DE BLÅ SIDENE
Vi ville hjelpe datteren vår – men så snudde alt
Vi trodde den yngste datteren vår var blitt moden og selvstendig. Men etter å ha stiftet egen familie, satte hun oss plutselig i en fryktelig knipe.
Ole og jeg har alltid trodd at man ikke kan elske barna sine for mye, men at de også har godt av å lære å stå på egne ben. Det så da også ut til at våre to voksne døtre hadde blitt selvstendige og sterke kvinner, som klarte å ta gode valg for seg selv. Men det var frem til den yngste datteren vår, Frida, møtte Jon for fem år siden.
Hun var 22 år og student, Jon var litt eldre og jobbet som mellomleder. De ble stormende forelsket. Han brøt ut av et ganske nyinngått ekteskap. Likevel gledet jeg meg over at Frida så ut til å ha funnet sitt livs store kjærlighet.
Heftige krangler
Jon gjorde et godt inntrykk på oss, og de bodde i et hus han hadde arvet etter farfaren sin, en times kjøring fra oss. Det virket som han var svært glad i Frida. Frida og jeg har alltid vært ganske fortrolige, og hun betrodde meg at de også hadde noen skikkelige krangler innimellom.
Men Frida er ganske temperamentsfull, og hun sa de alltid ble vel forlikt etterpå, så jeg la ikke så stor vekt på det. De første par årene virket alt å være i skjønneste orden.
Men etter at de fikk en liten sønn, begynte inntrykket av forholdet deres å slå sprekker. Frida så sliten ut, og hun fortalte at Jon var mye borte på jobb. Selv hadde hun satt studiene på vent. Frida var åpenbart ikke like lykkelig lenger.
Da sønnen deres var halvannet år, ble Frida gravid igjen. Det var selvsagt en gledelig nyhet, men jeg var også litt bekymret. Forholdet virket ikke harmonisk, og et ekstra barn ville neppe hjelpe på det.
Utro
En kveld dukket Frida opp uanmeldt hjemme hos oss med den lille sønnen. Vi så straks at noe var galt. Hun brast i gråt ved kjøkkenbordet. Det viste seg at Jon hadde vært utro. Frida var helt knust, og jeg ble rasende på Jon, som kunne gjøre noe sånt mot en gravid kone med et lite barn.
Frida ville gå fra Jon, men situasjonen var vanskelig. De var ikke gift, de bodde i Jons hus, og om fire måneder skulle de bli foreldre til to. Jon sto også for så å si hele familiens inntekt. Det endte med at Frida gikk tilbake til ham.
Men bare et knapt år senere satt Frida igjen og gråt på kjøkkenet vårt, denne gangen med en åtte måneder gammel datter på armen.
Hun fortalte at Jon tok lite ansvar hjemme og ikke virket interessert i barna. Dessuten hadde det nok en gang vært andre damer inne i bildet. De kranglet høylytt hver dag, også foran barna. Det gjorde vondt å høre om alt dette.
Derfor støttet vi Frida da hun sa at hun ville gå fra Jon. Men situasjonen var vanskelig. Hun hadde ingen midler til å ta seg av to barn alene. Hun hadde tatt opp studiene igjen, men hun var ikke ferdig på et par år ennå.
Ole og jeg var desperate etter å støtte henne, så vi bestemte oss for å bruke sparepengene våre til å kjøpe et lite hus som var til salgs like i nærheten av oss. Da kunne vi hjelpe henne til hun kom seg på fote igjen.
Ville gi forholdet en sjanse
Frida ble lykkelig da vi foreslo dette for henne. Hun dro rett hjem og gjorde det slutt med Jon. Disse pengene hadde vi satt av til å reise for når vi ble pensjonister, men det virket riktig å bruke dem på Frida og barna i denne situasjonen.
Vi gledet oss alle til å komme tettere på hverandre igjen.
Det var mye praktisk som måtte ordnes, men da vi hadde signert kjøpekontrakten, sendte jeg en SMS til Frida og fortalte at huset var kjøpt. Vanligvis svarte Frida raskt, men denne gangen hørte jeg ikke fra henne på mange timer.
Da jeg endelig fikk tak i henne, ble jeg først lettet. Men så fortalte hun at hun og Jon hadde funnet tilbake til hverandre igjen. De ville gi forholdet en sjanse til.
Det kom som et sjokk. Forsto hun ikke hvilken situasjon hun satte oss i?
Forholdet kom aldri til å bli bra, det måtte da Frida også skjønne? Dessuten hadde vi satset alle sparepengene på det nye huset. Det ble utvekslet noen harde ord, men Frida var urokkelig. Hun mente alt ville bli bra mellom henne og Jon.
Økonomisk tap
Tiden som fulgte var vanskelig for alle. Vi hørte svært lite fra Frida. Kanskje var det like greit, for vi var svært frustrert over valget hennes.
Etter mye arbeid, og med et økonomisk tap, ble vi kvitt huset igjen. Som jeg hadde forutsett, varte ikke idyllen mellom Frida og Jon særlig lenge. To måneder senere ringte hun og bedyret at nå var det slutt mellom de to for godt.
Nå ville hun gjerne flytte inn i det lille huset.
Det var en vanskelig situasjon for Ole og meg. Selvfølgelig ønsket vi det beste for datteren vår og barnebarna.
Men vi likte ikke situasjonen hun hadde satt oss i og det økonomiske tapet hun hadde påført oss bare noen måneder tidligere. Vi sa at vi ikke kom til å kjøpe noe hus til henne denne gangen.
Frida reagerte med å bli sint og fornærmet. I hennes øyne skulle foreldre støtte barna betingelsesløst. Men Ole og jeg holdt fast ved vår beslutning. Frida kunne jo plutselig skifte mening igjen, og ingen av oss orket å gå igjennom den samme mølla en gang til.
Les også (+) Jeg hadde akkurat sendt ut bryllupsinvitasjoner. Så dukket min gamle flamme opp
Hun må ta ansvar
Frida svarte ikke på telefon eller meldinger på flere uker. Etter en måned skrev hun og foreslo at hun og barna kunne flytte inn hos oss. Det måtte vi også si nei til. Vi hadde rett og slett ikke plass, og det var uansett ikke noen holdbar løsning.
Nå er det et halvt år siden det feilslåtte huskjøpet. Frida bor fortsatt hos Jon, men er ikke interessert i å snakke med oss. Via den eldste datteren vår har vi fått vite at Frida har søkt om støtte fra kommunen og snart skal flytte for seg selv.
Jeg skriver en SMS til Frida hver morgen, sånn at hun skal vite at Ole og jeg elsker henne og barnebarna.
Hittil har hun ikke svart. Det er ingen ting jeg heller vil enn å være der for datteren min, og jeg savner både henne og barna.
Men Frida er voksen nå, og hun må lære å ta ansvar for sine egne handlinger. Forhåpentligvis vil hun ta opp igjen kontakten med oss etter en stund. Da vil hun skjønne at vi stadig vekk bare vil hennes aller beste.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på "De blå sidene" i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.