kommentar:
Jeg er glad jeg fikk livets viktigste telefon nå og ikke i neste budsjett
Helse er både medisin og omsorg. Hvor lenge får jeg begge? undrer nyopererte Marie Lunde.
Dette er en kommentar og representerer forfatterens meninger.
Det er forskjell på medisin og omsorg. Når det varsles kutt i budsjettene, er jeg redd det er omsorgen man skjærer i.
Jeg skriver dette mens jeg fortsatt ligger nytransplantert på sykehuset.
Til slutt kom telefonen med budskapet om at de hadde et nytt organ til meg. En ny lever som skal gjøre meg fri fra kreften jeg har båret i fem år. Det var bare å hente frem pakket bag, klemme guttene mine og sette meg i en taxi.
Behovet for omsorg startet minuttet jeg satt foten min innenfor sykehuset. Sykepleier Ola satt sammen med meg mens jeg gråt ustoppelig helt fra jeg kom inn på sengeposten til jeg satt på ferdig preppet på operasjonsbenken. Jeg gråt av sorg over å miste det livet jeg kjente og av frykt for det livet som skulle komme.
Les også: – Til alle hypokondere, katastrofetenkere og grublere
MARIE LUNDE:
Marie bor på Ekeberg i Oslo med sønnene Laurits (7) og Jæger (5) og mannen Ola. Hun er spaltist i Foreldre & Barn og på klikk.no
Operasjonen var vellykket og jeg ble etter hvert overført fra intensiv til sengepost. Nå skulle rekonvalesensen begynne.
Hvor raskt man kommer seg på bena avhenger av en rekke store og små ting. Medisiner er selvsagt en viktig faktor, om det er smertelindring eller antibiotika, medisiner som regulerer, forebygger eller behandler.
Men søvn og hvile er også avgjørende, og her er det mange forhold som bidrar inn. Hvor behagelig er sengen som du ligger i gjerne sytten timer hver dag, er det for varmt eller for kaldt på rommet og får du ro eller er det støy rundt deg? Det er omsorg, ikke medisin.
Inntak av mat og drikke har stor påvirkning på helingen. Men appetitt er komplekst. Er det noe på menyen du har lyst på, hvordan presenteres maten og hvordan smaker den? Finnes det is som kan kjøle vannet, lettfordøyelige retter, noe salt eller noe søtt? Det er omsorg, ikke medisin.
Trivsel bidrar til god helse og er tilsvarende sammensatt. Blir du tatt på, føler du deg lyttet til og blir det satt av tid til deg? Kan du titte ut på naturen, har du wifi på telefonen og får du ha besøk når du trenger det? Er det rent på badet, koselig på rommet, finnes det et sted du kan finne ro eller en sofagruppe der du kan møte andre? Det er omsorg, ikke medisin.
Kvaliteten på alt dette avhenger i stor grad av antall hoder, hender og hjerter. For det er menneskene som jobber på sykehusene som utøver omsorg.
Det er Ola som bruker to timer på å sitte med meg når jeg gråter. Det er Rikke som tar turen til en annen post for å hente en tallerken med ris og kylling fordi laksen ikke frister. Det er Jamila som triller sengen min bort til vindusplassen når den blir ledig. Det er Ragnar som tømmer muggen og fyller den med nytt, friskt isvann. Det er Charlotte som skifter på sengen mens jeg dusjer så den skal være god å returnere til. Det er John som gir meg serietips så jeg har noe å gjøre på kveldene.
Hvor fort man blir frisk avhenger av kvaliteten på omsorgen man får. Å yte god omsorg krever tid. Mer enn å bare rekke det absolutt nødvendigste. Nå varsles det kutt i bemanningen på sykehusene.
Jeg er glad jeg fikk livets viktigste telefon nå og ikke i neste budsjett.