i Arizona / Jörgen Klein
Tankevekker
Klikk.no har vært i kontakt med utbyggerne Statsbygg og Entra.
Begge er forberedt på at det kan bli nødvendig å tenke litt nytt i utformingen av fremtidens kontorlandskap.
– Det er klart at vi må tenke gjennom om koronasituasjonen skal prege hvordan vi planlegger kontorløsninger sammen med våre kunder. Vi kan ikke se bort fra situasjonen, eller at andre tilsvarende situasjoner kan oppstå. Her er det viktig at FHI, Statens arbeidsmiljøinstitutt og Arbeidstilsynet kommer på banen for å gi råd, sier kommunikasjonsdirektør Hege Njaa Aschim i Statsbygg.
Hun tror det fortsatt vil være fullt mulig å jobbe i åpne kontorlandskap også etter koronakrisen, men at dagens situasjon har vært en skikkelig tankevekker.
– Ideen bak mer åpne kontorløsninger er blant annet at det skal være lettere å samhandle på tvers av fag, enklere å dele informasjon og å møtes, og slik skape effektive og gode arbeidsprosesser. Man jobber mer prosjektorientert i dag enn man gjorde tidligere. Det betyr at en del kontorløsninger har både åpne arbeidssoner, prosjektkontorer, stillesoner, møte-og mingleplasser og cellekontorer.
– Denne ideen kan videreføres, men det må gjøres nennsomt og i tråd med retningslinjer og råd fra helsemyndighetene. Det går an å løse kontorene på andre måter enn i dag i fremtiden. Koronasituasjonen er også en tankevekker for oss, sier Aschim fra sitt hjemmekontor.
Les også: Dette tar knekken på viruset
Forberedt på ønske om mer plass
Ove Ågedal, senior prosjektsjef i Entra, er forberedt på at deres leietakere vil være mer opptatt av plass og avstand mellom de ansatte.
– En følge av korona tror jeg er at man vil ønske å ha litt mer plass, og at man ikke vil stue folk like tett sammen, men det er forskjellige modeller på dette. I dag vil de fleste ha aktivitetsbasert kontor og vi tilpasser løsninger for hver enkelt leietaker for å gjøre hverdagen mest mulig effektiv, sier han til Klikk.no.
Han er overbevist om at aktivitetsbaserte kontorløsninger vil bli foretrukket også fremover, fordi det skaper et fleksibelt og effektivt arbeidsmiljø.
– Aktivitetsbasert kontor betyr at du kan sitte i prosjektgrupper der flere jobber sammen. I tillegg har man konsentrasjonssoner der man kan sitte for seg selv med konsentrasjonsarbeid. Samtidig må man ha den pulsen. Man må ha disse fellesområdene der man møtes. Jeg kan møte fra 30 til 50 mennesker hver dag på vei til å hente kaffe eller på vei til et møte. Der kan man ta alle disse korte pratene, uformelle møtene slik at jeg hele tiden kan følge med på hva teamet jobber med.
Ågedal forteller at hans største utfordring nå, er å holde folk hjemme fra jobb. Mange savner arbeidsplassen og miljøet med kollegene. Ikke minst han selv.
– Nå som jeg sitter på hjemmekontor så får jeg ikke den samme kontakten med folk. Det er vanskelig når man har 25 pågående prosjekter. Da må jeg ringe hver og en enkeltvis. Når jeg er på kontoret og jobber aktivitetsbasert er det mye raskere å få oversikt og å få pratet med flere.
– Ikke kroken på døren for åpent landskap
Heller ikke psykolog Fostervold tror koronakrisen vil være kroken på døren for det åpne kontorlandskapet, men tror man vil bli tvunget til å tenke nytt.
– Jeg tror ikke det blir kroken på døren for åpne kontorlandskap, men vi må se hvordan dette utvikler seg og hvordan skal man ta hensyn til smitterisikoen. For enkelte firmaer vil det tvinge seg frem behov for at noen jobber hjemmefra på grunn av plassmangel.
Han etterlyser at det settes i gang forskingsprosjekter for å finne ut av hva som faktisk er den beste veien videre.
– Det vil tvinge seg frem endringer og dette mener jeg det må forskes på for å finne det beste løsningene. Mange sitter nå hjemme og det humper og går fordi man tenker at det er midlertidig, men det er ikke sikkert dette er midlertidig. Situasjonen kan fortsette lenge, eller et lignende scenario kan skje igjen. Jeg etterlyser bedre planer til neste gang. Man må få dette inn i risikovurderingene rett og slett.
Ekspert: Tror måten vi jobber på vil endres for alltid
Skadelig med hjemmekontor?
Dagens løsning med hundretusener av nordmenn med ad-hoc-løsninger på hjemmekontor vil ikke være levedyktig i det lange løp, understreker han.
– Jeg håper dette vil føre til at virksomhetene som har muligheten til det begynner å ta hjemmekontor på alvor og finner ut hvordan det skal se ut. Det er ikke en god løsning at folk sitter på en pinnestol på kjøkkenet flere dager i uka over lang tid. Det kan gi folk belastningsskader på sikt.
– Bedrifter må ta innover seg at dersom man skal øke fleksibiliteten, så må det løses på en sikker måte både teknologisk og ergonomisk. Man må få et ordentlig utstyr og skikkelig stol og bord, avslutter Fostervold.
Smittevern-ekspert Jörn Klein påpeker at dagens situasjon med hjemmekontor fortsatt kan vare lenge – særlig dersom folk blir uforsiktige slik at sykdommen blusser opp igjen.
– I Norge var det først middelaldrende voksne som er blitt smittet og syk. Dette vil mest sannsynlig komme å endre seg mer og mer nå fremover, fordi vi kanskje har besøkt bestemor og bestefar likevel. Da risikerer vi at epidemien plutselig starter igjen med en uventet stor kraft og belastningen på intensivavdelingene øker på en måte som man ikke forventer. For virkelig å kunne lette restriksjonene må vi har kunnskap om det som foregår i bakgrunnen og det har vi ikke, advarer Klein.