Ett besøk i barnehagen skulle merke Ingebjørg Bratland (30) for livet

Når det snør ute og lukter fløtekarameller inne, kommer sangfuglen Ingebjørg Bratland i julestemning.

Da dukker det opp gode minner om dunkle adventskvelder der mor leser høyt fra julebøkene, mens hun og søsteren ligger sammenkrøllet under teppet i sofa­kroken.

– Det var helt spesielle bøker som bare ble lest i desember, og de handlet om jul og forventning, minnes Ingebjørg.

Hun er eldstemann i en ungeflokk på fem. Da de var små og alle bodde hjemme, måtte småbrødrene tidlig til sengs, mens Ingebjørg og søsteren fikk mor for seg selv. Det vil si, ikke helt. Far satt også ofte og hørte på.

Høytlesning

– Som regel var det han som maste på at mor skulle lese
ett kapittel til, og så ett til,
forteller Ingebjørg smilende.

Selv har hun vært en lesehest i hele sitt liv, og nå sitter hun her med sin egen bok «Klokkene kallar» en julebok skreddersydd for høytlesning, spekket med fortellinger, vakre nye og gamle julesanger og små hyggelige betroelser fra forfatterens barndom. En barndom som fortoner seg som et eventyr fra Asbjørnsen og Moe.

– Da jeg var liten jente hjemme i Edland i Vinje, hadde vi den skikken på lillejulaften at vi kledde på oss nisselue og tykke vinterklær, tok sparken fatt og fòr av gårde bortetter veien til naboene. Når vi kom frem til et hus, listet vi oss forsiktig og stilte oss tett inntil vinduet, og så sangvi julesanger av full hals. Du vet, folk ble skrekkelig forundret og skjønte ikke alltid hvor lyden kom fra, smiler Ingebjørg.

Men når de oppdaget barna utenfor i snøen, ble naboene ekstra glade.

– Uansett hvor travle folk var med julebakst eller husvask, tok de seg tid til å hilse på og komme med godsaker til oss ungene. Det var selvfølgelig stor stas, minnes Ingebjørg. Om hun og søskenene har fortsatt med skikken fra barndommen, skal være usagt. Men at hennes klokkeklare stemme setter følelsene i sving, er det ingen tvil om. Selv kongen ble rørt til tårer da Ingebjørg sang vuggesangen «Den fyrste song» til ham på Slottsplassen da han fylte 70 år.

Les også: Ungkaren fra «Der ingen skulle tru» trodde han skulle feire jul alene, men fikk plutselig en telefon

Merket for livet

Sangkarrieren til Ingebjørg startet tidlig. Da hun var fem år gammel. Da kom moren til Odd Nordstoga på besøk i barnehagen der lille Ingebjørg gikk.

Ellen Nordstoga sang og kvedet så den lille Bratland-jenta ble merket for livet. Siden ble det mye de to, og mange øvelser og konserter senere kunne Ingebjørg endelig stå på egne ben.

Annonsørinnhold

Sportskuppene du gjør nå

Nå er hun 30 år, har gitt ut seks album og har mottatt så mange priser at det vil ta altfor mye spalteplass å ramse dem opp. Her sitter hun med en tykk og fin bok i hånda, en bok som ble ferdig i tide til jul, takket være en verdensomspennende koronapandemi.

Jeg kom uanmeldt hjem og hørte stemmer fra badet. Den ene var min manns

Les også: Slik blir kjendisenes familiejul

Skrekkelig doven

– Da alt stengte ned i mars og alle konserter ble avlyst, var jeg glad jeg hadde dette prosjektet liggende, innrømmer Ingebjørg.

Lenge før viruset dukket opp hadde et forlag tatt kontakt med den populære artisten og spurt om hun kunne tenke seg å skrive noen skjønnlitterære tekster. Oppdraget lå der og murret i bakhodet, men egentlig hadde hun slett ikke tid. Dessuten er det nå mest sangtekster Ingebjørg liker å skrive.

– I tillegg er jeg skrekkelig doven, kommer det lett oppgitt fra den unge artisten.

Det er vanskelig å tro når man ser på damens merittliste. Det hun liker aller best, er å lese. Hun er en lesehest og sluker alt som kommer ut, særlig av norske forfattere. Da hun gikk i barneskolen fikk hun premie fordi hun i løpet av ett år hadde lest nesten 20 000 sider. Det gikk i alt fra Frøken Detektiv, Bobsey-barna, Polly-bøkene (mammas gamle bøker) til «Den røde pimpernell», Harry Potter og gud vet hva.

Men én ting er å lese den ene boken etter den andre, noe helt annet er å skrive dem selv. Siden Ingebjørg er litt doven av seg, fant hun snart på en lur løsning.

Les også: Helene Sandvigs sterke møte fire år etter

Gamle og nye

– Jeg kom til å tenke på alle de fine stundene hjemme i Edland med høytlesing i adventstiden. Slik fikk jeg ideen om å lage en samlebok med tekster relatert til jul skrevet av ulike forfattere.

– Boken er ei slik bok som nettopp egner seg for høytlesning i ventetiden før jul. Jeg har valgt ut gamle tekster jeg selv er veldig glad i, og jeg har spurt kjente forfattere om å skrive nye tekster, forteller Ingebjørg fornøyd.

I boka finner du bidrag fra Inger Hagerup, Astrid Lindgren, Alf Prøysen, Lars Saabye Christensen, Bjarte Hjelmeland og flere til. Og selvfølgelig fra Ingebjørg selv. Alt sammen ispedd nydelige sangtekster med noter fra både Odd Nordstoga, pappas fetter Sondre Bratland, og Kari Bremnes, i tillegg til Ingebjørgs egne sangtekster. Boken er vakker og nostalgisk illustrert av designer og illustratør Malin Gyllensvaan.

Les også: (+) Kong Harald om den store sorgen: – Jeg fikk ikke tatt farvel

Til mor

Når man spør Ingebjørg om det er en historie hun har noe spesielt forhold til, forteller hun at det er særlig ett som skiller seg ut.

– Det må bli historien «Itte no’ knussel» av Barbro Ring. Den om Marte Svennerud som tok til seg en søskenflokk på syv unger da foreldrene deres døde. Presten i bygda så nok for seg at bygdas gode familier skulle dele dem mellom seg, men da Marte fikk høre at ungene hadde spilt om hvem som skulle være hos henne, svarte hun spontant: ‹Itte no›
knussel, jeg tar dem alle syv›.

– Den historien har jeg tatt med litt til ære for mor. Mor starta beredskapshjem da vi alle hadde flyttet hjemmefra i 2014, og siden har hun holdt dørene åpne, sier Ingebjørg med et varmt smil.

Hjem til jul

– Fosterbrødrene mine er like mye brødrene mine som den attpåklatten av en lillebror mor og far fikk da jeg var ti år gammel. Vi er en storfamilie med fem barn, og fremdeles holder mor og far hjemmet vårt åpent for barn som trenger et trygt sted.

Det er ikke alltid jeg vet hvem som bor hos oss når jeg kommer hjem, ler Ingebjørg.

Og hjem må hun av og til– særlig nå når det nærmer seg jul.

– Jeg er 30 år og har kun vært hjemmefra tre julaftener i mitt liv. Det sier jo sitt, ler hun.

For Ingebjørg er jul for­bundet med snø og hjembygda Edland. På julaften skal det spises fiskesuppe og selvfisket fjellørret, med hjemmebakte rundstykker og flatbrød til – og selvfølgelig med søt kling. Til dessert står alltid multer på menyen, selvplukket, selvfølgelig.

– I grunnen en lett meny både å spise og for mor å stelle i stand. Mor begynner sjelden på julemiddagen før i fire­tiden, forteller Ingebjørg.

Les også: Vant Farmen: Per Gunvald vil beholde vinnerhytta, men det er ett problem

17 sorter kake

Den lett fordøyelige fiskemiddagen gjør at Ingebjørg og søsknene har god plass til alle
kakene som serveres i etterkant.

– Ja, og det er litt av et
kakebord. Vi har vært helt oppe i 17 slag. Vi pleier å ha både krumkaker, smultringer, marvposteier, fattigmann, goro, konfektkaker, rosett­bakkels, berlinerkranser, flettebakst, sirupssnipper, marsipan og hjemmelaget is. Pluss de Gommo (mormor) tar med seg fra Notodden, sier Ingebjørg.

Shopping

Derfor bør du gi bort en opplevelse til jul

Gommo var tid­ligere lektor i heimkunnskap, og vi får
vite at hun og Goffa (morfar) alltid kommer på første juledag med ribbe og flere kakebokser.

– På andre juledag har far bursdag, og da kommer enda flere gjester på besøk. Kake­boksene settes rett på bordet.

Pepperkake med blåmuggost

Pepperkaker er også et «must» for Ingebjørg.

– Mor synes det er så kjedelig å bake pepperkaker, så der har jeg tatt ansvar de siste
årene. Jeg er den store pepperkakebakeren hjemme hos oss. For slike kaker må man bare ha, smiler Ingebjørg.

– Pepperkake med blå­muggost og et lite glass portvin, er nemlig noe av det best jeg vet. Også fars rakfisk, selvfølgelig. Han raker den selv, og hver jul sender han meg en kasse med bussen slik at jeg kan holde rakfisklag i leiligheten min her i Oslo. Det har blitt fast tradisjon, forteller hun.

Ingebjørg er blitt glad i Oslo etter å ha bodde der i snart tolv år. Hun føler at byen har alt og liker spesielt at hun raskt kan ta banen opp til Holmenkollen, med snørike fjellknauser som kurerer hjem­lengsel.

For tiden bor hun alene i egen leilighet og trives veldig godt i eget selskap.

Les også: «Farmen»-parets hytteparadis: Møtte veggen under byggingen

Nye julesanger

– Jeg har alltid vært litt ein­støing. Det hender jeg skrur av telefonen, fyrer på peisen og kobler ut alle sosiale kanaler, sier Ingebjørg.

Da koser hun seg, selv om melankolien noen ganger kan fylle rommet. Denne lengselen har hun i seg, og hun vet ikke riktig hvor kommer fra. Den er bare der, liksom. Noe av den kan hun heldigvis legge fra seg i tekstene sine, og da blir det fine sanger av det.

Hun elsker jobben sin og har aldri egentlig drømt om å få egne barn. Hun har ikke tid. Ingebjørg har tross alt vært på turné siden hun var seks år.

Nå har hun levert tre nye julesanger som blir lansert i adventstiden. Når høytiden nærmer seg for alvor, pakker hun sekken og drar hjem til Edland, fiskesuppa, kake­boksene og familien.

«Farmen»-profilen reagerer på Northug-ryktene

Eneboeren Charles (92) lar seg ikke stoppe: Bygger nytt gjestehus