Hanne Krogh og Jan Thomas

– Her har du nettopp klippet håret mitt med kjøkkensaks, Jan Thomas

I 1987 var Hanne i Los Angeles for å spille inn plate, og der møtte hun unge Jan fra Skien som jobbet som modell. Knapt et minutt etter det første møtet, visste begge at noe helt spesielt hadde skjedd.

DET FØRSTE MØTET: – Her har du nettopp klippet håret mitt med en kjøkkensaks, ler Hanne om ett av flere minner fra deres første møte i Los Angeles i 1987.
DET FØRSTE MØTET: – Her har du nettopp klippet håret mitt med en kjøkkensaks, ler Hanne om ett av flere minner fra deres første møte i Los Angeles i 1987. Foto: Privat
Først publisert Sist oppdatert

Folk prater med varme om kjærlighet ved første blikk, for Jan og meg skjedde et vennskap, forteller Hanne Krogh og smiler mykt.

De møttes sommeren 1987 i Los Angeles.

– Å møte Hanne ga meg den trygge følelsen av «å ha kommet hjem», sier Jan Thomas – bare Jan blant
venner.

– Selvsagt hadde jeg hørt om artisten Hanne Krogh. Hun som to år tidligere til stor jubel vant Eurovision med Bobbysocks. Jeg kjente det meste av musikken hennes og var en beundrer.

Hanne og Elisabeth Andreasson var i California for å lage plate og bodde på samme sted som Jan i San Fernando Valley.

– Jeg hadde vært ett år i USA, jobbet som modell og studerte drama med håp om å bli skuespiller, forteller han.

Da skyter Hanne kjapt inn med et glimt i øyet: «Like greit at du ikke ble skuespiller, Jan. Du har mange talenter, men det er ikke ett av dem.»

Han bare smiler og holder pusten et øyeblikk, under­streker at ærligheten mellom dem er total og noe han verdsetter høyt, før han rolig fortsetter fortellingen.

– Ved aller første øyekast var hun riktignok den Hanne Krogh. «Du tuller med meg?» sa jeg til meg selv og mentalt kløp meg i armen. Jeg er jo en enkel gutt fra Skien og ble «starstruck», forklarer Jan, som etter 20 år i USA blander noen engelske ord inn blant de norske.

Les også: Hjernen bak Maskorama-kostymene holdt arbeidet skjult i ett år

Hanne Krogh

Gift med Trygve Sundbø og har to barn, Amalie og Sverre.

Blant stjerner i LA

– Det tok knapt et minutt før brikkene falt på plass. Jeg følte at vi kjente hverandre, begge kjente vi på det. Det var «vennskap ved første blikk».

Og kanskje startet kimen til vennskapet faktisk lenge før det første møtet i USA. Nylig fant nemlig bestevennene en overraskende forklaring på den umiddelbare kontakten. La oss komme tilbake til det senere ...

Hun lener hodet mot skulderen hans. Jan er kledd i gjennomført svart, som han liker det best. Slik sitter de en stund og kjenner på nærheten mellom seg.

– Du verden så gøy vi hadde det den sommeren, Jan, sier Hanne.

– Vi var unge og eventyrlystne, søkende.

Jan åpnet dører over alt i Los Angeles.

– Jeg pleier ikke å bli «starstruck», men det var morsomt blant annet å oppleve Dolly Parton Show og få hilse på den legendariske countrydronningen. Det imponerte meg at den unge gutten hadde så mange kontakter. Han tok meg med på en vernissasje med John Lennons tegninger, det var første gang de ble utstilt et sted hvor Yoko Ono var til
stede. Skuespiller Shirley MacLaine hilste vi også på, og vi spilte inn vår egen plate du og jeg, Jan, husker du?

– Ja, James Taylor – «You've got a friend», nynner han.

– Det er Carole King som har skrevet teksten og melodien, men den ble gjort berømt i James Taylors coverversjon da den kom ut i 1971, opplyser Hanne – før hun stemmer i med bestevennen sin. De vakre stemmene gleder forhåpentligvis mange på restauranten.

Gleden over musikk er felles for de to «bestisene». Senest i fjor spilte de inn en singel sammen, en melodi forbundet med sterke minner – spesielt for Jan.

Les også: «Skal vi danse»-Helene: – Jeg fortalte aldri at jeg trengte hjelp

LOS ANGELES: Hanne og Jan i Los Angeles i 1987.
LOS ANGELES: Hanne og Jan i Los Angeles i 1987. Foto: privat

Å ro alene

Å ha suksess kan være ensomt.

– Med Jan kan jeg være meg selv. For ham er jeg bare Hanne, og ikke artisten Hanne Krogh.

I fjor sommer sang de duett på «Allsang på Grensen», og sangen de sang knytter dem både som artister og venner.

– «Jeg ror alene» (skrevet av Tonje Unstad) er sår og vakker. Historien bak – når det gjelder Jan – er likevel den mest rørende, sier Hanne om deres spesielle forhold til låten.

Jan har aldri lagt skjul på hvor nært han sto moren sin, Anny Østervold. Bare fire dager før hun brått døde i 2013 var han på besøk hos henne, intetanende om hva som senere skulle skje.

– Hanne hadde nylig gitt ut et album, Ikke gi deg, jente, hvor den sangen var med. Mamma elsket å høre Hanne synge. De kjente hverandre godt.

– Jeg hadde med det nye albumet til mamma. Favo­ritten ble «Jeg ror alene». Den ble spilt om og om igjen. Det ble vår melodi, den siste. På mange måter representerer den min snille mamma, sier Jan med tårer i øynene.

– Hun slet i ekteskapet, ble skilt og var i mange år alene med ansvaret for broren min og meg.

Hanne sang sangen i begravelsen til moren hans.

Les også: Jostein Pedersen hadde satt en dato for sin egen død. Nå har han en bønn til alle i julehøytiden

LUKTEN AV HANNE: – Denne jenta lukter alltid nydelig. Hun lukter Hanne, trygt og godt, en person jeg umiddelbart følte meg «hjemme» sammen med, sier Jan Thomas.
LUKTEN AV HANNE: – Denne jenta lukter alltid nydelig. Hun lukter Hanne, trygt og godt, en person jeg umiddelbart følte meg «hjemme» sammen med, sier Jan Thomas. Foto: Svein Brimi

Følger ikke alle råd

Hanne sier hun er stolt av hvordan Jan bruker sin kjendisstatus til å bryte fordommer.

– Jeg tror Jan har bidratt til større åpenhet og aksept av folk som ikke er såkalt A4. Trolig fordi han våger å vise hvem han er. Han motiverer til å være modig.

TREKLØVER: – Her er jeg med to bestevenner, Jan og Geir Ness, faktisk ute i parken der vi spiste middag under intervjuet på Park 29 med Hjemmet, forteller Hanne Krogh.
TREKLØVER: – Her er jeg med to bestevenner, Jan og Geir Ness, faktisk ute i parken der vi spiste middag under intervjuet på Park 29 med Hjemmet, forteller Hanne Krogh. Foto: Privat

Når hun synes han går over streken, synger hun derimot ut.

– Jeg blander meg oppi både ditt og datt, ler hun på sitt karakteristiske, sjarmer­ende vis.

– Det å finne «drømme­prinsen» på TV mente jeg var noe tull. Heldigvis hørte ikke Jan på meg. Han møtte jo rolige, varme og gode, Harlem. Jan falt til ro med ham.

Fra første stund er det merkbart at stylisten er harmonisk. Han sitter godt innpå stolen og ser ut til å ha all verdens tid. Selv om vi vet at det motsatte er tilfelle.

– Selv om Hanne er gift og jeg samboer, er det likevel hverandre vi ringer først om det meste. Hun er den klokeste, fineste, snilleste, mest rause og morsomme! roser han.

– Jeg ser på meg selv som en stolt storebror for Hanne.

Les også: Kong Haralds store sorg: – Jeg fikk ikke tatt farvel

Kjeft og kjærlighet

Begge to er konstant i vinden.

– Mange vil ha en bit av Hanne, og hun gir og gir til alle, sier Jan.

– Som venn håper jeg også å kunne gi kraft tilbake til henne.

De prater på telefonen så å si hver dag.

– Selv når jeg er langt nede, klarer Jan å få meg i bedre humør. Han evner å speile hvordan han ser meg, et langt mer flatterende bilde enn mitt eget. Slik mestrer han å føre meg nærmere den jeg ønsker å være.

FELLES HUMOR: Latteren sitter løst mellom disse to «bestisene».
FELLES HUMOR: Latteren sitter løst mellom disse to «bestisene». Foto: Svein Brimi

Som artist er det viktig å ha empati med andre, synes hun.

– Du kan enten si «se på meg» eller «jeg ser deg». Det siste er det riktige for meg.

Jan er skjønt enig.

– Som kjendis er det farlig lett å tro at hele universet handler om deg, sier han.

– Det blir viktig å ta et skritt tilbake, slik at du beholder en viss bakkekontakt.

I mange år handlet det for ham om selvpromotering.

– I dag er jeg mer fokusert på hva jeg kan gjøre for andre. Det hjelper å ha Hanne ved min side. I den grad hun er glad i meg kjefter hun også.
I mine ører er det kjærlighet.

Les også: Karianne fikk tung beskjed etter «Farmen». Hadde bedt familien ikke si noe før TV-innspillingen var over

ÅPNE OG ÆRLIG: – Vårt vennskap er tuftet på at vi er åpne og ærlige med hverandre. Kjærligheten mellom oss tåler det, slår Hanne Krogh fast.
ÅPNE OG ÆRLIG: – Vårt vennskap er tuftet på at vi er åpne og ærlige med hverandre. Kjærligheten mellom oss tåler det, slår Hanne Krogh fast. Foto: Svein Brimi

Om å tørre

– Jeg visste umiddelbart at Jan var en jeg kunne stole på, reflekterer Hanne.

– Tilliten til ham var stor nok til å la ham klippe håret mitt – med en kjøkkensaks!

Begge ler trillende godt, og Hanne henter flere gamle bilder av dem på telefonen.

– Se den sveisen 'a, den ble jo super!

– Og det med et par drinker i forkant, kommenterer han som i dag helt har kuttet ut alkohol.

– Åååh, det var morsomt! fniser Hanne som utrolig nok ikke ser stort eldre ut i dag.

Jan smetter inn at moren en gang sa: «Jeg skulle ønske andre kjente deg sånn som jeg, sånn du er».

– Det tror jeg folk gjør i dag, sier han.

– Takket være alt fra podkasten med Einar Tørnquist til TV-programmer og den nye boken min, Jeg har levd.
Kanskje handlet også det om å tørre? Om å ro mot det du ikke kan se …

Men, alene i båten var jeg ikke. Hanne har jo i vel 30 år vært ved min side.

Les også: (+) Disse kjendisene har vært Vi menn-pike

Terningkast 6

Jan er kjent for å kaste terningkast når det gjelder hvordan kjendiser kler seg.

– Selv fortjener han en sekser! mener Hanne.

– Min interesse for klær er relativt liten, men det er ingen tvil om at Jan er stilsikker til tusen! Han fortjener også en sekser som venn.

– Du er den eneste som har fått terningkast seks av meg i en lusekofte, påminner han henne om.

LUSEKOFTEJENTER: – Her er jeg sammen med min datter Amalie i den lusekoften Jan senere ga meg en sekser for, forteller Hanne.
LUSEKOFTEJENTER: – Her er jeg sammen med min datter Amalie i den lusekoften Jan senere ga meg en sekser for, forteller Hanne. Foto: privat

– Den var helt på sin plass der i Rondane. Du var veldig «fresh» og vakker.

For øvrig hender det han skjenner på henne når det gjelder klær.

– Ti minutter før hun skal på scenen spør ofte Hanne meg: «Hva skal jeg ha på meg, Jan?» Sminken er heller ikke på plass, men Hanne er like blid. Selv planlegger jeg «outfiten» flere uker i forveien.

De to spør hverandre ofte om råd.

– Selvfølgelig har jeg spurt Jan om tips til klær og sminke, men rådene oss imellom handler som regel om noe helt annet. Som viktige veivalg i livet.

– Jeg spør Hanne om absolutt alt! innrømmer han.

– Det bor så mye kjærlighet i denne jenta!

– Det er ikke det minste rart med en bestevenn som deg, gjengjelder hun rosen.

– Den eneste ulempen er at det er vanskelig å få ham for seg selv. Jan er altfor opptatt.

De er like fullt hundre prosent til stede for hverandre.

– Det er trygt å vite at den andre er der for deg, synes Jan.

– Vi beskytter hverandre. Hanne er ankerfestet i livet mitt.

Les også: Han rører alle hver jul, men på hjemmebane ble det full skjærings for Colin Firth

Overraskelsen

Jan er gudfar til Hannes eldste av to barnebarn, Saga (4) til sønnen Sverre Krogh Sundbø (39) og svigerdatteren Cecilie.

Ved en tilfeldighet, selv om hverken Hanne eller Jan tror på «tilfeldigheter», skulle begge en dag hente den lille jenta i barnehagen på Frogner. På veien dit peker Hanne opp mot en ærverdig bygård, og sier at «helt øverst der bodde jeg i to år – fra jeg var 17 til 19».

Bestevennen sperrer opp øynene.

«Jeg bodde også i det bygget fra jeg var 17 til 19», forteller han.

«På et lite rom i toppetasjen helt innerst …».

Det viser seg at de har leid akkurat det samme rommet – da de var i samme alder. Han ti år etter henne.

– Nå forstår vi hvorfor det å møte hverandre føltes som «å komme hjem», sier Hanne.

– Jeg tror at energien blir hengende igjen, og at det er en mening med våre «tilfeldige» møter i livet.

Ja, nikker Jan, skjønt enig om at det er en «rød tråd» fra det lille rommet på Frogner til der de er i dag som bestevenner.

– Det må ha vært forut­bestemt, og jeg er inderlig glad for at akkurat Hanne ble min utvalgte.

Hanne smiler mot ham, slik hun ofte gjør, med hele seg.

– Kanskje kjente vi hver­andre før vi møttes, Jan? spør hun hypotetisk – uten å vente svar.

Begge er fornøyde med skjebnens regi.