Eirik Verås Larsen kunne slippe jubelen løs
– Jeg er veldig stolt
Etter fysisk og psykisk krevende konkurranser, smerter og savn etter familien, kunne Eirik Verås Larsen endelig slippe jubelen løs.
Da «Mesternes mester»-seieren var et faktum, brøt den vanligvis så beherskede Eirik Verås Larsen (43) ut i ellevill jubel.
Med Kroatias majestetiske fjell som bakteppe, gjennomførte den pensjonerte kajakkpadleren den krevende finaleløypa på mesterlig vis. Selv var han ikke trygg på at seieren var i boks før den siste sandposen var plassert nettopp i boksen.
– Dette er helt utrolig. Jeg hadde drømt om det, men én ting er å drømme, en annen ting er at det skjer. Når jeg ser på gjengen jeg har kjempet mot, blir jeg veldig stolt. Nå ser jeg frem til å feire med resten av gjengen, stråler Eirik bare minutter etter at finalen ble avgjort med hårfin margin.
Les også: Mesternes mester-Kjersti: – Har gjort meg til et bedre menneske
Bittersøtt
At det var akkurat den tidligere snowboarderen Kjersti Buaas (37) han måtte slå for å kunne heve pokalen, var en bittersøt opplevelse.
– Kjersti og jeg kjente hverandre fra før «Mesternes mester» og har blitt veldig gode venner inne i huset. Derfor var det også litt vemodig å konkurrere mot en av sine beste venner. Hvis jeg skulle vinne, måtte hun tape – det syntes jeg var litt kjipt. Samtidig hadde vi pratet mye om det, og begge unte hverandre denne seieren, forteller den sympatiske flekkefjæringen.
Kjersti levner ingen tvil om at seieren var velfortjent.
– Selv med tap i dag føler jeg at hele den opplevelsen jeg har vært med på er en seier i seg selv. Og er det noen som er en verdig vinner av denne konkurransen, er det Eirik. Han er bare helt rå. Han er flink både fysisk og mentalt, men ikke minst er han et omsorgsfullt og godt menneske. Jeg har lært utrolig mye av ham disse ukene, skryter Kjersti.
Hun innrømmer at hun nå ser frem til å våkne uthvilt og uten nerver om morgenen.
Kostet mye
Tre intense uker på den kroatiske ferieperlen Zadar har kostet både blod, svette og tårer for den tidligere verdensmesteren i padling. Livet som pensjonert toppidrettsutøver og tobarnspappa har nemlig gjort det vanskelig å opprettholde den formen han en gang var i.
– Det har vært nære på å gå galt noen ganger underveis. De første ukene var tyngst, hvor jeg ble støl og hadde vondt i hele kroppen. De siste dagene har jeg heldigvis følt meg veldig bra, smiler Eirik bredt.
– Men smerter til tross har opplevelsen overgått alle forventninger – og de var høye i utgangspunktet! Det har vært flotte omgivelser og en fantastisk gjeng å oppleve dette sammen med.
Etter vel overstått finale legger ikke Eirik skjul på hva som står høyest på prioriteringslisten.
– Nå gleder jeg meg til å komme hjem, for det har vært lenge å være borte fra familien. Jeg er glad jeg ikke er aktiv lenger og på konstant reisefot, for disse tre ukene borte har vært vanskelige nok. Og selv om jeg fikk besøk av familien underveis, er det det lengste jeg har vært borte fra barna noen gang, innrømmer den ferske mesteren av «Mesternes mester».
Denne saken ble første gang publisert 02/03 2020.