Sjeldne mynter

I starten av karrieren laget Don Rosa historier for et lite amerikansk forlag som het Gladstone, oppkalt etter fetter Antons opprinnelige navn. Etterhvert som Disney-konsernet ikke var fornøyd med salget mistet Gladstone lisensen og for første gang skulle Disney utgi tegneseriene selv i USA istedenfor at et annet forlag med lisens skulle gjøre det. Rosa ble så spurt om å lage serier for det nyoppstartede Disney Comics Co, men han var skeptisk siden de stilte andre krav, som at man ikke fikk beholde orginaltegningene selv. For å vise at han var villig til å jobbe for dem hvis de endret disse kravene laget han denne ene historie.

src="http://i1135.photobucket.com/albums/m633/Donaldsamler/riktig_zps0efbb94c.jpg" alt="" width="470,5" height="169">

For å skape litt blest ga Disney ut første nummer av tittelene sine i forseglede pakninger som det var meningen at man ikke skulle åpne! Det
 var ment som samleobjekter og hvis du var dum nok til bryte forseglelsen, ja da hadde du ødelagt verdien. «En gullgruve» ble gitt ut i nettopp en av disse nummerne. Ironien i det hele ligger i at historien handlet om Rosas forakt ovenfor denne type samlere. Skrue elsker pengene sine fordi han har et forhold til dem og fordi de betyr noe for ham! Skrue synes at myntsamlere er tåpelige fordi de bare bryr seg om hvordan andre hadde prissatt dem. Samlingen har ingen personlig verdi hos samlerne det er snakk om, den skal jo bare selges uannsett! Dette var Skrues lærdom til samlere, inkludert de de amerikanske seriesamlerne, men den nådde dessverre ikke frem. De fikk aldri lest historien der heftet lå innplastet!

Les «En gullgruve» og tre ANDre Don Rosa-historier i DONALD EKSTRA nr. 5!

Flere sjeldne mynter på neste side!

src="http://i1135.photobucket.com/albums/m633/Donaldsamler/skjeldne_zps27d8023b.jpg" alt="" width="485,5" height="165,5">

«En gullgruve» er en av Rosas egne favoritter når det kommer til egne historier og plottet bygger på Carl Barks-historien «Sjeldne mynter». Begge handler om Donald som blir grepet myntsamlemani for å lure penger ut av onkel Skrue. Mynter er verdifulle når det er få i omløp og de er vanskelig å få tak. Onkel Skrue har så mange slike gamle mynter liggende i bingen sin at han gjør dem skjeldne! Når det plutselig dukker opp en mengde av samme mynt er den ikke sjelden lenger og dermed synker også verdien. Dette var lærdommen i Barks-historien. Når Donald til slutt kom drassende på en sekk med 10 000 skjeldne mynter inn til mynthandleren kunne ikke ekspeditøren gjøre annet enn å anbefale Donald å grave dem ned i skogen. Hvis ikke ville markedet kollapse!

src="http://i1135.photobucket.com/albums/m633/Donaldsamler/lurt_zpseefbd3fc.jpg" alt="" width="481,5" height="163">

Dette var ikke siste gang Barks skrev om sjeldne mynter. I Historien «Atlantis' hemmelighet» ansetter onkel Skrue Donald som skatteoppkrever for å innkassere pengene folk skylder han. I det Donald når første hus oppdager han at det er hans eget! Donald legger pengene på bordet, men siden han var blitt lovet halvparten i provisjon krevde han veksel. Mynten Donald får tilbake viser seg å være balonisk, helt verdiløs! Skrue føler seg lur som endelig fikk tilbake de ti ørene fillenevøen skylte han! Mynten Donald fikk viser seg likevel å være verdt hele femti kroner, nettopp fordi den var skjelden! Stakkars onkel Skrue som ved sin stolhet hadde sverget på at ingen klarte å lurte han … For å vise Donald bestemte han seg for å selge verdens mest sjeldne mynt, mynten Donald betalte han med! Skrue sikret seg alle femtiøringer fra 1916 for så å dumpe dem alle på havets dyp … Alle bortsett fra én. Siden myntene nå var den eneste i sitt slag ble den prisatt til hele 10 multimilliarder kroner! På slutten av historien oppsøker onkel Skrue mynthandleren. Når han spør om han ikke kan få solgt mynten får han han høre at det ikke er andre enn «en snål fantasillionær ved navn Skrue McDuck» som hadde hatt råd til å kjøpe den mynten! Ak og ve!

 src="http://i1135.photobucket.com/albums/m633/Donaldsamler/flaske_zps96800719.jpg" alt="" width="477" height="167">

I historien «Tralla-la» møter vi også en lignende problemstilling. For å slippe unna hverdagens kjas og mas oppsøkte onkel Skrue den lykkelige dalen «Tralla-la» der folket levde i harmoni og det ikke fantes noe som het penger. Nervemiksturen Skrue hadde med seg var lukket med vanlige flaskekapsler av metall. Dette var noe innbyggerne aldri hadde sett før og det tok ikke lang tid før det var stor strid mellom hvem som skulle eie disse sjeldne korkene. For å roe befolkningen sendte Skrue bud på fly som drysset flaskekapsler over Dalen slik at alle fikk! Men hva var vel vitsen da? Flaskekorkene hadde ingen verdi i seg selv, de var bare bare ettertraktet fordi det var få av dem!

Denne saken ble første gang publisert 13/09 2014, og sist oppdatert 02/05 2017.