Jahn Teigen er død - slik var hans liv

Hele Norges Jahn Teigen er død, 70 år gammel.

Den norske musikklegenden sovnet inn på sykehuset i Ystad i Sverige sent mandag kveld, opplyser artistens manager Trond Lie til NTB.

De siste årene har artisten bodd i Sverige og levd et liv utenfor rampelyset.

Han etterlater seg datteren Sara Skorgan Teigen, som han fikk med ekskona Anita Skorgan, i 1984.

Den folkekjære artisten har markert seg med over 40 albumutgivelser og en rekke deltagelser i Melodi Grand Prix, i tillegg til å også være del av underholdningsgruppen Prima Vera.

I fjor høst ble karrieren og jubileet hans feiret med musikalen «Optimist», som ble vist for fullsatte saler på Chateau Neuf i Oslo.

– Ingen kan fylle tomrommet

Programleder, skuespiller, revyforfatter, instruktør, teatersjef og TV-produsenten Tom Sterri (59) hadde et nært forhold til Jahn Teigen. Det var med stor sorg han mottok beskjeden om dødsfallet.

– Det var veldig trist å få beskjeden om at Jahn har gått bort. Han ble 70 år og det er jo ingen alder. Jeg har hørt at han har vært veldig syk, men man blir aldri forberedt på noe sånt likevel.

– Vi jobbet sammen på 80- og 90- tallet med Prima Vera på ABC-teateret som det het da, nå Edderkoppen. I tillegg var jeg involvert da han hadde sin siste konsert på Chateu Neuf, det skulle vise seg å bli avslutningskonserten hans. Jahn hadde alltid et smilende fjes, alltid sin karakteristiske latter og humor. En utrolig god fyr og så talentfull. Han er den største artisten vi har hatt i dette landet. Alle kjenner han som sanger, men det var jo også musikaler, komedier og filmer, han har gjort absolutt alt som er mulig å gjøre. Tomrommet etter Jahn ser jeg ikke at noen kan fylle. Som jeg skrev på Facebook i dag så har vi alle våre minner og de vil aldri dø. Han vil leve lenge i folks bevissthet, sier Sterri til Her og Nå.

Det er særlig en opplevelse av Teigens generøsitet og raushet som har brent seg fast.

– Mitt beste minne av Jahn er mitt første møte med han i 1983. Da satt vi opp en russerevy på Chat Noir og Jahn var på premieren. Det var ikke lagt opp til noen premierefest. Vi skulle ta en fest etter siste forestilling. Det synes Jahn var helt uhørt, derfor han inviterte hele gjengen hjem til seg etter forestillingen. Han åpnet huset sitt, ordnet pizza og pils. Dette gjorde han kun fordi han likte forestillingen og folkene som var med. Med skuespillere, band og teknisk var vi 40 mennesker som dro på fest hos Jahn. Da snakker vi generøsitet. Det var mitt første møte med ham, og han var stor allerede da. Alle ble starstruck. Jeg minnes også godt da jeg skulle være med på en intervjuserie på TV 2, han ga meg så mange fine, gode råd. I tillegg er det selvfølgelig alle Prima Vera seriene. Jeg minnes han med stort, bankende hjerte.

– En bauta og hedersmann

Artist Anita Hegerland (58), minnes kollegaen med bare gode minner.

– Kjære, kjære Jahn, hvil deg nå! sier hun i en kommentar.

– Du var en av de fineste, mest ekte og hjertevarme mennesker på denne jord. Du var en herlig gledesspreder og showmann, en fargeklatt, låtskriver og sanger som var elsket av meg og av hele folket i Norge og utover i flere land. Du var en inspirasjon for meg. I over 50 år har jeg hatt gleden av å kjenne deg, og opptre i de samme show både live og på TV her hjemme. En bauta og hedersmann i norsk musikk vil skinne for alltid og varme oss alle med sine nydelige sanger i fremtiden. Er så glad jeg fikk være med å hedre deg i Tønsberg på brygga for to år siden. Jeg vil huske våre fine samtaler.

Hun forteller at hun ble oppringt av Jahn Teigen da hun flyttet hjem fra England til Norge.

– Han lurte på hvordan jeg hadde det, og vi snakket om at jeg skulle komme i studioet hans. Vi var flere ganger i samme show både på TV og live gjennom 50 år. Jahn var en gullgutt som forlot oss altfor tidlig, men det er en fattig trøst å tenke på at det var godt kroppen hans endelig fikk hvile. Han var veldig syk i mange år. Jeg har bare gode minner med Jahn. Mine tanker og medfølelse går til Sara, Anita og øvrige familie, venner, kollegaer og mange fans. Hvil i lys, fred og kjærlighet du gode, herlige høvding.

Vi tar et tilbakeblikk på Jahn Teigens liv.

0–10 år (1949–1959)

En klovn er født

Jahn Teigen var ikke mer enn 13 dager gammel da han satte Tønsberg-familiens tilværelse på hodet. En kraftig tarmslyng viste hvor mye lyd det var i gutten. Som alle har fått med
seg, overlevde Arne og Esthers yngste sønn.

Klovnen i ham våknet tidlig, og han raidet klesskapene for å sette sammen de mest elleville kostymer. Før han begynte på skolen, var det familie, naboer og morens syklubbvenninner som fikk nyte godt av hans gjøglerglede. Lille Jan (h-en i Jahn kom først senere) imiterte, sang og mimet så damene i klubben ristet av latter. Som femåring drev han kjellerteater, sirkus og tombola. Forretningssansen var også på plass, vannglass gikk unna for én øre stykket.

Faren, som Jahn kalte «barber­frisørmester» Arne Teigen, trakterte gitar og mandolin og spilte til dans med egen kvartett. Jahn lærte å spille gitar av pappa, men det var stemmen som skulle bli hans virkelige instrument. Da den unge, italienske superstjernen Robertino hadde konsert i Tønsberg, var lille Jan trollbundet av den sølvklare guttestemmen. Popmusikken gjorde sin entré i hjemmet via en plate med Tommy Steele.

Senere ble det The Shadows og Cliff Richard som inspirerte til å øve så fingrene ble såre. Jahn klipte til og limte hvit papp på forsiden av kassegitarene – vips så den ut som en tøff elgitar, syntes Jahn. Han prøvesang også for Tønsberg Guttekor, men sluttet da han ikke fikk være solist med det samme.

10–20 år (1959–1969)

Idretten tar ham

Artistkarrieren blir satt på pause, og idretten fikk nyte godt av Jahns styrke og spretne fysikk. Langt hår kom på moten, og da Jahn nektet å klippe seg, ble han kastet ut av idrettslaget. Men Jahn
fattet interesse for en ny idrett, nemlig ishockey. I 1964 starter han ishockeyklubb i Tønsberg, og det tok ikke lang tid før han gjorde seg bemerket for sin treningsiver og seiersvilje.
I 1964 blir han kåret til Årets Spiller og kommer på TV for første gang.

The Beatles og Rolling Stones var forbilder for ungdommen, og etter realskolen ble Jahn sanger og bassist i Tønsberg-bandet The Enemies. For Jahn er det ikke nok å være lokal helt, men han nøler med å reise. Det er mamma Esther som ser det best; musikken har tatt all plass i sønnens hode. Hun tenkte på mannen som ikke fulgte sin drøm om å bli kunstner. «Du må reise, Jahn, det er ikke mer for deg her».

Han flytter til Oslo og jobbet som DJ på den populære klubben Rondo. Han blir med i popbandet Road fra Skien, men hopper av til fordel for engelske Red Squares som Jahn selv hadde booket til Oslo.
De flytter til Danmark og senere til den elleville pop-scenen i England. Jahn elsker Carnaby Street-moten og skaper fantasifulle sceneantrekk. Men England-turneen går ikke bra, og da det kommer et tilbud om å spille i Midtøsten, slår de til. I en rusten holk setter de i 1969 ut fra havnebyen Pireus over havet til Israel.

20–30 år (1969–1979)

Fra nederlag til seier

Red Squares kom til Israel kort tid etter seksdagerskrigen og opplevde granatangrep mens de spilte. Da resten av bandet reiste hjem, ble Jahn værende. Han har sagt at det var den mest lærerike perioden i livet. I Tel Aviv var det strandliv og bibellesning. Han var 18 år og stormende forelsket, lærte seg hebraisk og spilte i popgruppen Lions of Judea.

I 1971 kommer han tilbake til Norge og blir med i Arman Sumpe, senere Popol Vuh som får Spellemannspris i 1972. I 1973 er han konferansier og artist på Kalvøya-festivalen med et publikum på 40 000. Frank Zappa gir Popol tilbud om lansering i USA.

Han deltar for første gang i Grand Prix i 1974. Gjøgleren, provokatøren og crazy-humoristen utfolder seg stadig mer. I 1976 gikk Norge i sjokk da han sang «Voodoo» iført skjelettkostyme. Flere truet med å si opp NRK-lisensen.

Jahn får en rolle i Rocky Horror Show, turnerer med Prima Vera og ikke minst: Han kommer til den internasjonale Grand Prix-finalen i Paris. I et nøye regissert PR-stunt blir Teigen den mest omtalte finalisten. Pressen og Paris elsker den rare mannen med den mystiske livvakten Herodes Falsk. Iført røde bukser og bukseseler synger Teigen Mil etter mil – og blir historisk som første artist som får null poeng. Teigen snur nederlaget til seier, gir ut soloplaten This Years Loser og topper alle platelister.

30–40 år (1979–1989)

Familieliv og skilsmisse

I 1979 møtes Jahn og Anita Skorgan for første gang privat. «Jeg fikk plass ved siden av Anita. Vi snakket ikke med de andre i det hele tatt, vi snakket bare med hverandre. Det var rett på: Der skjedde det», forteller han i boken Om Jahn Teigen.

Anita og Jahn vinner den norske GP-finalen med Adieu og har stor suksess med albumet Cheek to Cheek. I 1983 vinner Jahn GP Norge med Do re mi, og han får Spellemannsprisens hederspris. Prima Vera-filmen Soga om Olav den hellige har premiere.

Jahn og Anita gifter seg i 1984 i Oslo rådhus. Menneskemengden utenfor var så stor at politiet måtte rykke ut. Høsten 1984 kommer datteren Sara til verden.

I 1986 spiller paret i en rockeversjon av La Bohème i Wien, men forholdet skranter, og i 1987 blir det kjent at de skal skilles.

Jahn Teigen går inn i en ny rolle som programleder på TV. Han leder et program som sendes i alle skandinaviske land, og han blir programleder for Midt i Smørøyet på NRK. For andre gang kåres han til Årets artist i VG.

40–50 år (1989–1999)

Eksil i Italia

Året er 1989 og Jahn trekker seg ut av rampelyset for en tid. Han starter helseapotek og minibryggeri. Året etter åpner han utestedet Tre Små Griser i Tønsberg sammen med Helge Hammelow Berg, Dag Spantell og Lage Fosheim. Han var forelsket i «verdens vakreste jente» og skulle gifte seg sommeren 1991. Men bryllupet ble avlyst.

Jahn Teigen hadde bygd et omtalt pyramidehus i Stokke, det var bråk rundt restaurantdriften og konkursoppslag i pressen. Men Teigen har aldri blitt slått konkurs, derimot har han jobbet mye for å gjøre opp for seg. Da han i tillegg ble kidnappet av en som hadde jobbet for ham tidligere, var begeret fullt.

En dag han satt og sturet hjemme i huset i Dagaliveien, ringte telefonen. Dag Erik Pedersen, som var proffsyklist i Italia, ringte og tilbød Jahn å komme på besøk til Bergamo. Jahn pakket kofferten og skulle bli en helg. Han var så sliten at han knapt greide å komme opp trappen fra kjelleren til første etasje. Dag Erik stablet Jahn på bena igjen med vitaminer, trening, sunn mat og massasje. Mens han bodde i Italia, spilte han inn albumet Esilio Paradiso, og han fikk tilbud om å være med i Dollies-musikalen Which Witch som bøddel.

Musikalen hadde premiere i London, men fikk dårlige kritikker og ble raskt tatt av plakaten. Jahn fortsatte å bo i London og spilte inn albumet Rondo med tekster av Ingvar Ambjørnsen. Under OL på Lillehammer i 1994 var Jahn viseattaché for den italienske troppen. I 1996 blir han programleder for Stjerner i sikte, en talentkonkurranse som går tre år på TV 2. Han reiser også på juleturné med Anita Skorgan. Han bosetter seg på Aker Brygge og betegner seg selv som en «ensom ulv».

50–60 år (1999–2009)

Tar Spektrum med storm

I 1999 opptrer Jahn Teigen og Øystein Wiik som duoen «To tenorer». Wiik skal senere bli mannen som skriver musikalen som har premiere i høst. I 2000 gjenforenes Prima Vera for å hedre kompisen Marius Müller som omkom i en bilulykke året før. Da hadde ikke Teigen og Herodes Falsk snakket sammen på 15 år. En norgesturné avsluttes med et fullsatt Oslo Spektrum.

Han starter Teigen Studio på Aker Brygge med ukentlige liveopptredener for nye talenter, men også her vanker det kritisk omtale av kontraktene de unge håpefulle blir tilbudt. Teigen får Norsk Artistforbunds ærespris og Vestfold Kulturpris, og i 2005 deltar for 14. gang som konkurrerende artist i Grand Prix. Sangen heter My heart is my home og oppnår fjerdeplass i den norske finalen.

I 2007 selger han leiligheten på Aker Brygge og flytter til Klockaregården i Skåne. Ett år senere tar han Oslo Spektrum med storm som «pauseinnslag» i Melodi Grand Prix, 30 år etter nullen i Paris. I 40 år hadde han stått på scenen og sett publikum inn i øynene. I Spektrum denne kvelden blir det ekstra sterkt. Så mange mennesker, så lenge siden sist. Det var selve bekreftelsen på et livslangt kjærlighetsforhold med publikum. «Hvis dere har det bra, tenk hvordan jeg har det», var det eneste han kunne si. Varmen strømmet mot ham.

Les også: Jahn Teigen: – Jeg er en ensom sjel

60–70 år (2009–2019)

Ny herre i hovedrollen

Jahn Teigens gamle klokkergård i Skåne ble totalrenovert etter at han flyttet inn i 2007. I en sidebygning bygget Jahn studio og arbeidsrom. Her henger flere av gullplatene han har fått opp gjennom årene.

I 2010 ble han slått til Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Kongen begrunnet utnevnelsen med hans «betydningsfulle innsats innen norsk populærmusikk og hans sjenerøsitet overfor andre artister og medmennesker». En statue av Jahn ble avduket i Tønsberg. En serie på seks episoder sendes på TVNorge til ære for Jahn, 15 kjente artister deltar.

Den spretne kroppen ble preget av sykdom; «Jeg har ledd for mye, alle komikere får jo leddgikt,» sa han til Dagbladet da han ble intervjuet i forbindelse med TV-serien. «Men når du våkner opp av sola i ditt eget hjem, en time fra København, med rådyr i hagen og fugler som kvitrer, da er livet fint uansett.»

Jahn Teigen har vært allemannseie, knapt uten privatliv i 40 år. De siste årene likte han å være alene, følge døgnrytmen på landet, legge seg tidlig, fortalte han til VG. Et nytt, lite menneske fikk etter hvert hovedrollen i Jahns liv, nemlig barnebarnet Josef. Fireåringen, som har italiensk far, kalte Jahn bare «Nonno», som betyr morfar på italiensk. Sammen var de to lekne karer som fant enorm glede i hverandres selskap.

– Vi var nok ganske like

Inger Lise Rypdal (70) er en folkekjær artist som ofte blir beskrevet som Norges første popstjerne. Hun hadde sitt gjennombrudd som popartist allerede i 1968. På 70-tallet jammet hun rundt i Oslo med blant annet Jahn Teigen.

I 1976 hadde vennene, Ingen Lise og Jahn, deres legendariske opptreden i «Melodi Grand Prix» med sangen, Voodoo. Jahn stilte da i sitt mye omtalte skjelettkostyme og Inger Lise var hans motstykke ikledd en hvit englekjole. Da Inger Lise mottok den triste beskjeden om Jahns bortgang, fant hun det både rart og fint å tenke tilbake på alle minnene med vennen.

– Det er veldig trist at han er borte. Jeg har kjent han siden slutten av 60-tallet. Selv om vi ikke hadde så mye kontakt de siste årene så har jeg utrolig mange minner med Jahn. Vi hang mest sammen på 70-tallet da han spilte med Popel Vuh (senere Popel Ace) og vi fløy rundt i byen (Oslo jour.anm.) og «jamma». Jeg kan ikke huske så mye annet enn at han var en veldig søt og en veldig begavet sanger. Han var inspirerende og han var litt frekkere enn andre. Vi var nok ganske like. Jeg også var litt musikalsk frekk. Vi var ute etter å oppdage de samme eventyrene, og jeg ble absolutt inspirert av han. Jeg tror vi inspirerte hverandre til å tørre å være litt vågale musikalsk. Jeg husker spesielt godt da vi spilte Voodoo med Jahn i skjelettdrakten. Det var Terje, min eksmann, som skrev sangen. Han ønsket at det skulle være det gode mot det onde. Så da fant Jahn ut at han skulle ha skjelettdrakt og jeg fikk sydd en englekjole. Vi har jobbet mye sammen gjennom årenens løp. I dag kjenner jeg at det er rart å tenke tilbake på alt dette.

– Den gangen husker jeg Jahn som inspirerende, morsom og entusiastisk. Han var en veldig optimistisk og glad person. Han var frisk, sterk og rask, og det var vel ingen artist som var mer akrobatisk enn han på den tiden.

Hun forteller at de var gode venner, men mistet kontakten da Jahn flyttet til Sverige.

– Vi hadde ikke så mye kontakt de siste årene, men jeg traff han da han fikk hedersrpisen under Spellemannsprisen. Da var jeg med og hyllet han med sangen «Optimist», sammen med blant annet Maria Haukås Mittet. Jeg traff jeg han også da jeg spilte «Inger Lise elsker 70-tallet» og han spilte «Jahn Teigen fra Tønsberg» i 2011. Det var morsomt for begge spilte sangen, Voodoo, samtidig, bare noen meter unna hverandre. Han gjorde sin versjon uten meg, og jeg gjorde min versjon uten ham. Selv om vi hadde lyst til det, var ikke nok tid til at vi kunne løpe over til hverandre midt i showet for å være med på låten.

– Jeg vil huske ham som en som har betydd veldig mye. Ikke bare for meg, men for ekstremt mange mennesker i Norge. Det kjennes litt vemodig at han også ble 70 år nå i september og jeg ble 70 i desember. – Jeg husker ham som generøs. Da vi hang sammen på 70-tallet røkte vi begge to. Da husker jeg at vi en gang satt på en bar i Oslo, og så synes jeg at han hadde et så utrolig fint sigarett-etui. «Det var innmari fint», sa jeg. «Ja, da skal du få det», sa han. Sånn var Jahn.Jeg har fortsatt sigarettetuiet. Det er veldig fint.

– En bauta i norsk musikkhistorie

Artist og «Beat for Beat»-programleder Atle Pettersen (30) mener at alle som driver med musikk er innom Teigens låter, og at musikkens hans burde vært pensum i skolen. Selv har Atle gjort suksess med forestillingen «Gratulerer med Jahn» sammen med blant annet Lise Karlsnes, Gaute Ormåsen og Thomas Felberg. I forestillingen gjør de et dypdykk i Jahn Teigens musikalske univers, og Atle synes det var vondt å få meldingen om at Jahn Teigen var gått bort.

– Det er jo forferdelig trist. Han er en bauta i norsk musikkhistorie. Jeg kjente han ikke personlig, men jeg kjenner godt til musikken hans. Dette er en trist dag for musikk-Norge. Musikken hans er helt fantastisk, så det er stas å ha fått lov til å være med på å hylle ham i showet «Gratulerer med Jahn», sier Atle.

– Jahn har vært en viktig bidragsyter i mange sjangere. Han har vært med å utvikle den mer komiske siden av musikk med Prima Vera, han har satt rocken på kartet med Popol Ace og han har vært vært viktig i «Melodi Grand Prix»-sammenheng. Han har vært en utrolig viktig person på mange arenaer og har hatt stor betydning for mange.