Lillebroren min blir mobbet! Hva gjør jeg?

Lillebror
Hei!
Lillebroren min blir mobbet på skolen, og får vondt i magen og er kvalm hver dag og natt fordi han gruer seg til skolen. Jeg passer på ham på skolen, og har snakket med de som mobber han, men de bare sparker meg. Han møter sosiallæreren på skolen en gang i uka for å snakke om det, men det hjelper ikke. Jeg får dårlig samvittighet av det. Han har mange snille venner, men når han blir ertet og mobbet står de der og ser på, de sier ikke ifra, jeg prøver å hjelpe, og henter voksne, men de som passer på gjør ingentng med det! Jeg vil ikke bytte skole fordi lillebroren min blir mobbet. Alt går i surr for meg, det skjer mye nå for tiden for meg. Og dette gjør det enda værre. Han ble mobbet i 2.klasse, så slutta dem i 3.klasse, og nå blir han mobbet igjen.. Hvordan kan jeg hjelpe han? Jeg føler at alt er min skyld.
Hilsen en trist storesøster.

Du har gjort en kjempejobb!
Kjære deg!
Jeg forstår at det er vondt å se at lillebroren din blir mobbet. Det må skjære i hjertet! Jeg tenker at det er vel og bra at en som blir mobbet får pratet om det, men det er jo ikke han som trenger behandling, det er de som mobber som må endre oppførsel - ingenting blir bra før det skjer. Du gjør så godt du kan, men du kan ikke greie dette alene. Det er ille at skolen ikke gjør noe for å få slutt på mobbingen, ille og lovstridig. Jeg tenker at foreldrene dine også må ta et tak her og forlange at mobbingen tar slutt!
Det er flott at han har gode venner og ennå bedre hadde det vært om de var så tøffe at de kunne si NEI til mobberne. Dette er en av de tingene skolen kan jobbe med. Når mange nok sier nei vil mobbingen stoppe. Også lillebroren din kan stå opop for seg selv og si at han ikke finner seg i å bli snakket dårlig til eller behandlet dårlig. Han må aldri tro på de som mobber! Protester, si nei og få foreldre og skole til å sette en stopper for mobbingen. Du er tøff og det er ikke din feil at andre oppfører seg dårlig. Jeg synes du har gjort en kjempejobb!
Hilsen Helsesøster Grethe

Har du et spørsmål til helsesøster Grethe? Send det inn her!

Krangler hele tiden! :(
Hei, jeg har et stort problem!
Storesteren min og mora mi krangler hele tiden og jeg orker ikke mer! Hver gang de krangler får jeg alltid tårer :'( Søstra mi har sagt at hun vill rømme hjemmefra og jeg er redd for at det kommer til å skje noe med henne :((
jeg vetikke hva jeg skal gjøre, jeg klarer nesten ikke å sove! :(
Pliiiss hjeeelp meg! :'(

Konflikter er ikke alltid negativt
Hei!
Jeg tror du må prøve å la dette være en sak mellom moren din og søsteren din. Du trenger ikke ta ansvar for dette og du trenger ikke være snill eller ekstra grei for å roe ned situasjonen. Du kan gjerne si fra om at du synes det er slitsomt at de krangler hele tiden!
Bortsett fra det så kan du trøste deg med at det er vanlig med mye krangling mellom tenåringsdøtre og mødrene deres. Dette er en del av utviklingen og en del av den smertefulle måten å bli voksen og selvstendig på. I de aller fleste tilfellene blir forholdet mellom mor og datter helt godt igjen etter et par år med krangel, tårer og fortvilelse på hjemmebane.
Så, trøst deg selv med at det er normalt og ha tillit til at foreldrene dine tar det ansvaret som trengs. Konflikter er ikke alltid bare noe negativt, det ligger utvikling og kjærlighet i bunnen av de fleste!
Hilsen Helsesøster Grethe

Har du et spørsmål til helsesøster Grethe? Send det inn her!

Blir mobbet av min egen bror..:(
Hei eg er en normal jente som bruker litt sminke og går på ungdomsskulen, jeg er ikke særlig fisefin eller noe slikt, men broren min plager meg veldig om at jeg er få jæ*** fjortis og at jeg bare er helt tragisk i hele meg.. Han har gjort dette i 2-3 år nå.. I det siste så har jeg blitt litt feitere rundt magen og det plager broren min meg veldig med han kaller meg for veldig mye som : fleskeberg, flodhest, flesketryne og når jeg bare nevner ordet flesk så kommer han med sånne komentarer som oii det er det du har så jæ*** mye av! Nå er jeg kjempe lei, har mistet veldig mye selvtillit og er ikke like fram på som jeg var før. Jeg sitter ofte å griner på rommet mitt for jeg er så lei meg og lei av han ! Det var en gang jeg ble helt knust, for jeg var på et rom så kom han inn i rommet med et veldig dårlig humør, så ba han meg om å flyte meg så gjor eg det, men så ba han meg om å dra til helvete, og at det var ingen i familien eller noen andre som likte meg, men at alle hatet meg, jeg er jo vandr til p høre det men det som knuste meg mest var at mamma stod at med meg og hørte hvert eneste ord men hun sa ingen ting i mot, nett som om hun var enig med han jeg sprang bare inn på rommet mitt å begynte å grine , dette gjør hun og pappa hver gang han mobber meg bare overser det. Nå er jeg så lei , han gjør det hver eneste dag og jeg orker ikke tanken på at han kommer til å forsette med dette helt til han en gang blir litt voksen, nå har jeg avogtil begynt å tenke på selvmord for jeg hater livet mitt så mye, eller så kunne jeg ønske at broren min aldri eksisterte, eller at han døde i ein bilulykke elns. Ver så snill og hjelp meg jeg aner ikke hva jeg skal gøre, å snakke med mamma har ingen funksjon for hun forstår aldri , ALDRI !! Jeg trenger svar raskt!( broren min er 3 år eldre den meg)
Takk for svar , visst jeg får det !!

Ingenting galt med deg!
Kjære deg!
Først og fremst skal du vite at det ikke er noe feil med deg men at oppførselen til broren din er veldig stygg! Ingen har rett til å behandle seg slik eller si slike sårende og slemme ting til eller om deg. At han rammer deg er tydelig. Jeg lurer på hvordan broren din egentlig har det. Noen ganger blir slike ting sagt fordi han har det vanskelig selv. Det han sier om deg kan være slik han føler seg selv. Jeg lurer også på hvordan foreldrene dine kan høre at han snakker slik til deg uten å gripe inn. Er de mer redde for hans reaksjoner enn for dine?
Uansett hva hans problemer evt. er så har du rett til å slippe å høre slike ting. Du har rett til å føle deg trygg og elsket hjemme og foreldrene dine skal beskytte deg mot å utsettes for stadige negative kommentarer - mobbing. Det er veldig synd at det ikke nytter å ta dette opp med moren din. Det er foreldrenes ansvar å beskytte deg, når de ikke klarer deg må du få annen hjelp. Jeg tenker at du kan ta kontakt med helsesøster ¨på skolen og fortelle hvordan du har det hjemme. Vis henne gjerne hva du har skrevet til meg. Når foreldrene dine ikke greier stoppe mobbingen kan familien få hjelp fra helsesøster, bup eller familievernkontoret der dere bor. Dere kan få hjelp til å lære hvordan man snakker sammen i familien og til å vise respekt for hverandre. Jeg tenker at det også vil være godt for deg å få snakket ut om hvordan alt dette har virket på deg. Å få tømt ut alt det negative kan hjelpe deg å se at det ikke handler om deg men om broren din - at det ikke er deg det er noe galt med og at inge har rett til å behandle deg på den måten. Å skrive dagbok, dikt, sangtekster, tegne, osv. er også fine måter å få satt ord på følelsene du sitter igjen med slik at det ikke bare blir til en stor, vond klump. Når du setter ord på hendelsene vil det også kunne hjelpe deg å se det utenfra og forstå hvor feil det er.
Dersom du trenger noen å snakke med kan du også ringe barn og unges kontakt telefon på nummer 800 33 321. Det er gratis og du kan være anonym.
Hilsen Helsesøster Grethe

Har du et spørsmål til helsesøster Grethe? Send det inn her!

Broren min! Vær så snill å svar!!!
Hei, jeg har liksom et (Problem) med broren min... Jeg sier mange ganger til han at jeg er glad i han, men da sier han bare tilbake: Hmf... Og i dag ringte jeg til han (siden han var hos en venn) om jeg kunne bli med og finne på noe.
Men da sa bare han at jeg bare kunne ringe til noen andre av vennene mine!
Jeg blir veldig lei meg for det, siden jeg er sååå glad i han....
Så vær så snill å svar! Hjelp meg å fikse dette!!!!! Jeg ville blitt kjempe glad om du svarte!
Klem fra fortvilet jente....

Gi ham tid og rom
Heisann!
Jeg forstår at du blir lei deg når du føler deg avvist. Nå er han jo helt sikkert like glad i deg som du er i ham, men han har vanskeligere for å vise det akkurat nå. Jeg tror du bare skal fortsette å vise ham at du er gla i ham og trøste deg med at det vil nok bli bedre når han modnes litt mer. Kanskje trenger han litt tid for seg selv til å finne ut hvem han er og hva han står for alene, uten tvillingen sin. Gutter og jenter er jo også forskjellige på mange områder og reagerer forskjellig. Jenter er gjerne mer åpne og har lettere for å snakke om følelser. Det er ganske naturlig og jeg er helt sikker på at broren din er der 100 % når du virkelig trenger ham og lettere å tyde når han blir litt eldre.
Hilsen Helsesøster Grethe

Har du et spørsmål til helsesøster Grethe? Send det inn her!