Christine Koht er takknemlig for hver eneste dag
– Det er en fest å få lov til å leve
Christine Koht har gått gjennom sitt livs tøffeste tid. Nå håper hun på en rolig jul sammen med sine nærmeste langt unna sykehus.
Christine Koht (53) er en av våre mest populære komikere, og hun er også kjent for sine mange fargerike kjoler og morsomme stunts.
Sent i november 2018 var Christine klar med nytt show. Hun hadde gledet seg til å legge ut på turné da hun fikk sjokkbeskjeden om at hun hadde fått en svært aggressiv og sjelden form for føflekk-kreft med spredning.
– Omtrent i det Christine fikk diagnosen, ble hun umiddelbart veldig syk. Vi hadde knapt begynt å fordøye sjokket over diagnosen, før vi ble kastet på en berg-og-dal-bane som gjorde at jeg nesten ikke hadde kapasitet til å bli redd. Jeg hadde mer enn nok med å henge med, forteller TV-profilens ektefelle Pernille Rygg (57).
Nå har det har nå gått to år. Christine har vært døden nær flere ganger. Selv om de siste CT-bildene ikke viser spor av kreften, har 53-åringen vært innlagt på sykehus ni ganger siden august.
Ekteparet bor i sentrum av sommerbyen Tønsberg. Her har de bodd de siste fem årene. I utgangspunktet skulle det være et feriested, men etter hvert flyttet de inn på heltid.
Støtten betyr mye
– Vi liker oss så godt her. Etter at Christine ble syk, har støtten hun får fra folk i Tønsberg betydd mye. Det er helt rørende hvor mange som kommer bort til henne på gaten, som klapper når hun går forbi, forteller kona.
Vi skrur tiden noen minutter tilbake. Da vi går gjennom den hvite porten til det røde huset deres, er det to uker senere enn vi opprinnelig hadde avtalt.
To ganger tidligere måtte de utsette fordi Christine var i dårlig form. Sist gang havnet hun på Tønsberg sykehus. Da vi står på trappen, er det bare noen få dager siden hun ble utskrevet. Vi ringer forsiktig på, men ingen åpner.
Vi venter en stund før vi prøver igjen, litt hardere. Er de ikke hjemme? Har hun havnet på sykehus igjen, undrer vi. Vi banker forsiktig på døren. Da ser vi konturene av en person som kommer gående. Det er Pernille. Christine er fremdeles på soverommet.
53-åringen skal bare gjøre seg i stand. Vi er forberedt på at hun kan være dårlig.
Vi er forberedt på at kanskje må vi ta bilder og intervjue Christine fra det hun kaller «NAV-sengen».
Så hører vi stemmen hennes. Den velkjente, energiske «Koht-stemmen».
– Kan du ta ned alle kjolene mine, spør hun Pernille før hun ønsker oss velkommen og forteller at hun synes vi er fine.
– Så slank du er, bemerker hun.
Les også: Han rører alle hver jul, men på hjemmebane ble det full skjærings for Colin Firth
Takker for hver dag
Komikeren er kledd i en knallgul kjole, rosa tights og har roser i håret. Akkurat slik vi er vant med å se henne.
Den Christine vi møter, virker å være i strålende form, langt fra den versjonen vi så i en video hun la ut bare noen dager tidligere. Vi spør hvordan hun har det, og hun bekrefter at akkurat nå er det bra.
– Jeg spør alltid folk: «Hvordan har du det akkurat nå?». De aller fleste vil da kjenne at svaret er: «Akkurat nå har jeg det bra». Slik er det for meg også. For det eneste jeg eier og har er dette øye-
blikket. Det møtet vi har nå, er det eneste jeg har. Det er en fest å få lov til å leve og være hjemme. Det gjør noe med livet at døden er i ryggen. Jeg takker for hver dag jeg får, sier Christine og smiler.
På innsiden er ekteparets hus en varm oase av farger, lys, kunst og figurer. Hver dag sitter komikeren ved det runde spisebordet, drikker te og nyter synet av lyslenkene og fargene i bakgården.
Juletreet inne er på plass – strålende hvitt med rosa julelys. Under ligger det allerede fargerike gaver. På midten av spisebordet ligger hauger av lilla julekuler.
Pernille er den som holder litt tilbake, den som sier: «nå er det nok julekuler». Men hun gjør det ikke før hun må, ikke før hun har tøyd sin egen strikk så langt det lar seg gjøre.
– Hvorfor skal vi bare ha litt pynt, tenker jeg.
– Det er ikke noe vits å pynte med 10 kuler, når man kan ha 150, ler Christine mens hun viser frem alle julekulene.
Les også: – Sliter du med å komme på juleønsker, bør det være en ordentlig tankevekker
Har laget plan A, B og C
Advent er den tiden ekteparet alltid har likt best. Det beste juleminnet er fra en fortauskafé i Italia. De har ikke vært så opptatt av julaften, men i år er det annerledes. De to siste julene har blitt feiret på sykehus. Og selv om de husker det som koselige dager, håper de at i år at plan A skal gå i boks. Det er nemlig å feire hos Christines mamma Kirsten. Hvis ikke iverksettes plan B – å være hjemme.
– Det blir fint det også, forsikrer Pernille.
Plan C er å feire på Tønsberg sykehus.
– Historikken viser at jeg blir ofte syk og er mye på sykehus, men mamma og Pernille sier alltid: «I år skal du ikke på sykehus på julaften». Men de siste årene har jeg vært mer på sykehus enn jeg har vært hjemme. Jeg er kjempeglad for plan A, men jeg må forberede meg, sier hun alvorlig og finner blikket til Pernille, som nikker.
Alvoret varer bare et øyeblikk, før hun igjen smiler og ler og snakker på inn- og utpust. Det blir ikke bilder av Christine i «NAV-sengen» i dag, det er ganske sikkert!
– Jeg gleder meg til gavene. Kan ikke du skrive at jeg er glad i gaver, spør Christine før hun fortsetter:
– Det kan være hva som helst; te, ost, pynteting, luer, jeg elsker det. Har ikke dere med gave, spør hun.
Det har vi ikke.
– Det må dere ta med neste gang, gjerne med cellofan, sier Christine og smiler igjen.
Vi lover at det skal vi.
– Livet er så verdifullt
8. desember har paret vært sammen i 30 år. Datoen er en milepæl, for lenge så den uoppnåelig ut.
– Jeg pleier å si: «Jeg tror jeg lever i morgen». Tenk hvis vi både får «livets fest» og julen. Vår livssituasjon er spesiell, men nå lever jeg. Livet er så verdifullt. Vi har det veldig fint. Vi gleder oss til julaften på en helt annen måte nå. Jeg har veldig lyst til å leve, understreker den åpenhjertige komikeren.
Christine går i gang med å skifte kjole. Hun spør stadig fotografen om hun ikke skal skifte.
– Du kan vente litt, sier han.
Hun vil gjerne ha en ny fargerik kjole for hvert motiv.
På grunn av medisineringen har Christine gått opp i vekt. Det har vært vanskelig å finne klær som passer. En periode måtte hun handle hos kleskjeden Dressmann. Det skammet hun seg over. Hun som elsker farger og kjoler.
Men så fikk hun en gave fra en kjoledesigner.
– Tenk jeg fikk velge meg 10 fargerike kjoler. Jeg valgte 17, ler hun og fortsetter:
– Når du skriver om kjolene mine, må du ikke skrive sånn «hun har fine kjoler» også ferdig. Jeg følte at jeg fikk «livets gave» da jeg fikk de kjolene. Kjoler er følelser for meg, akkurat som lys. Det handler om glede. Når jeg endelig får på meg noe som er meg, så gir det meg så mye, sier Christine entusiastisk og ber oss kjenne på stoffet.
– Dette vet jeg at Pernille vil si er for mye, sier hun og refererer til et enormt dekorert hodeplagg. «Når Her og Nå kommer, trenger du ikke overdrive. Kan du ikke ta på deg en pen kjole og noen roser i håret», oppfordret Pernille. Men det som er med meg, er at det blir aldri nok. Hva synes du om hodepynten, spør hun Pernille.
– Den er litt mye, svarer hun, mens de ser kjærlig på hverandre og ler.
Les også: Jostein Pedersen hadde satt dato for sin egen død. Nå har han en bønn til alle i julen
– Bundet til hverandre
For Pernille har livet med Christine vært veldig mange ting. Først og fremst gøy, hyggelig og engasjerende, altoppslukende, men også noen ganger utfordrende.
– Vi er veldig bundet til hverandre. Det føltes trygt at vi kjente hverandre så godt da hun ble syk, og det føles som en seier at vi har kommet gjennom dette også. Jeg beundrer henne for hennes evne til å ta en dag av gangen. Og hun er alltid blid og positiv, roser Pernille.
Da komikeren ble lagt inn uken før, estimerte legene at innleggelsen kunne bli langvarig. De anslo seks uker.
– Da holdt jeg på å begynne å grine. Det kjentes helt uoverstigelig. Det ble strået som brekker kamelens rygg, nesten visker Pernille.
Heldigvis ble det ikke sånn.
– Nå er hun sterkere og friskere enn på lenge, fortsetter Pernille optimistisk.
Programlederen skifter kjole igjen.
– Skal jeg ha den med hjerte eller prikker», spør hun. Hun velger den med hjerter.
Les også: «Skal vi danse»-Helene: – Jeg fortalte aldri at jeg trengte hjelp
Fikk blodforgiftning og blodpropper
Pernille forsøker å få henne til å ta det med ro. Det bryr ikke Christine seg om. Selv om hun ikke alltid hører på Pernille, betyr ektefellen alt.
Det mest utfordrende de siste to årene har overraskende nok ikke vært hennes egen sykdom, men da hennes kjære ble alvorlig syk med blodforgiftning og blodpropper.
– Det er det mest traumatiske jeg har opplevd i hele mitt liv. Jeg skrek og skrek og skrek. Så fikk jeg en telefon: «Er dette pårørende til Pernille Rygg?» «Ja», svarte jeg. «Pernille har blitt akutt mye sykere. Hun sendes nå i intensiv-ambulanse med en anestesilege for å holdes i live».
– Den telefonen skal man ikke få når man er syk selv, skyter Pernille inn.
– Jeg ringte overlegen jeg kjente på Rikshospitalet, og skrek: «Du må redde henne, hun er livet mitt, hjertet mitt, jeg dør, alt rakner.» Det som er forskjellen på Pernille og meg og andre par, er at vi er en symbiose. Vi er flettet sammen. Vi er bestevenner. Hun er alt for meg. Jeg fortsatte å skrike til overlegen. Jeg skal redde henne jeg, sa han til slutt.
Les også: Inger Lise Rypdal: – Et kjærkomment lyspunkt i et tøft år
Befriende å lage bok
Mens Christine «lå for døden», spilte hun inn podkasten «Koht vil leve» og lagde boken «Kohts bok». Bak boken og podkasten står samme mann – Joachim Førsund.
I «Kohts bok» deler Christine alt – og den har fått strålende kritikker.
– Å lage boken var veldig befriende. Jeg har virkelig lært at det ikke lønner seg å gjemme seg bak en fasade. Jeg har bare vært helt åpen om kreften, den bipolare lidelsen og den nye, rare kroppen min. Alle har noe de skammer seg over, og alle har ting de holder hemmelig. Det er det ikke noen vits i, det går mye bedre enn vi gjerne tror å være åpne. Jeg har fått utrolig mange tilbakemeldinger og kjærlighet fra folk av det, opplyser Christine.
Les også: (+) – Ingen kom på besøk eller ville snakke med meg. Så fikk jeg vite hvorfor
Var «kontrollfreak»
Når du er så syk, endrer livet seg. Christine fant det å miste kontrollen vanskelig. Før hun ble syk, var hun en «kontrollfreak».
– Da Pernille for eksempel var hos frisøren, kunne jeg ringe for å kontrollere at det ble bra. Nå lar jeg andre styre. Som på sykehuset, da må du bare gi deg over til noen og stole på at de kan det de gjør. Det gjorde jeg med Joachim Førsund, boken og podkasten også. Jeg lot ham være sjefen. Jeg har jo ikke kontroll over noen ting lenger. Ikke fremtiden, ikke helsen min, ikke kreftene mine. Det er ganske skummelt, sier hun ærlig.
Vi blir invitert til en titt i garderoben. Det bugner av kjoler i alle tenkelige farger, smykker og alskens sko. Hun forteller at når barn kommer på besøk, tror de at hun er et barn fordi hun har så mye gøy.
Hun skifter til nok en ny kjole mens hun forteller om da hun likte stillhet.
– Hver gang jeg er sammen med andre, er jeg veldig opptatt av å ha et fint øyeblikk og avskjed. Jeg har tenkt at humøret mitt skal aldri noen ta, men det er ikke sånn at jeg har ledd hele veien. Du er alene i et rom veldig mye, du må det fordi du er så syk. Det er veldig mye stillhet, og for første gang i livet mitt ble jeg glad i det. Jeg har ikke klart å lese før nå, for jeg har hatt så vondt i øynene. Jeg klarte ikke lyd og kunne ikke se på telefonen eller TV. Stillheten ble min venn. Jeg tror det skjer igjen, hverken før eller senere. Jeg er ikke så glad i stillhet nå. Husker du da jeg var glad i stillhet, spør hun Pernille, som nikker.
Christin skifter til dagens siste antrekk, det er tydelig at hun er i sitt ess i denne settingen.
– Har det kommet noe godt ut av de to siste årene?
– Ja, mye. Vi er nærmere hverandre og vennene våre, selv om vi ser dem sjeldnere. Det er så mye kjærlighet overalt, også fra helt fremmede mennesker. Det er utrolig fint og betyr veldig mye for meg. Tilbakemeldingene og støtteerklæringene jeg får på Facebook, har samme funksjon som verdens beste psykolog. I det siste har jeg tenkt mye på: «Var jeg egentlig lykkeligere før?». Jeg tror ikke det. Jeg er like lykkelig nå, sier Christine Koht oppriktig.
Les også: Yuliane (19) er redd for å være lykkelig
