– Det viktigste å formidle, er at operasjoner ikke gjør deg lykkelig

SELVBILDE

I kjølvannet av «Paradise Hotel», ventet både plutselig berømmelse, bloggtrone og store pengesummer for Isabel Raad. En kombinasjon de aller færreste ville klart å møte med ro og is i magen, og spesielt ikke en usikker jente i starten av tjueårene.

Etter hvert utviklet Isabel en slags avhengighet av operasjoner.

Selv funderer hun på om det var en videreføring av anoreksien hun gjennomlevde som 17-åring. Den som oppsto fordi hun hadde et desperat behov for å føle at hun hadde kontroll over noe; om ikke livet, så mat. Kalorier. Vekt.

– Jeg trodde jeg hadde blitt frisk, men problemet forandret bare form. Fra anoreksi til operasjoner. Det er så fucka! Alle prøvde å fortelle meg at noe ikke stemte, men jeg nektet å innse det. Jeg tenkte ikke konsekvenser i det hele tatt. Jeg bare dro kortet og tok operasjoner som om det skulle vært å legge dagens sminke.

- Hva ble din «wake-up call» til slutt?

– Den kom etter at jeg hadde operert meg fire ganger på et og et halvt år. Jeg sto foran speilet i leiligheten på Alexander Kiellands plass, og prøvde å bestemme meg for hva jeg skulle fikse neste gang – og dette var rett etter den nyeste operasjonen. Plutselig så jeg at overarmene mine hadde blitt «litt store», så jeg gikk til eksen min og sa at jeg planla å fettsuge dem. Jeg kommer aldri til å glemme blikket han ga meg …

- Hvordan er tankegangen din rundt operasjoner i dag?

– Helt ærlig: Jeg er livredd. Jeg er så redd for narkose, og jeg kan ikke forstå at det var meg som la meg under kniven flere ganger i året. Det føles helt fjernt. Før kunne jeg sove som en baby natten før jeg skulle operere nesen, men nå hadde jeg ikke fått et sekund søvn hvis jeg visste at narkose ventet.

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

- Hva vil du si til jentene og guttene som ser opp til deg?

– Det viktigste av alt er å formidle at operasjoner ikke gjør deg lykkeligere, og det er ikke bare noe jeg bare sier for å høres ut som et «bra menneske». Det er sannheten – man føler seg virkelig ikke bedre. Lykke må komme innenfra, og da teller ikke implantater i puppene eller rumpa. Fokuser på hvordan du er som menneske i stedet! Selv bruker jeg mye tid på å sminke meg og se bra ut, men til syvende og sist betyr det ingen verdens ting. Dét er lett å glemme i jaget etter likes og følgere.

Mamma, jeg tror du vet hvorfor vi ikke kommer på besøk til deg

Side2 gjør oppmerksom på at Isabel Raads bok er utgitt av Egmont, som også eier Side2 og Det Nye.

BOKEN

Som 13-åring fikk hun en selvbiografi i julegave av fosterfamilien. Det var Aylar Lies, som beskrev en mørk og vanskelig barndom, men også et liv som – på tross av alt – ble lykkelig. Dét ga grobunn for håp.

10 år senere er sirkelen sluttet da Isabel Raad holder rundt en ung jente på sin egen boksignering.

– Hun brøt sammen da det var hennes tur. Hun fortalte at hun hadde lest boka, og at den ga henne mot til å fortsette å kjempe … Så gråt vi, forteller Isabel til Det Nye.

Det skjedde mye på kort tid etter boklanseringen av «Shirog», som er Isabels opprinnelige fornavn, i vinter. Det ble storm, og vinden snudde brått; 24-åringen passet ikke lenger inn i boksen hun hadde blitt tildelt av offentligheten etter «Paradise Hotel»-deltagelsen i 2015 og den kontroversielle bloggkarrieren som fulgte.

Boken skildrer oppveksten med en voldelig og kontrollerende far, rus, bekymringsmeldinger og krisehjem. Politiutrykninger. Barn som ser mamma bli banket til blods.

Plutselig ble Isabel virkelighet i stedet for reality.

- Hvordan var prosessen med å skrive boken?

– Det var skikkelig heavy. Jeg prøvde å huske på at fortid er fortid, men det var tøffere enn jeg var forberedt på. Jeg måtte grave i så mye vondt som ikke engang mine aller nærmeste venner eller ekskjærester visste om. Sånn er det bare; jeg snakker ikke om det – men det er veldig deilig å ha fått det ut, da. Først og fremst fordi jeg vet det kan hjelpe mange unge som opplever lignende ting akkurat nå.

Isabel Raad: - Det jeg holdt på med, var ikke friskt. Det er ikke meg i dag

- Hva slags tilbakemeldinger har du fått?

– Det har vært utelukkende positivt! Jeg kunne brukt historien min til å skape overskrifter og få hundretusener av klikk, men det er ikke meg. Ikke når det er snakk om noe så nært, seriøst og vondt … Jeg føler at folk har mer forståelse for meg, for hvorfor jeg er som jeg er, etter at boken kom ut.

- Du har utvilsomt en sterk psyke. Kan du fortelle litt om det?

– Jeg er flink til å bestemme meg for – å kontrollere – hvor mye energi jeg skal bruke på forskjellige situasjoner. Jeg klarer å styre tankene mine. Sånn har det vært siden jeg var liten. Etter å ha sett mamma bli slått ned, la jeg meg i sengen, og tvang meg selv til å tenke på sommerfugler. Eller barbie. Noe fint, bare. Så sovnet jeg.

FREMTIDEN

Reality var den beskjedne starten. I dag er hun
en av de desidert mest profilerte kjendisene vi har i Norge. Hun har gitt ut bok, skriver en av landets mest populære blogger, og følgertallet på
Instagram nærmer seg 200.000.

Så, hva venter rundt neste sving for Isabel Raad?

- Hvordan vil du bruke påvirkningskraften din framover?

– Jeg vil egentlig fortsette som jeg gjør akkurat nå. Jeg vil kunne være et sunt og godt forbilde i stedet for å konstant spille på utseende, operasjoner, penger … Også vil jeg fortsette å hjelpe barn og unge som har hatt lignende oppvekst som meg, for jeg hadde ingen å gå til og ingen å se opp til. Å få være en stemme for fosterhjemsbarna der ute er en drøm.

Vil ikke fronte plastisk kirurgi-diskusjonen lenger: - Jeg har endret syn på alt jeg sto for

Bokaktuelle Isabel Raad (24) er lei av å fokuset på kosmetiske inngrep, som hun riktignok selv har vært med å sette på dagsordenen. Flere andre store bloggere sier nå det samme - at de er lei av debatten. Se toppbloggeren snakke ut i God Kveld Norge på TV 2 i klippet øverst i saken.

- For å spe på med en dose klisjé: Hvordan ser livet ut om fem år?

– Ikke A4, i alle fall! Det hadde blitt for kjedelig for meg. Jeg vil være annerledes og gjøre noe annerledes. Reise masse, for eksempel. Jeg elsker kvalitetstid med venner og familie, men det er når jeg reiser at jeg er aller lykkeligst. Drømmen er å flytte til Los Angeles i noen måneder … Men da må det første roe seg ned her hjemme.

Akkurat hva som må roe seg ned avslører hun ikke, men det brede smilet er verken en bekreftelse eller en avkreftelse på mitt spørsmål:

Får vi se henne i en egen TV-serie snart?

Vi får vente i spenning...

Denne artikkelen er publisert i samarbeid med Det Nye. Bli abonnent her!