Bør jeg tilgi BFF-en min??

Hun lurer meg til ting, og jeg må alltid ordne opp
Hei, håper du tar deg tid til å svare. Jeg har en vennine som ikke tar skolen seriøst i det hele tatt, vi går i niende ikke langt fra tiende så vi burde jo virkelig ta det alvorlig! Hun prøver å påvirke meg til å skulke og gjøre dumme ting, henne har fått meg til å skulke to ganger! Jeg vill ikke det. Og jeg har begynt å si nei, men hun blir sur, og jeg orker ikke å krangle med hun. Tror mamma og pappa har funnet ut at det er hun fordi dem er skeptiske når jeg er med hun. Men hun er jo hyggelig så jeg vil ikke miste henne som venn heller. En annen ting er at hun er så sykt drama queen. Hun later som om hun ikke får puste, har alltid en teit grunn for at vi liksom skal synes synd på henne. Jeg må alltid sitte å høre på masse tåpelige problemer som blir for dumt rett ig slett. Jeg har noen problemer sjæl så jeg har egentlig nokk å tenke på en alle de drama tingene hennes... Men jeg tørr ikke si det til henne for hun blir så syr ig kan sette ut rykter osv..
Vær så snill og svar, det er det siste jeg ber om jeg sliter veldig pga hun..

Den går jeg ikke på...
Heisann!
Jeg går ikke på det at hun lurer deg til ting. Du er selv helt og holdent ansvarlig for dine egne valg og handlinger - stå for det! Hun prøver påvirke deg, men de fleste ville ikke la seg påvirke av slike dumme handlinger. Hun får deg altså ikke til å skulke - du velger det selv! Når du synes det er dumt så bør du velge anderledes og si klart fra at du ikke er med på ting du ikke vil være med på.
Gjennom hele livet vil du møte press og valg. Det nytter ikke skylde på andre når det er du som er ettergivende. Å lære seg å si fra, sette grenser og tåle at andre ikke liker det du står for er en viktig ting å lære seg. Så jeg sier at du bare må la henne bli sur. Eneste muligheten for at dere skal fortsette å være venner er at hun godtar at du har andre verdier enn henne. Kanskje vil ditt nei til og med få henne til å velge skole fremfor skulk...
Hun er hyggelig og du vil ha henne som venn selv om hun prøver påvirke deg til dårlige valg og er drama queen. Det første problemet løses altså ved at du står for egne valg. Det andre er kanskje noe du delvis må leve med ettersom du faktisk liker henne, tross alt. Hun er den hun er på godt og vondt. Eneste du kan gjøre med dramaet er å ikke handle som hun ønsker når hun starter. Du trenger ikke synes synd på henne eller gi henne støtte i at problemene hennes er verre enn andres. Prøv å snu samtalen eller gi henne tilbakemelding på at hun er jo så sterk og tøff at hun takler vel det meste om hun vil...

Hilsen  Helsesøster Grethe

Har du også et spørsmål til helsesøster Grethe? Send det inn her!

Altid hun det handler om!
Hei, jeg og en venn av meg har ett problem!
Søskenbarnet mitt (Vi er alle i slekt!) begynner å slå og dytte oss da hun er med gutter, akuratt som at hun skal tøffe seg. Det er irriterende og, for ikke så lenge siden dyttet hun veninna mi flere ganger. Så hun datt på flere isklumper. Jeg var ikke der. Hun gjør det i hvertfall da hun ser den jeg og vennina mi liker! Hva kan vi gjøre? Hilsen jente, 12

Snakk med henne
Hei!
Si fra til henne at dere synes dette er dumt. Ta det opp med henne når dere er alene, spør henne hvorfor hun gjør det og be henne slutte.

Hilsen  Helsesøster Grethe

Har du også et spørsmål til helsesøster Grethe? Send det inn her!

Savner bff!!
At jeg mista bffen min for 2-3 år siden jeg har bare sett henne 2-4 ganger siden hun er på fosterfamilie og jeg savner henne masse! :c kan du gi meg tips for og ikke savne henne (savner henne forsatt men ikke på den måten vis du hjelper meg)

Naturlig at du savner henne
Hei!
Å savne er ikke galt eller dumt, det viser bare hvor glad du er i henne. Hold kontakten med henne så bevarer dere vennskapet.
Selv om du savner din bff så trenger du også andre venner der du bor, kanskje får du også en ny bff?

Hilsen  Helsesøster Grethe

Har du også et spørsmål til helsesøster Grethe? Send det inn her!

Fake Bestevenn i 3 år! Tilgi?? VIKTIG!!
For et år siden flyttet jeg fra barndommshjemet mitt på grunn av at Bestevenninna mi later som vi var bestevenner i 3 år! Dette knuste meg, fordi alt jeg hadde sagt, alle HEMMELIGHETER jeg hadde sagt var nå bare rykter, sladder, ord..
Jeg fikk vite dette etter 4 år, jeg hadde stått opp får henne og trodd at hun gjorde alt tilbake.. Vennskapet vårt var en løgn...
Det som var det verste var at jeg var MEGA FORELSKA i en gutt, og jeg visste hun likte ham også. Som vanlig endte det med at jeg fikk hun sammen med min store kjærlighet! Fordi vi var jo ”Best Friends Forever”.
Jeg klarte det ikke mer, selv om det knuste hjerte mitt å flytte fra de andre gode vennene mine, men hun hadde også baksnakket meg.. Jeg hadde ikke overlevde å se på henne..da poppet bare alt jeg hadde sagt til henne opp.. Alt som var blitt sagt videre..
Jeg har ikke snakket med henne siden, men mange andre sier jeg burde tilgi henne og legge alt bak meg. Men det er jo ganske vanskelig!
Syntes du jeg burde tilgi henne??:(

Å tilgi eller legge konflikten bak seg?
Hei!
Jeg hadde i alle fall ikke tilgitt fordi andre sa at jeg skulle gjøre det. Hun såret deg veldig, veldig hardt og oppførte seg stygt mot deg. At hun selv skulle be om unskyldning var det minste du kunne forlange.
Bortsett fra dette er det en ting å tilgi, en annen ting er å omgås uten å være sint. Jeg vil anbefale deg å gjøre det som vil fungere best for deg. Dersom du vil være sammen med gamle venner og hun er en del av pakken, så kan det være greit å legge konflikten bak seg. Å legge konflikten bak seg betyr at du oppfører deg greit mot henne og ikke snakker mer om det som har skjedd - likevel vil du nok aldri velge henne som bestevenn igjen og holde en viss avstand. Det har gått 3 år og dere har begge blitt mer modne. Kanskje er det på tide å gå videre?

Hilsen  Helsesøster Grethe

Har du også et spørsmål til helsesøster Grethe? Send det inn her!

Er det noen der?
Jeg er en jente med flere venninner som alle pleier å betro seg til meg. Jeg tenker at de stoler på meg, og setter pris på dette. Men den siste tiden har jeg fått en litt ekkel følelse, når jeg har det vanskelig, og trenger noen og snakke med, er ingen der for meg! De ignorer meg når jeg prøver og fortelle, eller bytter tema. Dette oppleves som utrolig trist og frustrerende. Bryr de seg egentlig om meg og mine følelser? De er ikke de eneste som går gjennom ting, og jeg føler ofte et behov for å lufte tankene mine til noen. Helsesøster og andre voksne blir for ”seriøst”, føler jeg. Hva skal jeg gjøre?

Rollene endres
Kjære deg!
Du er nok en snill og godhjertet person som har stått der, sterk og trygg for vennene dine. Når du viser at du ikke alltid er så trygg som de er vant med så blir de litt usikre og forvirret. Det betyr nok ikke at de ikke bryr seg eller ikke er glad i deg, men at rollene endres og da vet de ikke helt hva de skal gjøre. Dersom du har en eller to som er litt mer ”tilstede” enn de andre, så synes jeg du skal prøve forklare dem hva du føler og at du gjerne vil ha noen å lufte deg til du også! Ofte kan det ta litt tid å endre rollene og få de andre til å se at du faktisk har behov for litt støtte du også. Gi dem den tiden og krev litt plass du også!

Hilsen  Helsesøster Grethe

Har du også et spørsmål til helsesøster Grethe? Send det inn her!

Denne saken ble første gang publisert 17/03 2013, og sist oppdatert 02/05 2017.