Benny Borg: – Jeg kaller meg en ensom ulv

– Jeg har et spesielt forhold til solsikker, sier Benny Borg (74) lunt.

Dermed har vi åpenbart valgt de rette blomstene å ta med til ham på fjellet.

Han begir seg ut på en fortelling om en sykkeltur i Frankrike.

– Med punktert dekk og uten lappemulighet havnet jeg på en sidevei med jorder fulle av solsikker. Det var et oppløftende syn! Siden har de blide blomstene vært min favoritt.

Mens fotografen tar bilder, forfatter Benny inspirert en tekst om solsikker. Kanskje blir den til en melodi du får høre neste år? For han har skrevet mange låter på hytta i Hemsedal denne sommeren.

– Ja, sier han fornøyd. – Det lover godt med tanke på en ny plate.

Til vår glede henter han frem gitaren og byr på to av de ferske låtene.

Falt av hesten

Det er en selsom følelse å sitte i hytta til barndommens «Morgan Kane», han som på fjellet for tre år siden ble kastet av hesten – som en ekte cowboy.

Mørbanket ble han fløyet til Oslo universitetssykehus Ullevål. Diagnosen? Et horisontalt brudd i halebenet.

– Jeg klarte ikke å reise meg. Brillene var knust og slik kjentes også kroppen.

Det var også her på fjellet kona Liv Jacobsen fikk hjerteinfarkt for syv år siden. Senere det året sovnet hun inn. 36 år fikk det sammensveisede paret. Dødsfallet preget artisten sterkt.

– Det har vist meg at livet må gripes her og nå, sier han reflekterende.

– Selv om jeg tenker på Liv hver dag, gjør det meg ikke lenger trist.

Det er ikke bare leppene, hvor en ny klump med snus er dyttet inn øverst, som smiler hos Benny.

Den skjeggete karen ser oppriktig mye gladere ut enn sist vi traff ham, sommeren for to år siden.

Da hadde han allerede møtt produsentene han kaller, «de entusiastiske guttene», Rune Berg og Åge Reites i Lydbroderiet, som han fortsatt samarbeider med.

– «Skriv om det som opptar deg», utfordret de og lokket frem igjen låtskriveren i meg.

Resultatet ble «Den største reisen», hans første plate på 23 år. Kritikerne skrev at det var «Benny Borgs beste noensinne».

Spesielt rørte sangen «God morgen, min kjære» – skrevet til kona post mortem.

– Låten ble skrevet hjemme ved kjøkkenbordet på Frogner. Liv var et vakkert menneske, min aller beste venn.

Nå er sangen en av de mest spilte i begravelser landet over.

Les også: Programleder Jannecke Weeden: – Angsten er noe jeg antageligvis dør med, men jeg tror ikke at jeg dør av det

– Det er fint – og rart …

Etter at den kom ut har folk tatt kontakt med ham for å prate om sorg.

– Selv om jeg sympatiserer, er det vanskelig å forholde seg til. Låten gjorde meg til en ufrivillig talsmann for sorg. Den slags helvete er vrient å sette ord på.

På peishyllen står det to Spellemannpriser. Riktig nok har Benny vært nominert til flere, men han har bare fått én – som beste mannlige popartist i 1973.

– Skal jeg fortelle hvorfor jeg har to? spør han lattermildt.

– Da jeg var gift med Kirsti Sparboe, brant huset vårt i Holmenkollen. Vi mistet begge hver vår Spellemannpris, men fikk dem erstattet med nye – uten plakett.

Året etter ringte VG og fortalte at originalene var funnet på søppeldynga.

I dag er det å skrive låter annerledes for Benny enn på 70-tallet.

– Den gangen gikk det på løpende ånd. Alder og erfaring har gjort meg bedre. Bildene og metaforene jeg skaper nå er skarpere, mer tydelige. Jeg skriver om det hjertet mitt er fullt av.

I 2018 kom han med singelen «Sting for sting».

– Den første linjen som kom til meg var «jeg har sydd sammen livet sting for sting». Etter hvert som jeg arbeidet med teksten, ble det også en oppgave som handlet om å bygge livet opp igjen på nytt.

Med et fargekart som nådeløst beskrev følelsene hans ble det en sang som henter frem tårene.

Året etter ga han ut en plate om å leve; «En dag på jorden».

– Jeg skrev den som en dagbok, notert ned på telefonen. Den handler om alt som kan skje på jorden i løpet av én dag.

Les også: Torkjell Berulfsen levde i smertehelvete

Konserter og låtskriving

Svensken som gjorde nordmann av seg for 51 år siden, sier han finner ideer over alt, sånn som når han blir gitt solsikker.

– En linje fra en film kan også sette i gang en tekst eller melodisnutt. Jeg er tro mot ideen, lar teksten utvikle seg og unngår klisjeer.

De siste årene har han med stor suksess laget musikalske, biografiske portretter av artister som Johnny Cash, Evert Taube, Herman Wildenvey, Cornelis Vreeswijk, Elvis Presley og Erik Bye.

– Å tolke legender gjør at jeg aldri går av moten, humrer han.

– Men etter å ha skildret en storhet som Wildenvey, har det også vært vanskelig å skrive selv.

Denne sommeren har det gått veldig bra, både å holde konserter og skrive egne låter. En av de to nye handler om ensomhet.

– Jeg kaller meg en ensom ulv, men savner ingen å leve med, understreker han.

– I så fall må det bli en ny hund, men jeg er nok for mye på farten.

Han ser mot to blanke metall-skåler under kjøkkenbenken.

– De var Tommys. I likhet med Liv stortrivdes hunden vår på hytta. Nå er det bare meg igjen, men jeg får besøk av hennes barn og barnebarn, og ofte av min niese fra Göteborg. Hennes hund bruker skålene.

Niesen min og familien kjører snart til huset mitt i Frankrike. Trolig flyr jeg ned og møter dem. Det er jo i Seillans jeg pleier å tilbringe sommeren.

Koronaviruset har for ham, som oss andre, endret planer.

– På starten av året ble jeg veldig syk. «Du har lungebetennelse», mente legen. I etterkant har jeg lurt på om det kan ha vært Covid-19. Jeg har tenkt å ta kontakt med legen og spørre hva han mener.

Uansett årsak må det ha vært ekstra ille for Benny. I fjor fikk han påvist kols, en kronisk lungesykdom.

– Å ha begrenset pustekapasitet gir innimellom en følelse av panikk, forteller han.

– Jeg tvinger meg til å puste langsomt og kontrollert. Heldigvis kan jeg noen pusteteknikker som fremdeles gjør det mulig å synge.

Les også: Stormforelsket Cecilie Leganger: – Jeg har aldri hatt det bedre!

Hver dag går han også en lengre tur.

– Å holde seg i form er viktig, men vinen gir jeg aldri opp, sier han med glimt i blikket og tapper et glass med rødt fra pappkartongen i kjøleskapet over i stettglasset.

– Jeg pleier å vente til middagstid, unnskylder han den tidlige starten.

– Hver kveld lager jeg en bedre middag, alt fra norske kjøttkaker til fransk bouillabaisse, og nyter alltid måltidet med god vin.

I mange år samlet han på edle vinflasker.

– Da samlingen ble stjålet, ga jeg opp hobbyen. Riktig nok er jeg med i en vinklubb, men tenker i dag at vin som livets øvrige gleder bør gripes og nytes når muligheten byr seg, sier Benny Borg.