Christian Borch har skrevet bok om monarken

Hylles: – Kong Harald har aldri vært på kurs. Han er ekte vare

Åpen, tolerant og samlende! Kong Harald får gode skussmål av NRK-veteranen Christian Borch i hans nye bok om kongen og det norske monarkiet.

<b>SAMLENDE:</b> I en stadig mer konfliktfylt og urolig verden, har kong Harald skapt trygghet og tilhørighet der politikken skaper utrygghet, ifølge boken. 
SAMLENDE: I en stadig mer konfliktfylt og urolig verden, har kong Harald skapt trygghet og tilhørighet der politikken skaper utrygghet, ifølge boken.  Foto: Morten Bendiksen, NTB scanpix
Først publisert Sist oppdatert

«Nordmenn er enslige, skilte, barnefamilier og gamle ektepar. Nordmenn er jenter som er glad i jenter, gutter som er glad i gutter, og jenter og gutter som er glad i hverandre. Nordmenn tror på Gud, Allah, altet og ingenting. Nordmenn liker Grieg og Kygo, Hellbillies og Kari Bremnes. Norge er oss».

Da kong Harald V (83) holdt denne talen i anledning 25-års jubileet som konge i 2016, gikk ordene som en farsott på sosiale medier. Kongen ble hyllet av folket, og vekket også internasjonal oppmerksomhet som en inkluderende og åpen monark.

– Denne talen tror jeg oppsummerer hele kong Haralds kongegjerning, hvor han fremfor alt sier at nordmenn kommer i alle former og fasonger. Han klarer å samle oss alle, noe han også gjorde med veldig emosjonelle talen etter 22. juli-terroren.

– Kongen har en spesiell evne til å bevare de menneskelige verdiene. Folk føler seg trygge i hans energifelt, og han gir en identitet til nordmenn som har vært det i generasjoner, og til «nye» nordmenn. Dermed hugger han bort en del av konfliktpotensialet som ligger i politikken, sier Christian Borch (76).

Se talen under- artikkelen fortsetter under videovinduet:

– Har aldri vært på kurs

NRK-veteranen er i disse dager aktuell med en ny bok om kong Harald og hans rolle i det norske monarkiet. I «Konge for sin tid» argumenterer Borch for hvorfor kongens tid på tronen har gitt monarkiet en ny og utvidet betydning. Forfatteren mener kong Haralds personlighet og måten han utøver sin gjerning på, har vært samlende og nødvendig i de urolige politiske og økonomiske tider som har oppstått siden 1990-tallet.

– Kongen er seg selv, og handler ut fra en empatisk kjerne i midten av sjela. Han har aldri vært på kurs, og får heller ingen veiledning fra medierådgivere. Han formulerer seg aldri i klisjeer, det er ikke noe falskt ved kong Harald. Han er ekte vare! Enkelte påstår at han er så lite karismatisk, at det i seg selv gir ham karisma.

Les også: Ekteparet Kjos møttes for 43 år siden: – Vi var virkelig «The beauty and the beast»

<b>ANALYTISK:</b> Den tidligere NRK-profilen Christian Borch er aktuell med bok nummer 18. Denne gangen har han analysert kong Harald og hans tid på tronen. 
ANALYTISK: Den tidligere NRK-profilen Christian Borch er aktuell med bok nummer 18. Denne gangen har han analysert kong Harald og hans tid på tronen. 

– Han gir jo blaffen i hvordan han ser ut, og kan gjerne ankomme med boblejakka halvveis på. Kongen er også relativt uttrykksløs, og stemmen er flat som en planke når han snakker, men ordene har innhold som treffer mennesker slik at han hever dem, beskriver Borch.

Christian hadde 36 år lang fartstid i NRK som nyhetsanker og journalist, da han pensjonerte seg i 2014. Siden den gang har han vært travel som forfatter, foredragsholder, debatt- og møteleder.

<b>SKOLEGUTT:</b> Prins Harald (i midten) med klassekameratene på Smestad skole i 1946. Prinsens foreldre brøt den kongelige tradisjonen med privatundervisning, fordi de ønsket at sønnen skulle få en så normal oppvekst som mulig. Kong Harald har beholdt vennskapet med flere av sine gamle skolevenner frem til i dag.
SKOLEGUTT: Prins Harald (i midten) med klassekameratene på Smestad skole i 1946. Prinsens foreldre brøt den kongelige tradisjonen med privatundervisning, fordi de ønsket at sønnen skulle få en så normal oppvekst som mulig. Kong Harald har beholdt vennskapet med flere av sine gamle skolevenner frem til i dag. Foto: NTB scanpix

Kongens bok-nei

I arbeidet med boken om kongen, har han brukt sitt erfarne journalistiske blikk i et forsøk på å plassere monarken i et historisk perspektiv. Borch har intervjuet diplomater, forskere, historikere og statsvitere for oppgaven. Men et intervju med kongen selv, ble det ikke noe av.

– Skissen ble fremlagt for hoffet, men kongen sa nei. Jeg tror han fikk et annet inntrykk av boken enn det vi prøvde å gi, men det gjorde det faktisk lettere å skrive, for da sto jeg helt fritt, forklarer Christian.

Det er imidlertid ikke første gang NRK-veteranen skriver en bok om kong Harald. I 1986 utga Borch «Kronprins Harald» i forbindelse med hans 50-årsdag. Da hadde han flere samtaler med den daværende kronprinsen, som ble et godt kildemateriale for den nye boken.

Hans første møte med Harald i forbindelse med den forrige utgivelsen, mener forfatteren illustrerer kongens evne til å få folk til å slappe av i hans nærvær. I forkant hadde Borch fått brifing av adjutanten om hvordan den kongelige skulle omtales, og annen protokoll.

– Da jeg kommer inn til ham, sitter han med beina på bordet og leser en lokalavis. Så tar Harald avisen til side, flirer og sier, «Du er vel kommunist, du, som har studert på London School of Economics?» Da var det vanskelig å være formell etterpå. Men dette er typisk hans måte å være på. Han slipper luften ut av ballongen øyeblikkelig, samtidig som han etablerer en felles bakgrunn. For kongen gikk på det stikk motsatte, nemlig et erkekonservativt universitet i Oxford, forteller Borch.

Les også: Ektemannen bor på andre siden av jorda: – Vi er vant med å leve sånn

<b>FAMILIEKJÆR:</b> Kongen fikk en ny glød etter at han ble bestefar til fem barnebarn. Han har tidligere beskrevet seg selv som en «tussete bestefar». I 2018 tok han med storfamilien på tur til Svalbard. 
FAMILIEKJÆR: Kongen fikk en ny glød etter at han ble bestefar til fem barnebarn. Han har tidligere beskrevet seg selv som en «tussete bestefar». I 2018 tok han med storfamilien på tur til Svalbard.  Foto: NTB scanpix

Uangripelig sans for humor

TV-profilen trekker også frem kongens lune humor, som han mener han har arvet etter sin bestefar, kong Haakon VII. Som da Harald under et TV-intervju spøkte med at forskningsstasjonen «Troll» på Antarktisk var oppkalt etter hans kone.

– Det har han til felles med sin bestefar, som hadde en ubegripelig sans for humor. Under flukten 9. april 1940 måtte kongen og regjeringen søke tilflukt under bombingen i Nybergsund. Granater slo ned rundt dem og lagde store hull, og statsministeren fikk panikk og granatsjokk. Når kongen ser at Nygaardsvold ikke klarer å røre seg av redsel, tyr han til avvæpnende humor ved å kikke ned et krater. «Si meg herr statsminister, er det dette dere på norsk kaller et nybrott?»

Borch gir for øvrig kong Haakons innføring av Europas eneste folkevalgte monarki i 1905, mye av æren for at kongedømmet står sterkt i Norge. Kontinuiteten i monarkiets popularitet tilskriver forfatteren Haralds unike personlige egenskaper, som han mener er blitt forsterket av hans kone.

– Kongen og dronningen utgjør en symbiose av motsetninger. Mens han subber av sted, uttrykksløs og uten raffinement, er hun hans rake motsetning – kvikk, velkledd og kjapp i replikken. Han fanger stemningen med enkel innlevelse, hun analyserer situasjonen rundt seg. Kombinasjonen av dette ender opp i harmoni, bedyrer journalisten.

<b>MANN AV FOLKET:</b> Kongeparet har vist at de elsker å møte sitt folk. Grunnet koronapandemien ble årets 17. mai-tog avlyst. I stedet kjørte monarken rundt i Oslos gater for å hilse på befolkningen. 
MANN AV FOLKET: Kongeparet har vist at de elsker å møte sitt folk. Grunnet koronapandemien ble årets 17. mai-tog avlyst. I stedet kjørte monarken rundt i Oslos gater for å hilse på befolkningen.  Foto: NTB scanpix

Måtte kjempe for kjærligheten

Borch mener kong Olavs regjeringstid bar preg av at verden og samfunnet var på et relativt roligere sted. Hans forgjenger, kong Haakon, satt på tronen under to verdenskriger der han måtte virke samlende. Under kong Harald er Norge og verden blitt mer globalisert, med flyktningkriser, terrorfrykt og økonomisk ustabilitet.

– Man er ikke konge i henhold til et nedskrevet regelverk. Det er monarken selv, som individualist, som må gi det form og innhold. Kong Haakon og kong Harald har nok hatt en betydelig tøffere virkelighet rundt seg enn kong Olav. For dem har det til tider vært turbulent, utfordrende og annerledes. Det gjør det nødvendig for en monark å hente frem sider av personligheten som skal virke forenende.

<b>ALT FOR KJÆRLIGHETEN:</b> Kong Harald brøt med konvensjonene da han giftet seg med en borgerlig pike. I ni år var han hemmelig kjæreste med Sonja Haraldsen. Først da han stilte sin far ultimatumet, «Sonja eller forbli ugift», ble det fart i sakene. Her fra forlovelsen i 1968. 
ALT FOR KJÆRLIGHETEN: Kong Harald brøt med konvensjonene da han giftet seg med en borgerlig pike. I ni år var han hemmelig kjæreste med Sonja Haraldsen. Først da han stilte sin far ultimatumet, «Sonja eller forbli ugift», ble det fart i sakene. Her fra forlovelsen i 1968.  Foto: NTB scanpix

Dette gjenspeiler også kong Harald som privatperson, der Borch understreker at Harald er både banebrytende, empatisk og tolerant. I hele ni år måtte han kjempe for kjærligheten, da både kong Olav, politikere og presse motsatte seg et borgerlig ekteskap med Sonja Haraldsen.

Også i sine barns valg av partnere har kong Harald alltid holdt et åpent sinn.

– Kongeparet har sett menneskelige verdier i sine to barns valg av relativt eksentriske partnere. Dermed skaper de jo også en kollektiv aksept for det som ellers blir fordømt. Alenemoren Mette-Marits «utagerende ungdomstid» var sånt som borgerskapet fordømte, det viste de voldsomme diskusjonene som oppsto da forholdet med kronprinsen ble kjent. Der har kong Harald banet vei for aksept og toleranse. Det er en viktig del av kongegjerningen. Han viser at ord har en begrenset verdi. Det er den ikke-verbale kommunikasjonen kongen er en mester i. Slik har han klart å modernisere kongehuset, hevder Borch.

Les også: (+) I denne hytta gjemte nordmenn seg under krigen

– Kronprinsen bør holde folkeavstemning

Det norske kongehuset har sterk støtte hos det norske folk, noe de senere års meningsmålinger viser. Hele åtte av ti nordmenn ønsker å bevare monarkiet. Borch mener det gjør de norske monarkene tryggere i sine roller. Hans anbefaling i boken er at kronprins Haakon bør vurdere å holde en folkeavstemning om monarkiets fremtid før han overtar tronen.

<b>TRONARVING:</b> Borch mener kronprins Haakon bør gå i sin oldefars fotspor ved å holde en folkeavstemning om fortsatt monarki i Norge før han overtar tronen.
TRONARVING: Borch mener kronprins Haakon bør gå i sin oldefars fotspor ved å holde en folkeavstemning om fortsatt monarki i Norge før han overtar tronen. Foto: NTB scanpix

– Enkelt og greit for å modernisere den tradisjonen som er kjernen i det norske monarkiet. Sjansen for at Haakon skal bli stemt ut av jobben er jo mikroskopisk, men jeg tror det vil styrke hans posisjon og gi ham friere handlingskraft, sier NRK-veteranen.

I de snart 30 årene han har sittet på tronen, er det liten tvil om at kong Harald har fått en spesiell plass i mange nordmenns hjerter.

– Sammen med dronningen har Harald besøkt nesten alle landets 400 kommuner. Han har en unik evne til å få folk til å føle seg sett og forstått. Jeg tror det norske folk ser på kongen som en de føler seg i familie med, sier Christian Borch.

<b>BOKAKTUELL:</b> I «Konge for sin tid» som kom i salg 18. august, tegner Borch et bilde av det norske monarkiets utvikling under kong Haralds snart 30 år på tronen. 
BOKAKTUELL: I «Konge for sin tid» som kom i salg 18. august, tegner Borch et bilde av det norske monarkiets utvikling under kong Haralds snart 30 år på tronen. 
<b>MEDIESTORM:</b> Prinsesse Märtha Louise og kjæresten, sjaman Durek, har fått mye kritikk for sitt alternative virke. Kongen har på sin side tatt datterens kjæreste varmt imot på privaten. 
MEDIESTORM: Prinsesse Märtha Louise og kjæresten, sjaman Durek, har fått mye kritikk for sitt alternative virke. Kongen har på sin side tatt datterens kjæreste varmt imot på privaten.  Foto: TV 2
<b>VANSKELIG TID:</b> For mange var det vanskelig å akseptere at en alenemor med en «utagerende fortid» skulle bli landets neste dronning. Kong Harald støttet paret i den vanskelige tiden. <span style="font-family:'Times" new="" roman',="" serif;font-size:12pt;="">– </span>Vi måtte stole på sønnen vår. Det er vi som har oppdratt ham, og vi kjenner ham ganske godt, har kongen senere fortalt.
VANSKELIG TID: For mange var det vanskelig å akseptere at en alenemor med en «utagerende fortid» skulle bli landets neste dronning. Kong Harald støttet paret i den vanskelige tiden. Vi måtte stole på sønnen vår. Det er vi som har oppdratt ham, og vi kjenner ham ganske godt, har kongen senere fortalt.
<b>TRE GENERASJONER:</b> Kong Haakon, kronprins Olav og prins Harald i 1952. Borch mener kong Olavs tid som monark var preget av mer stabilitet og oppgangstid enn sin far og sønn.
TRE GENERASJONER: Kong Haakon, kronprins Olav og prins Harald i 1952. Borch mener kong Olavs tid som monark var preget av mer stabilitet og oppgangstid enn sin far og sønn. Foto: NTB scanpix
<b>TRØSTET:</b> Kong Harald felte tårer under sin gripende tale etter terrorhandlingene i 2011. Det er i slike stunder forfatteren mener en god monark har en viktig funksjon. 
TRØSTET: Kong Harald felte tårer under sin gripende tale etter terrorhandlingene i 2011. Det er i slike stunder forfatteren mener en god monark har en viktig funksjon.