Magnus Moan holdt på å få karrieren ødelagt
– Jeg går ned for telling. Smertene var ubeskrivelige, jeg hylte og kaldsvettet.
Magnus Moan var uoppmerksom et lite øyeblikk.
Det fikk dramatiske konsekvenser for "Mesternes mester"-deltageren.
Når «Mesternes mester» nå går sin seiersgang over de norske TV-skjermer, har det gått drøyt ett år siden Magnus Moan (36) bestemte seg for å legge skiene på hylla.
Etter 15 eventyrlige år som Norges fremste kombinertløper tok han et sårt farvel med sporten han elsker. Det var en avgjørelse som vekket sterke følelser i trønderen.
– Livet mitt har vært toppidrett. Å lukke det kapittelet var tøft – det er jeg ikke redd for å innrømme. At det plutselig ble stille rundt meg, var en utfordring jeg aldri hadde mestret uten kona og familien min rundt meg. Olympiatoppens psykologer var også til god hjelp. På samme tid var det en riktig avgjørelse å ta der og da – og jeg fikk tatt den selv, forteller Magnus åpenhjertig til Her og Nå.
LES OGSÅ: Sjekk deltagerne i årets "Mesternes mester"
LES OGSÅ: Madeleine ble hasteoperert før "Mesternes mester"
Skjebnesvangert valg
På det tidspunktet var han 35 år gammel, og kunne se tilbake på en lang og innholdsrik karriere.
Men livet som kombinertløper kunne fort ha fått en prematur avslutning ti år tidligere. Da tok en helt vanlig dag med hagearbeid utenfor familiens hjem på Byåsen en dramatisk vending.
– Jeg skulle klippe gresset med en slik flymo-klipper som du kaster frem og tilbake. Jeg husker jeg sto og så på bladet før jeg gikk i gang: «Skulle jeg skifte det, var det skarpt nok?». I dag priser jeg meg lykkelig over at jeg hengte på plass det nye bladet og gikk for det gamle, forteller Magnus om det som skjedde en vårdag, bare måneder etter OL i Vancouver.
Ubeskrivelige smerter
Magnus vinker til kona og deres nyfødte sønn inne i huset, og går i gang. Sender «flymoen» over gresset med jevne bevegelser. Et øyeblikks uoppmerksomhet – og han sklir i det sleipe gresset. Det rykker til når foten havner under det skarpe bladet.
– Det smalt og nappet i foten slik det gjerne gjør når jern treffer ben – en grusom lyd. Jeg går ned for telling. Smertene var ubeskrivelige, jeg hylte og kaldsvettet.
Magnus kikker motvillig ned og oppdager at halve skoen er borte.
– Jeg ser et stort kjøttsår og masse blod. Jeg banker på ruta til Irene, vi hiver Henrik i babystolen og dundrer ned på sykehuset. Resepsjonisten trykket på nødknappen da jeg ankom, og tre leger kom løpende for å hjelpe, husker Magnus tilbake.
Hell i uhell
Moan hadde hell i uhell. Hadde han byttet bladet på klipperen, ville stortåa vært borte og karrieren over.
– Det var på hengende håret. Jeg ble lappet sammen og måtte ta det med ro en periode. Ellers slapp jeg unna hendelsen uten varige mén, sier Magnus Moan.
LES OGSÅ: Dag Erik Pedersen jobber med døtrene
