Jeg gjorde noe ingen andre i bygda hadde gjort før, og det skulle koste meg dyrt

Jeg vokste opp på landsbygda. Den gangen var det vanlig å få jobb i en hjørnestensbedrift i nærheten. Ofte hadde også foreldrene våre jobbet på samme sted.

De fleste jeg vokste opp med, fikk jobb på en fabrikk. Det var helt naturlig for oss. Det var få som flyttet fra stedet, og det var få som tenkte på å ta utdanning.

Selv ble jeg kjærest med Håvard da jeg var 15 år. Han jobbet som snekker. Vi la en plan for fremtiden etter at jeg var ferdig med videre­gående. Målet var å bygge vårt eget hus, gifte oss og få barn. Akkurat slik som våre egne foreldre hadde gjort.

Jeg så for meg en fremtid på hjemstedet. Det var der jeg hadde venner, familie og trygghet.

Håvard og jeg fulgte planen til punkt og prikke. Huset ble bygget, med fantastisk utsikt til fjorden, og jeg fikk meg jobb. Vi giftet oss som 19-åringer og fikk to barn. Familielivet vårt var forutsigbart og harmonisk i mange år.

Oppdaget en ny side

Jeg trodde at arbeidsplassen min var trygg. Det kom som et sjokk da det kom for dagen at den skulle legges ned. Jeg hadde jobbet der i nesten 20 år. Samholdet var godt, og jeg ante ikke hva annet jeg kunne passe til. Jeg så mørkt på situasjonen og så for meg arbeidsledighet.

Alle gikk og gruet seg til den siste arbeidsdagen. Underveis i denne prosessen oppdaget jeg en nye side ved meg selv. Jeg lyttet nøye til alle kollegenes frustrasjon. Det var noe spennende med alle disse menneskelige mekanismene som foregikk rundt meg.

Noen gråt og viste åpenlys fortvilelse. Andre trakk seg tilbake og viste ikke følelser. Noen ble sinte og mente at vi burde kjempe for arbeidsplassen vår.

De skapte avisoverskrifter i lokalavisen og gjorde sitt for å få oppmerksomhet, i håp om at andre aktører kunne overta og drive bedriften videre.

Drømmen om utdannelse

Jeg merket at alle de menneskelig prosessene som foregikk rundt meg, fanget min interesse på en spesiell måte. Jeg snakket mye med Håvard om dette. I en bisetning sa han at jeg burde studere psykologi fordi jeg var så opptatt av alt dette.

Han sa det kanskje med en undertone av ironi, for selv brydde han seg ikke om hvordan andre mennesker reagerte eller tenkte. Men jeg kjente at han hadde helt rett.

Jeg kjente at jeg var kommet til et punkt hvor jeg ville tenke i en ny retning. Jeg ville frigjøre meg fra tanken om at bygda jeg alltid hadde bodd i, var verdens navle. Jeg gikk i tenkeboksen.

Kanskje kunne det faktum at akkurat min arbeidsplass ble nedlagt, bli veien til noe helt nytt for meg?

Jeg ble heldigvis ikke arbeidsledig. Jeg fikk jobb i en blomsterbutikk like etter at nedleggelsen var et faktum. Likevel klarte jeg ikke å slippe tanken på at jeg kunne få noe mer ut av livet.

Jeg ante ikke engang hvordan det var å bo et annet sted, og i hvert fall ikke hvordan det var å være student. Men drømmen om en utdannelse tok plass i meg.

Les også (+) I 15 år hadde Ingvild følelsen av å leve på en rosenrød sky. Men ektemannen skjulte en mørk hemmelighet

Håvard nektet

Men tiden gikk uten at jeg gjorde noe med det. Da barna våre ble tenåringer, ble drømmen om å realisere meg selv sterkere. Jeg snakket av og til med Håvard om det. Jeg sa jeg vurderte å flytte på hybel i nærmeste storby for å studere i tre år.

Men han satte ned foten med en gang. Han mente at tanken i seg selv var uhørt og minnet meg om at jeg tilhørte en familie. Det måtte jeg avfinne meg med, sa han bestemt.

Barna våre flyttet hjemmefra. Sønnen vår dro i militæret, og litt senere reiste datteren vår til utlandet for å studere.

Jeg ville ha noe mer. Jeg ville være tro mot meg selv og skaffe meg en utdannelse. Jeg kjedet meg i livet jeg levde sammen med Håvard, og jeg trengte nye utfordringer. Jeg kjente at jeg rett og slett måtte ut av ekteskapet.

Sommerfugler i magen

Å skille seg skulle bli en tøff prosess. Ingen hadde gjort dette i bygda før. Jeg følte alle var mot meg og det kostet å ta den kampen.

Heldigvis hadde jeg både fått studieplass og ordnet meg en hybel før jeg slapp bomben. Det ble min måte å gjøre det på. Jeg trengte å ha noe å gå til.

Håvard ble både sint og fortvilet. Han bønnfalt meg om å bli. Han sa seg villig til å vente på meg, bare jeg trakk tilbake ønsket om skilsmisse.

Han fikk foreldrene mine på banen, og de var på hans parti. De mente at jeg var egoistisk, som ødela en hel familie for å dekke egne behov.

Jeg følte jeg var helt alene. Men for aller første gang i livet fulgte jeg mitt eget hjerte. Tiden min med Håvard var over, og jeg var fortsatt relativt ung.

Barna bodde ikke hjemme lenger, og jeg kjente at vendepunktet jeg sto ovenfor, ga meg masse ny energi. Med sommerfugler i magen flyttet jeg alene til en by der jeg ikke kjente noen.

Sluttet å mase

Jeg tok en bachelor i psykologi og storkoste meg gjennom hele studiet. Senere tok jeg videreutdanning og endte opp i en jobb med ungdom som sliter.

Skilsmissen ordnet seg etter hvert, og Håvard ble sammen med en annen dame fra bygda.

Det førte også til at foreldrene mine trakk seg tilbake og sluttet og mase på meg. De håpet i det lengste at jeg skulle komme tilbake til bygda og Håvard.

Jeg har aldri angret et sekund på at jeg ga meg selv muligheten til å få en utdannelse. Jeg har virkelig vært i utvikling. Jeg har møtt mange nye mennesker, og jeg merker at jeg er blitt et rausere menneske.

Å bo i en by er også spennende og givende på alle måter. Å hjelpe vanskeligstilt ungdom gir stor mening i hverdagen min.

Les også (+) Berit tok mannens telefon da den ringte. Han innrømte til slutt at det hun hadde hørt, var sant

Takknemlig

I dag er det over 15 år siden jeg flyttet og tok ut skilsmisse. Jeg tenker ofte på at jeg kunne ha blitt i bygda og jobbet i blomsterbutikken resten av yrkeslivet.

Jeg er glad for at jeg turte å bryte ut. Stolt over at jeg sto på mitt og fulgte hjertet. Det var sterke krefter som prøvde å få meg til å bli. Jeg har fått mange utfordringer og bruker evnene mine på en helt annen måte enn før. Jeg har fått det yrkeslivet jeg en gang drømte om. Det er jeg svært takknemlig for.

Artikkelen ble opprinnelig publisert på "De blå sidene" i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.

Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller