Er det normalt å være veldig redd for døden?

Redd...
Hei helsesøster. Jeg er på instagram selv om jeg er for liten, mamma sa at det var greit at jeg fikk en bruker så lenge jeg ikke la ut nakenbilder av meg og sånnt. Men for litt siden sjekket jeg instagram og der var det bilde av en død person som hadde våknet igjen og blitt et ”spøkelse” og så stod det under at hvis man ikke kopierte dette bildet og ikke la det ut kom hun til å sove ved siden av meg hver natt og jeg har ikke kopiert det. Jeg vet at det ikke er sannt og jeg har snakket med mamma om det, men jeg blir skremt av det. Er det noe jeg kan gjøre for å ikke tenke så mye på det? Og jeg skal slutte å være på instagram, men jeg er veldig redd når jeg legger meg... Håper på svar.

Kjedebrev
Hei! Dette er en typisk kjede”brev” som kun er skapt for å skremme. Dette er noe noen har laget og det er ingen død person som har våknet - det vet du nok. Fortell deg selv at dette ikke er noe å være redd for og at du kan sove trygt. Ikke la tankene få fritt spillerom til å skremme deg men ta kontroll over dem ved å fortelle deg selv hva som er sant.

Hilsen  Helsesøster Grethe

Har du spørsmål til helsesøster Grethe? Send inn her!

Døden!

Hei!
I det siste kiler det sånn i magen og jeg blir redd og nesten gråter litt, jeg tenker så veldig mye på hva som skjer etter døden. Jeg tenker at, hvorfor gidde leve? Det tar jo slutt en dag.. Jeg blir så redd og lei meg og tenker, tenk om det er helt forferdelig etter døden? Jeg vil ikke dø! Enda det er mange år igjen. Uansett hva jeg sier til meg selv med at det er maaaaange år til så fortsatt blir jeg nervøs.. Hvordan få bort disse tankene?

Tuuusen takk for svar!!!!

Litt filosofi igjen:)

Hei! Det er ikke så rart at du bli urolig og usikker når du tenker på døden. jeg tror de fleste av oss tenker på dette av og til og kanskje finner vi vår egen ide om hva som skjer når vi dør? At du blir redd og trist kommer av at du ikke vet og da er det bare fantasien som kan spinne rundt dette. Jeg tror virkelig ikke at det er forferdelig å dø. Jeg har sett så mange dø at jeg kan i alle fall si at det for de fleste er en overgang til noe fredelig og godt. Mange smiler og ser så fredfulle ut at jeg har sluttet frykte døden for lenge siden. Hva som egentlig skjer får være opp til den enkelte å mene noe om, men vondt eller forferdelig er det ikke.
Så var det livet og døden. Det vi vel kan være enige om er at livet er lærerikt. Du utvikler deg, tankene dine, evnene dine, synet du har på hva som er viktig og uviktig, osv. Videre får de fleste av oss barn slik at vi fører slekten videre, vi tar oss av hverandre og vi har familie og venner som skaper en helhet. Livet er dyrebart selv om det ikke alltid er så lett eller lykkelig. Kanskje utvikler vi oss mest i motgangen? Skulle det være noe etter døden så tror jeg livet vårt har lært oss å sette pris på alt vi er og ikke er. Noen ganger skal livet bare være som det er, kanskje trenger du ikke mening fordi det er mingsfyllt i seg selv? Å tenke på disse tingenen er filosofisk, kanskje er du en tenker, en filosof? Dersom du tenker veldig mye på det, så mye at det ødelegger mye av dagene dine eller du er så redd at det virkelig plager deg så synes jeg du skal snakke med noen voksne om det. Å få pratet om det du tenker på kan hjelpe. Du kan også skrive ned tankene dine slik at det blir klarere for deg hva du er redd for, hva du egentlig tror og hva du ønsker. Å bare tenke blir ofte kaos og innestengte ord...

Hilsen  Helsesøster Grethe

Har du spørsmål til helsesøster Grethe? Send inn her!

Døden
Hei helsesøster, jeg håper du tar deg tiden til å lese dette som jeg sliter med. Jeg har det siste året grått og vært redd og hatt det helt forferdelig. Jeg tenker hele tiden på hva som skjer etter døden, jeg er ikke direkte redd for hva som skjer når jeg dør, men jeg er livredd for hva som skjer etter døden. Jeg tenker mest på det når jeg skal legge meg til å sove, men kan også tenke på det i andre øyeblikk. Jeg er redd for at det bare sier STOPP så er alt slutt.

Det jeg ser for meg skjer etter døden er at, jeg vet ikke, alt er helt svart. Jeg tenker også på at, hva om jeg står opp fra de døde og ligger i kista grusulten? Det vil nok ikke skje siden de alltid sjekker veldig godt om personen er bekreftet død.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for å stoppe alle disse grusomme tankene! Jeg har en gang sagt til mamma: - Jeg er redd for døden! Men da sa hun bare: - Men du skal jo ikke dø da.
HVA SKAL JEG GJØRE?

Det er ikke så uvanlig å tenke på dette
Kjære deg! Du er ikke den første som har tanker om døden og hva som skjer etter døden. Det er jo egentlig ganske naturlig å filosofere litt over dette og å finne ut hva som er riktig for deg å tro. Det er litt synd at moren din ikke åpnet for en slik prat og egentlig avfeide deg litt. Ikke alle er like trygge på å snakke om slikt. Du kan jo prøve igjen og si at du tenker mye på dette og gjerne vil kunne prate om det. Kanskje kan du også finne en annen voksen som er litt mer åpen for å prate om livets mysterier?
Det jeg er helt sikker på er at det ikke er grusomt å dø. Jeg har sett så mange dø, både de som har hatt smertefulle sykdommer og de som har dødd fredfullt og rolig. Felles for dem alle er at de har hatt et fredelig og jeg vil nesten si lykkelig uttrykk i ansiktet. Det er ingen grusomme syn eller tanker som møter dem i det øyeblikket. Det jeg også ser er at livet har forlatt kroppen. Dette livet som så tydelig blir borte er vel også det som noen kaller sjelen. Hvor er den når den ikke er i kroppen lengre? Disse tingene har i alle fall gjort at jeg ikke er redd for å dø selv om jeg gjerne vil leve lenge ennå... Jeg finner faktisk også trøst i å tenke på at alle skal dø og at mange av de jeg har vært glad i har opplevd dette, de har hatt en reise så mystisk og spennende at det er umulig å forstå. Kanskje er det denne umuligheten som gjør deg redd? Det er ikke alt vi kan forstå, men vi kan tenke og vi kan finne vår måte å forholde oss til det på. De fleste religioner har forklaringer på hva som skjer etter døden og felles for dem alle er at det ikke er noe å grue seg for.
Snakk med noen om dette. Skriv gjerne ned tankene dine, enten som dagbok, dikt, historier, eller på andre måter få det ut av hodet og ned på papir. Det kan hjelpe å sortere og jobbe med det. Dersom det fortsetter å plage deg synes jeg du skal snakke med helsesøster på skolen om det og kanskje få litt hjelp til å få ro rundt tankene.

Hilsen  Helsesøster Grethe

Har du spørsmål til helsesøster Grethe? Send inn her!

Er det vanlig? Redd for at foreldre skal dø.
Hei! Jeg lurte på om det er vanlig å være redd for at mamma eller noen du er glad i skal dø?vær så snill svar jeg er litt bekymret!! hilsen meg:O

Det er normalt å være redd for å miste noen du er glad i.
Hei på deg!
Ja, det er vanlig å være redd for at foreldrene eller andre du er glad i skal dø. Alle er redde for det, og idin alderer det vanligere å tenke på dette enn når du blir eldre.

Jeg tenker at det er normalt å være redd for å miste de du er glad i. Dersom du er så redd at det går ut over hverdagen din og du veldig ofte tenker på dette så synes jeg du skal snakke med foreldrene dine om det. Du kan også snakke med helsesøster på skolen.

Hilsen  Helsesøster Grethe

Har du spørsmål til helsesøster Grethe? Send inn her! 

Denne saken ble første gang publisert 09/06 2013, og sist oppdatert 02/05 2017.