Da min beste venninne ville skilles, brøt helvete løs

Stine og jeg hadde vært bestevenninner helt siden barneskolen. Vi var uadskillelige gjennom hele skolegangen og inn i voksenlivet. Ingen ble overrasket da vi falt for to brødre, Nikolai og Lasse. Vi giftet oss og kjøpte hus like i nærheten av hverandre.

Da vi fikk barn, ble vi automatisk i familie med hverandre, siden barna våre ble søskenbarn. Vi følte oss kjempeheldige.

Ti år senere gikk det sjokkbølger gjennom familien. Stine og Nikolai fortalte at de skulle skilles.

Riktignok hadde de gått og hakket på hverandre en stund, men de kunne jo ikke skilles. Det var ikke bare deres verden som ville gå i stykker, også vår families verden.

Vi gjorde alt i vår makt for å prøve å hjelpe dem gjennom krisen, men Stine hadde bestemt seg.

Nikolai flyttet hjem til foreldrene. Der skulle han bo til huset ble solgt. Stine sa hun bare drømte om å flytte langt vekk. Jeg fikk vondt i magen bare ved tanken, for jeg kunne ikke unnvære henne.

Nikolai slet, og jeg visste at han var rasende på Stine. Han ga henne skylden for skilsmissen fordi det var hun som hadde insistert på å skilles. Sannheten var at hun i årevis hadde prøvd å få ham til at innse at de hadde problemer, og at han måtte være med på å løse dem.

Nikolai var yngst og mye mer bortskjemt enn Lasse. Stine hadde i årevis klaget over at han aldri tok sin del av husarbeidet. Hun var helt utslitt av å måtte gå rundt og være «mamma» for mannen sin.

Hun mistet rett og slett respekten for ham fordi han ikke oppførte seg som en voksen mann. Det hadde hun sagt tusen ganger, men Nikolai hadde ikke tatt det på alvor. Derfor ble han så rystet da Stine satte ned foten.

Nikolais sinne skapte raskt splid mellom Lasse og meg. Lasse sa ikke imot broren når han klaget over Stine. Men jeg klarte ikke å la være. I mine øyne var ikke Nikolai det spor bedre enn Stine. Snarere tvert imot. Han hadde fått utrolig mange sjanser.

Splittet familie

En dag jeg drakk kaffe sammen med svigermor, sa hun plutselig at dette hadde nok Stine beregnet godt. Jeg spurte hva hun mente med det. Jo, nå hadde Stine fått to barn og utdannelse mens hun levde på Nikolais penger, mente hun.

Jeg ble svært lei meg over at svigermor snakket sånn om Stine. Det var jo en absurd måte å se situasjonen på. Stine hadde vært hjemme med barna til de begynte i barnehage.

Først da hadde hun tatt utdannelse som pedagog. På det tidspunktet var Nikolai selvstendig tømrer, så selvsagt var det han som bidro mest rent økonomisk.

Det var enda verre at svigermor åpenbart holdt med sin egen sønn. Det skapte bare mer splid. Hun burde heller hjelpe dem med å finne en god måte å samarbeide på.

En dag kom Nikolai hjem til oss. Han var blek, avmagret og trett. Han sa at det hadde vært noen og sett på huset. Jeg prøvde å oppmuntre ham ved å si at det hørtes positivt ut, for da kunne kanskje han og Stine komme seg videre.

Da tente han på alle plugger. Det var vel sånt jeg snakket med den duste-venninnen min om. At han måtte se og komme seg videre, sånn at hun slapp å gå rundt med dårlig samvittighet fordi hun hadde ødelagt ekteskapet deres.

Jeg svarte ikke. Etter en liten pause sa han at han ikke var komfortabel med at jeg fortsatte å treffe Stine. Han kunne aldri vite hva vi sladret om bak ryggen hans.

Les også (+): Jeg mistenkte at han var forelsket i en annen, og fikk sjokk da han fortalte hvem det var

Ba oss velge side

Jeg ble helt paff. Men jeg fikk spurt om han ønsket at jeg skulle vrake den beste venninnen min? Svaret fikk meg nesten til å ramle av stolen. Han sa jeg ble nødt til å velge hvem jeg ville holde med.

Da Lasse kom hjem, hadde han allerede hørt om samtalen vår. Jeg spurte om Nikolai hadde fortalt at han hadde bedt meg om å velge side. Ja, og Lasse mente at det ikke var så rart. Broren trengte vår støtte, og jeg burde være lojal mot ham.

Jeg protesterte. Jeg ville gjerne støtte Nikolai, men ikke hvis det skulle skape splid i hele familien. Det endte i en ny krangel. Denne gangen med min egen mann.

Saken ble ikke bedre neste gang jeg snakket med Stine. Hun ringte fordi hun trengte å blåse ut. Etter en stund sa hun at hun ønsket at jeg skulle gi henne rett i at Nikolai var en idiot.

Jeg svarte stille at han var akkurat like såret som henne. Akkurat, så jeg holdt med ham? Jeg prøvde å forklare at jeg ikke holdt med noen av dem, og jeg avsluttet med å si at jeg ikke syntes de skulle sette meg i en slik lojalitetskonflikt.

Det var første gang jeg kom med en så klar melding, og jeg kjente at det føltes riktig. Etter en pause sa Stine at da fikk hun finne noen andre å betro seg til. Så la hun på. Der sto jeg, avvist og vraket. Alt hadde bare sporet helt av.

Et par dager senere dro jeg til svigerforeldrene mine. Jeg sa rett ut at vi var nødt til å snakke med Nikolai og Stine. Svigerfar var enig med meg. Men svigermor sa at Nikolai var deres sønn, så vi måtte stå last og brast med ham.

Hun så på meg og sa at jeg åpenbart holdt med Stine. Vanligvis kom jeg svært godt overens med svigermor, men nå syntes jeg hun var på villspor. Jeg sa at vi ikke burde holde med noen av dem.

Vi kunne fint støtte Nikolai uten å legge Stine for hat. Så tilføyde jeg at hun ikke måtte glemme at Stine var mor til halvparten av barnebarna hennes. Hvis hun ønsket å ha et nært forhold til dem, måtte hun også ha et avklart forhold til moren.

Jeg traff åpenbart et ømt punkt. Hun ble helt stille og øynene ble blanke. Da jeg skulle gå, sa hun stille at jeg kanskje hadde rett.

Les også (+): Jeg har ingen tro på delt omsorg, derfor nekter jeg mannen min å ha barna like mye som meg

Sa det rett ut

Dagen etter inviterte jeg Nikolai på middag. Han var sur, men jeg lot som ingen ting helt til barna hadde lagt seg. Da sa jeg akkurat hva jeg mente om alt sammen, spesielt om at han prøvde å få oss til å velge side. Jeg sa at jeg aldri kom til å vrake Stine som venninne, og at jeg syntes det var barnslig å kreve det.

Han så forskrekket på meg, men ble i hvert fall sittende. Jeg sa at han rammet både seg selv, barna og alle andre i familien når han forlangte at vi skulle velge side. Jeg ville støtte og hjelpe ham med å komme seg igjennom denne situasjonen, men jeg kom ikke til å hjelpe ham med en krigføring mot Stine.

Neste dag tok jeg for meg Stine etter omtrent samme oppskrift. Det var ikke morsomt, men helt nødvendig.

Etter dette begynte de verste bølgene å legge seg. Det kunne fortsatt dukke opp småting. Men i det store og hele omtalte Stine og Nikolai hverandre med en respekt. De ble også mye flinkere til å samarbeide om barna.

I dag er jeg glad for at jeg torde si fra den gangen. Skilsmissen kunne ha splittet hele familien hvis de to hadde fortsatt i samme spor.

Artikkelen ble opprinnelig publisert på "De blå sidene" i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.

Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller