Hvordan kan jeg få opp selvtilliten?

Selvtillit
Hei, jeg er en jente som har utrolig dårlig selvtillit.? Nå har jeg begynt i 8.klasse og er redd det skal gå utover karakterene, at jeg aldri snakker høyt i timen, eller vil ha fremmføring. Har du noen råd om hvordan jeg kan få bedre selvtillit?

Veldig vanlig
Kjære deg!
Dette er ganske vanlig blandt ungdom. For å jobbe med det slik at det faktisk kan bli bedre tror jeg det kan være godt å være åpen overfor dine nærmeste om hvordan du har det. Det er ditt liv, slik er du nå, og du vil jobbe med det. Du er langt fra alene om å ha det slik, dette er mye, mye vanligere enn du tror. Jeg vil tro de aller fleste i større eller mindre grad vil kjenne seg igjen i det du forteller.Det er ogsåvanligere i puberteten som er en usikker tid med generelt lav selvfølelse. For mange blir det bedre når de de blir litt eldre.
Jeg synes du skal snakke med foreldrene dine om dette slik at de vet hvordan du har det.
Når det gjelder skolesituasjonen så må du snakke med læreren din om hvordan du har det slik at han/hun kan hjelpe deg og finne frem til et opplegg hvor du kan trene deg gradvis til å stå frem, og hjelpe deg dersom han ser at du sliter. Å bare unngå eller grue seg til situasjonene vil bare gjøre deg til en ekspert på å skjule problemet ditt, ikke til å løse det. Å erkjenne problemet og ikke bare unngå det kan være første steg på veien for å løse det. Det er ingen skam! Når du kan snakke om det blir det et konkret problem og du kan lære deg å bli litt mer bevisst på hva det er som er så skremmende. Det er også en del ting du kan gjøre for å takle situasjonene bedre. En ting du kan gjøre er å forberede deg på hvordan det er å stå der fremme eller rekke opp hånden i klassen eller de andre situasjonene som er vanskelige for deg. Hva er det verste som kan skje? Du kan være bevisst på å puste rolig og konsentrere deg om pusten og å roe ned følelsene og å ha oppmerksomheten på det og ikke på at det sitter noen og ser på deg. Skal du se ut over forsamlingen, så ikke ha direkte blikk kontakt, men finn et punkt mellom øynene som du kan se på. Det er skremmende med direkte blikk kontakt når man fra før av er redd. Trener du deg gradvis kan du lære kropp og sinn at dette ikke er farlig, slik at øvelse gjør mester. Prøv å press deg selv litt, men får du det ikke til, så er ikke det noe nederlag - og heller ikke håpløst.
For mange handler det om at de føler de må prestere og være på en spesiell måte. Dersom du greier å se at du slett ikke må være perfekt eller gjøre alt supert så kan det bli lettere for deg. Vær ærlig, si at du er nervøs når du skal stå frem for klassen, mange kjenner seg igjen!

Dersom dette blir verre eller du ikke synes noe hjelper, så synes jeg du skal prøve jobbe med dette sammen med f.eks helsesøster på skolen eller du kan be legen din henvise deg til bup. Det er ikke godt å ha det slik og det viktigste er at du med eller uten hjelp får det bedre.
Hilsen Helsesøster Grethe

Har du et spørsmål til Julias helsesøster Grethe? Her kan du sende det inn!

Selvtilliten = 0
Hei..
Selvtilliten min er helt seriøst på null! Jeg føler at jeg ikke er bra nok for noe eller noen som helst. Hvis jeg står sammen med en gruppe med folk føler jeg at det er jeg som er tykkest, styggest, dårligst mote, ja, osv, og jeg får rett å slett lyst til å synke ned i jorden. Jeg føler meg som et stort stygt monster som kommer gående inn i et rom. Og jeg føler at ALLE rundt meg tenker; Hvordan er det hun ser ut? Hva er det hun har på seg?.. Veit ikke helt hva jeg skal gjøre jeg.
kan du være så snill å svare og gi meg noen råd om hva jeg kan gjøre. Jeg sente et spørsmål til deg i høst også, men det svarte du ikke på. Og jeg følte meg så elendig, så jeg kuttet meg selv. Mamma og pappa klarte å få greie på det, og de snakker fortsatt om det. Jeg vil ikke ha det sånn!!!!

Vær din egen venn!
Kjære deg!
Jeg beklager at du ikke fikk svar på ditt forrige spørsmål og håper du forstår at jeg dessverre ikke får svart alle jeg gjerne skulle gitt litt av min tid!

Du har dårlig selvfølelse og det er den som snakker til deg når du føler deg så fæl og at alle snakker stygt om deg. Det er altså ikke realiteten, men selvfølelsen din som drar deg ned. Så da er sprøsmålet, skal du fortsette å mobbe deg selv på den måten? Det kan finnes uttallige årsaker til at du ser på deg selv på denne måten.Årsakene kan man ikke gjøre så mye med men du kan selvvelge hvordan du vil forholde deg til deg selv i fremtiden. Noen ganger kan det kreve at du jobber med deg selv og finner ut hvor det trykker - for så å forhåpentligvis kunne lære deg å se at du ikke er feilog at du har rett til å være akkurat den du er - like god som hvem som helst!Dersom du føler at ditt dårlige selvbilde sitter dypt forankret i deg og det preger hele deg så synes jeg du skal snakke med noen om det. Foreldrene blir bekymret og snakker om selvskadingen du prøvde på - det er jo bra de bryr seg og de er de nærmeste til å hjelpe deg videre. De trenger gjerne forstå. Du kan også snakke med helsesøster på skolen eller fastlegen din.

Ikke alle trenger så mye hjelp for å greie å snu sitt egent selvbilde. Det kan hjelpe mye å forholde seg bevisst til dette og bestemme seg for å være sin egen venn, ikke sin egen fiende og mobber. Når de nedvurderende og selvødeleggende tankene kommer kan du bevisst stoppe dem og bytte dem ut med tanker som sier at det bare er tull, at du er fin nok og at dersom noen skulle tenke negativt om deg så sier det mer om dem enn om deg. "Bare tull, jeg er ok!" "Nei vet du hva, slik får jeg ikke lov til å tenke ommeg selv, jeg er god nok som jeg er!" Osv. STOPP deg selv i å ødelegge selvbildet. Bygg deg opp i steden for. Fortell deg selv fine ting. "Jeg er verdt å like!" "Jeg er helt ok som jeg er" "Jeg har rett til å være meg" "Jeg er både snill og god og jeg har min plass i verden jeg og - ingen ting å skjemmes over!!!"
Altså, endre måten du snakker til og om deg selv på.
Andre råd kan være at du jobber med ikke å gjemme deg bort. Gjør de tingene du har lyst til og det som gjør deg glad. Tren gjerne, det øker selvfølelsen!(en rask tur kan være nok!)
LAt som om du er sikrere enn du er. Lev deg inn i at du er så trygg som du ønsker du skulle vært og spill rollen. Etter hvert kan den føles mer og mer som deg.

Alle mennesker er verdifulle. Dette gjelder deg også og du er helt riktig akkurat som du er - la det synke inn. Vær din egen venn fra og med i dag!
Hilsen Helsesøster Grethe

Har du et spørsmål til Julias helsesøster Grethe? Her kan du sende det inn!

Dårlig selvtillit
Jeg har problem om selvtillit, jeg bare hater meg selv og har prøvd å ta selvmord 3-4 ganger.. jeg hater livet mitt. Vennene og familien min sier at jeg ikke er så stygg, men hver gang jeg ser meg selv i speilet for jeg bare lyst til å rive av meg huden og dø :'( jeg gråter hver eneste dag, jeg har så lyst til å dø. Jeg har blitt lei av livet, jeg har prøvd selvskading flere ganger.. jeg vil bare skifte utseendet, jeg er verdens styggeste jente!! hva kan jeg gjøre for å få bedre selvtillit? håper du hjelper meg :(

Om du er så stygg, har ikke stygge mennensker rett til å like seg selv?
Kjære deg!
Om du nå skulle være så stygg som du selv tror, hva så? Har ikke en som er stygg livets rett? Har ikke du samme rett til lykke som alle andre? Er det utseendet ditt som forteller hvem du er? Er det virkelig det viktigste av alt?
Hvorfor spiller dette så stor rolle for deg?

Jeg tror at du har dårlig selvbilde. Selvbildet handler om hva du synes om deg selv, hvilken verdi di har fordi du er du. Selvtillit handler om hva du kan, hva du presterer og mestrer. Kanskje begge deler er dårlig hos deg? Hvorfor? Fremfor bare å godta at du er stygg og uverdig, let etter årsaken til at du synes så dårlig om deg selv og se om du kan greie å snu synet du har på din egen verdi og evner.
Du har mange selvødeleggende forsøk bak deg, kan du se for deg noen selvoppbyggende for fremtiden? Å ødelegge virker ikke, kanskje vil det hjelpe å snu på oppdraget ditt? Kan du bli din egen venn fremfor din egen fiende? Du lever nå 24 timer i døgnet sammen med en som hater deg og mobber deg, Kan du gi litt tid til en venn? Kan du gi litt tid til en som sier at: "vet du, du er slett ikke så værst! Du er faktisk ganske så grei og jeg er stolt av at du er du - du har rett til å være akkurat den du er!"
Jeg tror nok også at du trenger hjelp til å finne ut av ting og se at du har livets rett du også. Gjør denne tingen for deg selv, gi deg selv en sjanse. Snakk med helsesøster på skolen eller fastlegen din om hvordan du har det. Jeg vil tro du kan ha nytte av å få hjelp fra bup og snakke/jobbe med noen der.

Trenger du noen å snakke med kan du også ringe barn og unges kontakttelefon på nummer 800 33 321. Det er gratis og du kan være anonym.
Hilsen Helsesøster Grethe

Har du et spørsmål til Julias helsesøster Grethe? Her kan du sende det inn!

Jeg trenger hjelp, virkelig
Vel, hvor skal jeg begynne...
Du skjønner at, jeg har veldig dårlig selvtillit og tåler ikke når folk sier ting til meg. Moren min har helt siden jeg var liten sagt til meg at jeg ikke var god nok. Hun har alltid sagt at jeg var altfor dum til å bli det jeg hadde lyst til å bli, at jeg var altfor lat og dårlig til å gjøre det jeg ville. Hun har alltid klaget på meg, at alt jeg gjør er feil og at jeg likegodt kunne latt vær å gjøre det.
Jeg husker en gang når jeg var liten så jobbet mor veldig veldig mye og var nesten aldri hjemme (hun jobbet mye) og jeg ville rydde på rommet hennes for at hun skulle bli glad. Jeg gledet meg sykt til å overraske mamma, men når hun kom hjem ble hun kjempesur for at jeg hadde rota bort alle tinga hennes og kjeftet på meg. Jeg ble helt knust. Hun har aldri vært der for meg når jeg var liten, hun jobbet og jobbet, og jeg lurer på om ho noengang har glemt at ho i det hele tatt har en datter hjemme.
Jeg er også ganske sikker på at hun ga meg psykiske problemer. Hun kjefter på meg hele tiden uten grunn, uansett hva jeg gjør. Alt jeg gjør er feil. Jeg tåler ikke når folk kjefter på meg, bare fordi jeg tenker på mamma. Jeg hater å skuffe folk, for da er jeg redd for å bli avvist slik mamma avviste meg. Hun pleier alltid å si "Åh, du ligner sånn på faren din" og da mener hun det absolutt ikke godt.
Men uansett, det jeg lurte på var: har du noen tips til hvordan jeg kan klare dette her? Altså, har du noen tips til hvordan jeg kan kontrolere sinnet og depresjonen min?Jeg vil ikke bli helt ødelagt, slik som mange blir. Jeg vil vokse opp til et godt menneske. Vær så snill og hjelp meg.
Hilsen en sliten jente

Du ER et godt menneske!
Kjære, gode du!
Det er klart at det gjør noe med deg å få høre at du ikke strekker til. Foreldrene er jo de som skal gi barna selvtillit, ikke ødelegge den. Dessverre er det ikke alltid foreldre gjør det riktige og i ditt tilfelle kan det høres ut som om moren din har vært veldig sliten og jobbet alt for mye til å greie være den støtten for deg som du har trengt. Det trenger ikke være fordi hun er et dårlig menneske, men kanskje hun har hatt nok med sine egne problemer til å greie gi alt det gode du fortjente og fortjener å få. Det er ingenting feil ved deg, det er de tingene hun har sagt som er feil. Et barn måler seg selv etter foreldrenes respons og når den er negativ er det naturlig at du blir usikker og føler deg utilstrekkelig. Når dine selvkritiske tanker tar over, og stemmen til moren din blir din egen så skal du bestemme deg for å la fornuften slå tilbake - "jeg er ikke dum eller lat, jeg er god nok akkurat som jeg er!" "Jeg har rett til å være meg, det er bra nok!"
Det er lett å si at du skal tenke slik men ikke alltid så lett å tro på det selv. Når depresjon og sinne raser har det en egen evne til å være sterkere enn fornuften, men jeg håper du prøver å la de oppbyggende tankene bli en del av deg.

Kjære deg, du ER et godt menneske. Du har noen dårlige barndomsminner som du sliter med. Jeg tenker slik at slike opplevelser er med på å feilkode selvfølelse og tro på en selv - det gir problemer som f.eks sinne og depresjon. Du trenger kodes på nytt - av selvinnsikt, fornuft og et nytt syn på deg selv. Dette kan ta tid, men det er verdt det! Det er ikke så lett å få det til på egen hånd og jeg synes du skal be om hjelp. Jeg vil anbefale deg å snakke med helsesøster på skolen eller fastlegen din og be om å bli henvist til bup. Samtaler med psykolog og med fordel delta i gruppe for andre som sliter med det samme som deg er en god mulighet til å lære å se deg selv i et annet lys. På denne måten gir du deg selv muligheten ikke bare til å føle deg som et godt og bra nok menneske, men også et trygt menneske som ikke handler ut fra hva du tror andre forventer, men ut fra det du selv føler er riktig.

Snakk med noen og gi deg selv den muligheten til å "kodes" på nytt - det er verdt det!
Hilsen Helsesøster Grethe

Har du et spørsmål til Julias helsesøster Grethe? Her kan du sende det inn!

Denne saken ble første gang publisert 09/09 2012, og sist oppdatert 01/05 2017.