– Jeg fikk ikke tatt farvel

I Harald Stanghelles nye bok «Kongen forteller», forteller kong Harald (83) om sorgen etter at kronprinsesse Märtha gikk bort i 1954 – bare 53 år gammel.

Den daværende prinsens elskede mor hadde dårlig helse i mange år og døde av leversvikt etter gulsott.

– Vi visste jo ganske lenge på forhånd at det bare gikk en vei. I dag har medisinen kommet så langt at hun kanskje hadde blitt helbredet. Vi ble hjemme fra påsketuren det året, fordi hun var på sykehus. Jeg er ikke helt sikker på om hun selv visste hvor nært forestående det var. Kanskje like greit for henne, men jeg fikk egentlig ikke tatt farvel, forteller kongen.

– Da mor døde, var Harald i en svært følsom alder. Han hadde stått mor svært nær. Ragnhild og jeg var tross alt voksne, og far hadde sine plikter han måtte gjennomføre.

– Harald hadde på en måte ingen. Mor var mye syk de siste årene, og derfor var hun mer hjemme enn det som var naturlig. Så hun og Harald var ekstra mye sammen. For ham må det hadde vært et forferdelig savn, sier fem år eldre prinsesse Astrid i boken.

– Det var en bra beskrivelse, ja, jeg må si det. Det var et stort savn, sier kong Harald.

– Hun døde for tidlig, for henne og for meg. Det var ikke noe om het sorgterapi den gangen. Min far ble svært ensom etter mors død og var enkemann i nesten 40 år, forteller kong Harald i Aftenposten-legenden Per Egil Hegges bok om ham i 2006.

Les også: (+) Kong Olav hadde et plagsomt handikap få visste om

Ikke mange som snakket om det

Prins Harald følte seg nok på mange måter alene i sorgen.

– Da hun skulle begraves, gikk vi bak kisten fra Slottet og til Domkirken. Da var den veien lang å gå. Jeg har tenkt på hvor langt sønnene til prinsesse Diana måtte gå bak morens kiste. De var yngre enn jeg var da min mor døde. Nei, det var ikke greit, sier kong Harald i «Kongen forteller».

Annonsørinnhold

Sportskuppene du gjør nå

– Det var et hus i sorg. Stort sett måtte jeg bearbeide dette selv. Det var ikke noen å snakke med om dette, men en av fars gode venner tok opp temaet. Han skjønte hvordan jeg hadde det. Ellers så var det ikke så mange mennesker som snakket om det, nei. Mye har forandret seg ved at man nå oftere tar opp det personlige og følelsesmessige. Slik var det ikke da. Jeg vet ikke om det at jeg mistet moren min ble så veldig bearbeidet. Men livet måtte gå videre. Det måtte det. Det var tunge stunder, men verre for kong Olav, tror jeg. Det å miste moren sin er ille. Vi måtte jo leve gjennom det, komme oss gjennom savnet på en eller annen måte, sier kongen i Harald Stanghelles bok.

Jeg kom uanmeldt hjem og hørte stemmer fra badet. Den ene var min manns

Les også: Hylles: – Kong Harald har aldri vært på kurs. Han er ekte vare

Husker Roosevelt som en slags bestefar

I boken deler også kong Harald sine minner fra oppholdet i USA under andre verdenskrig og hjemkomsten til Norge.

Et tema som er svært aktuelt.

NRK sender for tiden serien «Atlantic Crossing», som omhandler nettopp kongefamiliens opplevelser under krigsårene fra 1940 til 1945.

Kong Harald var bare tre år da krigen brøt ut, og han har bare vage minner fra flukten fra Norge, våren og sommeren i Sverige og den første natten i USA på Waldorf Astoria Hotel i New York. Storesøster prinsesse Astrid har på mange måter derfor fungert som en minnebok for kongen.

Han husker litt mer om tiden de bodde i Pooks Hill utenfor Washington, en eiendom den norske stat kjøpte til familien.

– For meg var president Roosevelt en slags bestefar. Han besøkte oss, og vi var ofte i Det hvite hus. Jeg husker sigaretten hans, forteller kong Harald.

– Jeg husker hans sans for humor. Han likte å le, og for oss barn var han en person det var lett å få kontakt med, supplerer prinsesse Astrid.

Les også: (+) I 80 år har det versert rykter om kronprinsesse Märtha og president Roosevelt. Hadde de et forhold eller var de bare svært gode venner?

Lekte med bjørn

Kongen husker også bjørnen han lekte med da familien besøkte den norske militærleiren Little Norway i Ontario i Canada.

– Peik het den. Den husker jeg absolutt. Det var også flere bjørner i leiren. De var ikke alltid så veldig snille. De var jo unger til å begynne med, men så ble de store og uhåndterlige, har kong Harald tidligere fortalt til Her og Nå.

– Med jevne og ujevne mellomrom kom de kongelige på besøk for å styrke kampmoralen til de unge soldatene. Den tamme bjørnungen fikk vi av en av rekruttene i leiren. Han tok vare på den, og vi fikk den som kjæledyr. Det syntes Harald var moro, og han elsket å leke med bjørnen, fortalte Thor Heyerdahl jr. (81) til Her og Nå i 2019.

Han bodde sammen med broren Bjørn, som ble kalt «Bamse», like ved leiren i krigsårene, og de to ble gode venner med den daværende prinsen.

I «Kongen forteller» snakker også kong Harald om 7. juni 1945 – dagen familien kom hjem til Norge etter frigjøringen.

– Jeg skjønte vel ingen ting. Det eneste jeg husker fra hjemkomsten, var at det blåste fælt. All feiringen var uvirkelig. Hvis du ser på bildene av oss på Rådhuskaia, kan du se at vi ser nokså fortapte ut, at vi ikke skjønner hva som foregår. Du ser på bildene at vi ikke skjønner noen ting, forteller han.

– Det var helt overveldende, alle menneskene, jubelen, flaggene og alle båtene som møtte oss på vei inn. Det var nesten så man kunne gå tørrskodd over Drøbaksundet, forteller kongen.

Han husket knapt noe fra det Norge familien flyktet fra fem år tidligere.

– Alle andre som var ute, reiste hjem. Jeg reiste hjemmefra da vi skulle til Norge. Det hjemmet jeg kjente var i USA.

Les også: (+) Torstein fremsto som pratsom og jovial. I virkeligheten var han en iskald skuespiller som lurte tyskerne trill rundt

Kjente ikke igjen bestefaren

Prins Harald kjente ikke bestefaren igjen, og han skjønte heller ikke kong Haakons dansknorsk. Noe monarken skal ha blitt litt fornærmet for, men det gikk fort over.

Knappe to måneder før kong Haakon fylte 85 år, holdt den da 20 år gamle prins Harald en radiotale til sin farfar.

– I familielivet har du vært nettopp bestefar, slik de fleste ønsker at en bestefar skal være: snill, lun, koselig, humoristisk og varm. Du har gitt verdifulle impulser og gode råd så langt tilbake som jeg kan huske, og du har gjort det på den fine, snille og litt spøkefulle måten som er typisk for deg, sa han i talen.

Allerede i 1942, mens de var i USA, sendte den vesle prinsen en julehilsen hjem via radio til det okkuperte Norge.

– Far, mor, bestefar og vi barn gleder oss til å komme hjem. Gledelig jul alle sammen, sa prinsen.

– Jeg tror jeg husker det, men det kan også hende det har blitt fortalt meg. Men jeg husker det skjedde. Jeg var bare fem den gangen. Det var ikke rare greiene. Det var vel bare en setning, tror jeg, sier kong Harald i Harald Stanghelles bok.

Les også: Roald Øyen setter større pris på livet etter skrekk-fallet
.

I 80 år har det ver­sert ryk­ter om kronprin­ses­se Mär­tha og pre­si­dent Roosevelt. Had­de de et for­hold el­ler var de bare svært gode ven­ner?

Mannen som drepte Christel (23) villedet Norges skarpeste etterforskere i flere måneder, men han gjorde én stor feil

.