DE BLÅ SIDENE

Vi slo ring om pappa da mamma døde. Da han fant seg ei ny dame, ble jeg mistenksom

Tenk om den­ne kvin­nen bare var ute et­ter pap­pas pen­ger? Jeg ville for­hind­re at faren min ble ut­nyt­tet.

Pluss ikon
Illustrasjonsfoto.
Illustrasjonsfoto. Foto: Getty Images
Først publisert Sist oppdatert

Vår fa­mi­lie har all­tid vært sam­men­svei­set. Vi er tre barn som voks­te opp med so­si­a­le og en­ga­sjer­te foreldre.

I vok­sen al­der har vi hatt mye kon­takt med for­eld­re­ne våre. Vi har spist søn­dags­mid­da­ger og ar­ran­gert fa­mi­lie­sel­ska­per i ha­gen.

For to år si­den ble mo­ren vår akutt syk og døde.

Det ble en vold­som sorg for oss alle. I må­ne­de­ne et­ter slo vi ring om pap­pa. Vi hjalp ham med prak­tis­ke gjø­re­mål og stil­te opp så godt vi kun­ne. Og ikke minst snak­ket vi mye om mam­ma, slik at vi alle fikk be­ar­bei­det det som had­de skjedd. Pap­pa sa at mam­ma var hans sto­re kjær­lig­het og at in­gen kun­ne måle seg med henne.

For­and­ret seg

For ti må­ne­der si­den mer­ket vi en end­ring. Pap­pa var sta­dig opp­tatt og av­lys­te av­ta­ler. Vi ble be­kym­ret og fryk­tet det vers­te. Kan­skje han også var blitt syk, men ville skå­ne oss?

Søs­te­ren min og jeg snak­ket med bro­ren vår om det­te, men han bare fnis­te og sa at pap­pa sik­kert had­de fun­net seg ny dame. Det vis­te seg å være nett­opp det som had­de skjedd.

Vi kon­fron­ter­te pap­pa med våre an­ta­gel­ser, og han inn­røm­met at han traff en dame han kjen­te fra ung­dom­men.

Jeg mer­ket at jeg ble skep­tisk. Jeg var ikke klar for at et frem­med men­nes­ke skul­le ta mam­mas plass. Søs­te­ren min var enig. Vi syn­tes at det var alt­for tid­lig.

Bro­ren vår der­imot, bare lo da vi nevn­te det. Han men­te det var helt na­tur­lig at men­nes­ker som ikke har for­plik­tel­ser over­for and­re, fin­ner hver­and­re. Han men­te at vi bur­de la pap­pa være i fred og la ham sty­re sitt eget liv.

Jeg inn­røm­mer at jeg ble mis­tenk­som. Tenk om den­ne kvin­nen bare var ute et­ter pap­pas pen­ger? Jeg ville for­hind­re at fa­ren min ble ut­nyt­tet.

Når sant skal sies, så ha­tet jeg tan­ken på at pap­pa had­de en an­nen kvin­ne i li­vet sitt.

Jeg føl­te at hun fratok oss noe vik­tig, for pap­pa had­de ikke tid til oss, slik han had­de hatt tid­li­ge­re. Jeg be­stem­te meg for å ta en al­vors­prat med pap­pa og min­ne ham på vi også treng­te ham og at det kan­skje var for tid­lig å få en ny kjæ­res­te i hans al­der.

Jeg dro hjem til pap­pa en kveld og var ær­lig og ty­de­lig på hva jeg men­te om at han had­de etab­lert en ny re­la­sjon, så raskt et­ter mam­mas død. Jeg på­sto at hun ut­nyt­tet ham, og jeg men­te at den­ne nye kvin­nen in­va­der­te li­vet vårt og øde­la fa­mi­li­en.

Jeg gråt da jeg snak­ket om at mam­ma ald­ri ville ha likt det­te og at det var re­spekt­løst over­for henne også.

Les også (+) Jeg ville også kjøpe fine ting til meg og datteren min. Det var da jeg fikk kredittkort

Opp­rørt

Jeg tror nep­pe at jeg har sett fa­ren min så sint noen gang. Han reis­te seg opp, så meg rett i øy­ne­ne og spur­te hvor­dan i alle dager jeg kun­ne til­la­te meg å blan­de meg opp i hans livs­valg på denne måten, for der­et­ter å snakke så ned­set­ten­de om hans nye kjæ­res­te, som jeg ikke en­gang had­de truf­fet.

Så spur­te han når han had­de blan­det seg opp i mine valg på den må­ten, og jeg ble svar skyl­dig.

Jeg krym­pet meg. Pap­pa had­de helt rett. Jeg had­de kun mine egne fø­lel­ser som re­fe­ran­se for alt det­te, for jeg had­de ald­ri møtt henne.

For å forsøke å gjø­re det godt igjen, be­stem­te jeg meg for å in­vi­te­re dem beg­ge over på mid­dag en kveld. Som sagt så gjort, og det vis­te seg at Liss var en flott og mor­som dame.

Jeg mer­ket øye­blik­ke­lig at pap­pa triv­des i hen­nes sel­skap, og et­ter hvert klar­te jeg å gle­de meg over det, jeg også.

I dag er Liss og pap­pa sam­bo­e­re. De har skaf­fet seg hund og nye syk­ler og er ak­ti­ve og in­klu­de­ren­de. Det ble ikke slik jeg fryk­tet. Jeg trod­de at hun skul­le fra­ta oss pap­pa. Iste­den har vi fått en ny res­surs i famili­en.

Hun kan ald­ri er­stat­te mam­ma, men det fø­les godt at pap­pa har fått mu­lig­he­ten til å opp­le­ve kjær­lig­he­ten på nytt i så vok­sen al­der.

Artikkelen ble opprinnelig publisert på "De blå sidene" i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.