Vi hadde vært sammen i et halvt år. Så fikk jeg en SMS

Jeg var i 40-årene og hadde vært skilt noen år da jeg opprettet en profil på en datingside. Her skrev jeg ærlig, og at jeg var veldig tilfreds med livet mitt.

Jeg hadde et spennende jobb, gode venner og mange interesser. Og selv om jeg kanskje savnet en mann å dele livet mitt med, så hadde jeg ikke hastverk.

Jeg foretrakk derfor at vi møttes, ga oss god tid til å lære hverandre å kjenne og dersom det viste seg å være noe, så kunne vi la forholdet utvikle seg stille og rolig.

Det var på den måten jeg lærte min fremtidige kjæreste å kjenne. Han skrev til meg at han var på min alder og også hadde voksne barn.

Han hadde vært singel i noen år, som han ikke hadde hatt noe imot, fordi han hadde et hektisk jobbliv. Det meste av tiden hans gikk nemlig med til å jobbe som IT- konsulent i et stort firma. Det innebar også en del reiseaktivitet.

Allerede på vår første date var det god kjemi. Han var en flott fyr med varme, grå øyne. Han var interessant å høre på, og han var i tillegg også god til å lytte.

Da treffet var slutt, ble vi derfor enige om å sees igjen, men vi var begge to enige om at vi ikke hadde hastverk med å komme oss inn i et nytt forhold.

I løpet av den første måneden møttes vi når vi hadde mulighet for det. Vi byttet på å invitere hverandre hjem på middag, drakk rødvin og hadde bedre og bedre samtaler.

Jeg begynte virkelig å bli forelsket, og etter hvert hadde vi begynt å overnatte hos hverandre – og også det fungerte fint.

Les også (+): Mamma ble blek og stille da hun møtte Eva. Pappas hemmelighet kom til å bli avslørt

En ustabil kvinne

Etter at vi hadde kjent hverandre i en tre måneders tid overnattet han hjemme hos meg en helg. Søndag morgen gikk han til det lokale bakeriet.

Jeg hadde nettopp vært i dusjen og gikk rundt i morgenkåpen, mens jeg nynnende satte på kaffe og leste nyheter på mobilen.

Da jeg sjekket Facebook, så jeg at en fremmed kvinne hadde sendt meg en melding. Hun spurte rett ut hvor jeg kjente min nye venn ifra, og hva forholdet mitt til ham var.

Det spørsmålet hadde jeg imidlertid ikke tenkt å svare på, før jeg selv hadde spurt ham om denne kvinnen, og hvilken relasjon han hadde til henne.

Da han kom tilbake, viste jeg ham meldingen. Han sank ned på en stol og forklarte at han ett år tidligere hadde innledet et kort forhold til kvinnen.

I starten hadde det fungert bra, men hun hadde blitt besatt av tanken om at det skulle være de to for resten av livet.

Til slutt var det blitt for mye for ham, men da han hadde avsluttet forholdet, begynte kvinnen å oversvømme ham med tekstmeldinger døgnet rundt.

Først hadde han svart høflig på dem og stille og rolig forklart henne at han ikke var interessert.

Etter hvert oppdaget han imidlertid at hun var psykisk ustabil, og at det klokeste var å holde seg helt unna og ignorere henne.

Hvordan kvinnen nå hadde funnet frem til meg, hang kanskje sammen med at han og jeg den forrige kvelden hadde blitt venner på Facebook.

På den måten kunne hun spore seg frem til meg. Han rådet meg til også å ignorere henne totalt, for hvis jeg ikke gjorde det, ville jeg sikkert heller aldri bli kvitt henne.

Med et stille gys slettet jeg derfor fort meldingen hennes, og hørte gudskjelov ikke fra henne igjen.

I løpet av de neste par månedene nøt jeg mer og mer å være sammen med min kjæreste, men det hadde begynt å irritere meg at han hadde en tendens til å avlyse avtalene våre i siste øyeblikk.

Hver gang var det med en vag forklaring om at det hadde kommet noe i veien i forbindelse med jobben hans. Det kunne være et forretningsmøte som hadde trukket ut, slik at han ikke hadde nådd siste fly hjem, eller at en kunde krevde at han satte seg på et fly for å delta på et møte i utlandet.

Jeg hadde full forståelse for at han var dedikert til jobben sin, og det var heller ikke det at jeg ikke kunne finne på noe å gjøre.

Det var mer det at avlysningene som oftest kom med så kort varsel, at jeg ikke rakk å legge andre planer og gjøre noe selv.

Når jeg spurte ham hva møtene hadde handlet om, og hvorfor de alltid ble arrangert i siste øyeblikk, ble han irritert og spurte om jeg ikke stolte på ham.

Kanskje kunne han merke at jeg i denne perioden hadde begynt å trekke meg unna ham. For en kveld hvor vi sto hjemme på kjøkkenet hans og lagde mat sammen, strøk han meg over kinnene og beklaget at han hadde avlyst så mange av avtalene våre, men han hadde bare vært så stresset.

Så slo han armene rundt meg og inviterte meg med på en kjærestetur til London.

Det ble jeg virkelig glad og overrasket over, og jeg sa selvfølgelig ja, for det ga meg en følelse av at han på tross av sin travelhet virkelig ville at det skulle være ham og meg.

Les også (+): Mannen min var bortreist, og jeg dro til en gammel venninne. Da jeg så over i nabohagen, falt hele livet mitt sammen

Jeg skrev tilbake

Etter å ha tilbrakt den første dagen i London med å gå hånd i hånd på sightseeing etterfulgt av en deilig middag, returnerte vi til hotellværelset ut på kvelden.

Vi hadde nettopp elsket, og mens han var i dusjen og jeg fortsatt lå i sengen og sjekket mobilen min, kom det en melding tikkende inn.

Det var fra den fremmede kvinnen som hadde skrevet til meg tidligere. Nå spurte hun om vi var sammen i London.

Min første tanke var at hun jo var alvorlig psykisk syk, så jeg burde holde meg unna. Likevel kunne jeg ikke la være å undre meg over hvordan hun kunne vite at vi var i London? Han hadde jo ingen kontakt med henne lenger.

I stedet for igjen nok en gang spørre ham, skrev jeg nå til henne: Hvem er du egentlig?

Et øyeblikk etter svarte hun at de var kjærester og hadde vært det lenge.

Hun hadde lenge hatt en fornemmelse av at han hadde noe på gang med meg, og nå hadde hun fått en mistanke om at vi hadde reist til London sammen – og at han ikke, som han hadde påstått overfor henne, hadde reist dit for å delta i et viktig møte.

I det samme kom han ut fra badeværelset med et håndkle over skuldrene. Der sto han naken med sitt våte hår og smilte, da jeg reiste meg fra sengen og viste ham meldingen.

Først forsøkte han igjen å overbevise meg om at hun var sprø og full av løgn, men på tross av et iherdig forsøk klarte han ikke å forklare hvordan hun kunne vite at han var her i London sammen med meg.

Da jeg gikk tettere innpå, begynte han stammende å innrømme at han kanskje nok aldri helt hadde fått avsluttet forholdet til kvinnen.

Men, sa han videre, det var helt sikkert meg han ville ha, bare han fikk tatt seg sammen og gjort det helt slutt med henne.

Jeg ble virkelig sjokkert over å oppdage at han iskaldt hadde klart å leve et dobbeltliv gjennom det siste halve året.

Hoderystende pakket jeg kofferten min, og før jeg smekket døren igjen etter meg, hadde jeg klart og tydelig fortalt ham at jeg ikke ønsket noen kontakt med ham fremover.

Dypt nedtrykt leide jeg et værelse på et annet hotell, og da jeg hadde vært i dusjen og summet meg, svarte jeg kvinnen.

Jeg skrev at vi ganske riktig var i London, og at jeg for øvrig hadde hatt et forhold til ham gjennom det siste halve året.

Vi endte med å ringe hverandre, og kvinnen fortalte at de hadde kjent hverandre i et helt år.

De planla for øvrig å flytte sammen, men hadde ikke kommet i gang med prosjektet, fordi han plutselig hadde fått så sinnssykt mye å gjøre på jobben.

Hun hadde begynt å få mistanke om at han løy for henne, og da hun oppdaget at han og jeg var blitt venner på Facebook, ble hun overbevist om at all hans travelhet i virkeligheten dekket over at han traff meg.

Det var derfor hun hadde besluttet å skrive til meg.

Hvorvidt kvinnen også selv endte med å gjøre det slutt med ham, vet jeg ikke, for hun kontaktet meg aldri igjen.

For hennes skyld vil jeg imidlertid håpe at hun som meg gjorde kort prosess – i stedet for å bruke mer av sin tid og energi på en mann med en så elendig moral.

Selvfølgelig var jeg selv dypt rystet da jeg kom hjem fra London, men jeg var samtidig fast bestemt på å få ham helt ut av systemet mitt, for jeg nektet å la sinnet mitt forgiftes av bitterhet på grunn av ham.

Jeg valgte i stedet å se på mitt møte med ham som en erfaring som ga meg bekreftelse på at det er en god idé å gi seg tid til å lære hverandre å kjenne i stedet for å forhaste seg inn i et seriøst forhold.

I dag, hvor jeg er i et forhold med en flott og pålitelig mann, har jeg da også for lengst kommet meg over det svikefulle forholdet.

Artikkelen ble opprinnelig publisert på «De blå sidene» i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.

Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller

Jeg dro tidligere hjem fra hytta for å overraske forloveden min. Da jeg åpnet døren, frøs jeg til is

«Jeg har ødelagt alt, tilgi meg», sa mannen min en dag. Hemmeligheten hans var nesten for utrolig til å være sann