Fyller 40 år 21. mars
Marit Bjørgen om 40-årsdagen, jobbfremtiden og savnet av venninnen
Marit Bjørgen fyller 40. I denne reportasjen forteller hun om A4-livet, fremtidsplanene og savnet etter Vibeke Skofterud.
NB! Denne reportasjen er laget før regjeringen 12. mars 2020 iverksatte de strengeste og mest inngripende tiltakene i Norge i fredstid i kampen mot coronaviruset. Tiltakene innebærer blant annet at alle barnehager og skoler stenges og idrettsarrangementer forbys.
Våren 2018 la Marit Bjørgen (39) langrennsskiene på hylla etter en enestående karriere. Hun avsluttet med fem medaljer i OL i Pyeongchang og med totalt åtte OL-gull og 18 VM-gull, for å nevne noe, topper hun de fleste statistikker.
Nå jobber hun blant annet for å fremme fysisk aktivitet hos barn, men skidronningen innrømmer at det ikke fokuseres like mye på ski og fysisk aktivitet som tidligere.
Lite ski i vinter
– Det har vært veldig lite ski på meg i vinter på grunn av snømangelen. Det har egentlig gått greit. Du får ikke de lange fine turene gjennom marka, så da har det ikke fristet så mye, innrømmer Marit da Her og Nå treffer henne i forbindelse med Vibeke Skofteruds minneløp som gikk på Konnerud i Drammen.
På en god uke kan hun få til fire- fem treningsøkter.
– Det er harde økter og intervalløkter. Fort og effektivt, det er det jeg har tid til nå, sier den alltid blide trønderen.
Sammen med samboeren Fred Børre Lundberg (50) har hun sønnene Marius (4,5) og Ola (snart 1). Skal vi tro Marit, er eldstesønnen som unger flest når det kommer til skigåing.
– Marius er glad i å prøve på seg skiene. Han blir fort litt frustrert når han ikke løser ting, men han prøver i alle fall. Han er også veldig glad i å hoppe, forteller Marit, som dermed røper at Marius også slekter på sin far som er dobbelt OL-mester i kombinert.
– Bare et tall
21. mars i år fyller Rognes-kvinnen 40 år, men hun har ikke tenkt så mye på den store dagen.
– Du måtte minne meg på det?, sier hun og ler.
– Jeg føler fortsatt at jeg er 30, men det begynner å nærme seg. Det gjør det. Men den dagen må komme, uansett. Jeg tror ikke det blir så annerledes. Det er jo bare et tall, så det er etter hvordan man føler seg selv og hva man driver med. Vi får se om det blir noen storfeiring.
Nylig passerte Therese Johaug Marits rekord med 17 verdenscupseire i løpet av én sesong. Akkurat det tar Marit med knusende ro.
– Jeg har for så vidt forberedt meg på det. Men jeg var ikke klar over hvor mange jeg hadde selv, og det tror jeg ikke Therese var heller. At hun går forbi meg – det går helt fint. Det er for sent å gjøre noe med det uansett nå.
– Hvordan er det å følge laget fra sidelinjen?
– Det går veldig greit. Jeg var på verdenscupen i Trondheim og er innom dem innimellom. Det er de samme rammene som før. Det er hyggelig å hilse og prate med folk, men det går veldig fint å sitte i sofaen og se på også, sier hun med glimt i øyet.
Skal legge nye planer
– Hva drømmer du om nå?
– Jeg trives veldig godt med det å være hjemme og å leve det A4-livet. Å være til stede for mine barn. Nå begynner minstemann i barnehagen, så nå må jeg bruke litt tid på å finne ut hva jeg har lyst til å gjøre. Jeg har jo 30 år til i arbeidslivet foran meg. Så vi får se!
På Konnerud er Marit travelt opptatt med å ta imot skiløpere som kommer i mål i Vibeke Skofteruds minneløp for barn og unge. Alle får de en velfortjent medalje rundt halsen.
– Vibeke elsket å gå på ski. Hun var en gledesspreder, og hun hadde syntes at dette var kjempeartig. Jeg synes jeg ser henne stå her sammen med meg. Det hadde hun vært stolt over, sier Marit og ser utover arenaen som er fylt av skiglade mennesker i alle aldre.
Historiens beste langrennsløper var en av ildsjelene under rennet.
– Jeg savner henne kjempemye innimellom. På en dag som dette, kjenner jeg veldig på savnet. Jeg skulle gjerne tatt en treningstur sammen med Vibeke nå.
Den tidligere landslagsstjernen gikk bort etter en tragisk vannskuter-ulykke i Arendal 29. juli i 2018.
– Godt å se
Vibeke var opprinnelig fra Slitu i Østfold, men var ofte å se på Konnerud skistadion.
– Her har Vibeke trent i mange, mange år og lagt ned mange treningstimer. Det er et minnerenn også, og det er veldig fint å hedre henne med dette rennet, sier Marit. Hun er takknemlig for å få lov til å være en del av arrangementet.
– At barna får gå på sine egne premisser og synes det er artig, det gjør hjertet mitt godt å se. De aller minste vet nok ikke hvem jeg er, men det er veldig morsomt å se skigleden.
Denne saken ble første gang publisert 20/03 2020.
