Mamma valgte bare helt håpløse menn – jeg måtte gjøre noe

– Det sies at kvinner velger menn som ligner på faren sin og visa versa. Selv gikk jeg bevisst inn for at det ikke skulle bli min sannhet. Mamma derimot levde opp til mønsteret.

Merete (24) går rett på sak. Den søte, blonde jenta viser raskt at hun har «ben i nesen».

– Min egen far er en drittsekk. Ja, det er en brutal beskrivelse. Han fortjener ikke bedre. Som førsteklassing fant jeg ut at han bedro mamma. Jeg tok ham «på fersken» med læreren min.

Foreldrene skilte etterpå lag.

– Jeg har knapt hatt kontakt med ham. Han er travelt opptatt med jobb og damer. Tre halvsøsken har han visst nok gitt meg. Med tre ulike mødre. Jeg ønsker ingen kontakt dem, sier hun bestemt.

– Jeg tror heller ikke han har det. Min far er en iskald kar.

– Er du bitter?

Hun binder kjapt håret opp i en hestehale og smiler syrlig.

– Når det gjelder ham, ja!

– Han er ikke en far i ordets rette forstand. Mamma derimot er snill og god, men hun har vist seg å være veldig naiv. Trolig fordi hun selv hadde en far som min, valgte hun ubevisst feil.

Merete mener moren er et klassisk eksempel på hva psykologene sier om at «mange kvinner velger en kjæreste som ligner på faren».

– I hennes tilfelle – og mitt – er det farlig.

Mine foreldre

Merete har selv funnet sin utkårede.

– Eirik er motsatsen til de mennene jeg vokste opp med, både min far og mammas kjærester. Han er empatisk og hensynsfull, mild og varm. Av natur forventer han det beste av folk.

De møttes på universitetet hvor begge studerte juss.

– Etter to år med Eirik har jeg blitt mykere. Heldigvis møttes vi før bitterheten i meg satte varige spor.

Hun har ingen stor tro på at voksne kan forandre seg, men mente moren bare trengte et dytt i riktig retning.

– Helt siden jeg var barn har jeg syntes synd på mamma. Hun er et offer for sin egen barndom.

– Har hun vært åpen om barndommen sin?

– Mamma er stort sett som en åpen bok om alt, ler Merete.

– Hun trenger derimot litt «guding», andres hjelp for ikke å trå feil.

Tilfeldigvis slo det Eirik hvordan de kunne hjelpe.

Lot seg dominere

Merete var seks da foreldrene flyttet fra hverandre.

– Året etter fikk mamma en kjæreste. Jeg husker han ringte på døren vår, en fyr uten hår. Jeg trodde det var en som hadde gått feil og skulle til naboen på 80.

– Var han mye eldre enn henne?

– Av alder bare åtte år, av utseende mye eldre. Han var også gammeldags. Han mente at en kvinnes plass var bak komfyren og hun lot seg dominere. Det fikk meg til å hate ham.

– Hva med ditt syn på henne?

– Allerede som bitte liten irriterte det meg at hun lot en mann bestemme over seg. Der og da bestemte jeg: «Det skal aldri skje meg».

Moren unnskyldte kjæresten.

– Hun påsto at han likte meg og mente det beste for oss. Jeg vet han ønsket meg «dit pepper´n gror», ler Merete i ettertid.

– Kan du ha vært sjalusi?

– Nei! Svaret er bestemt.

– Jeg ville at mamma skulle være glad og jeg ønsket meg «en ordentlig pappa». Flere av venninnene mine hadde fått snille bonuspappaer. Mamma valgte bare aldri en kjernekar som sin kjæreste.

– Det ble altså flere «ikke gode valg»?

– Gjett om! Merete himler med øynene.

– Og alle dumpet de henne. Da den siste av dem forlot henne, var Eirik og jeg blitt samboere. Vi bestemte oss for å hjelpe leke Cupid.

Fellesnevner

Merete forteller at moren til Eirik døde da han var fem år.

– Siden faren ikke ville vite av sønnen, fikk han fosterforeldre. Senere adopterte de ham. Han var heldig. Bedre foreldre er det ikke mulig å få.

– Dere hadde begge en tøff start på livet. Er det en fellesnevner?

– Ja, tror hun,– vi kaller hverandre sjelevenner.

Tre år før de møttes døde Eiriks adoptivmor.

– Det gikk veldig hardt inn på ham og faren. Pappa Tom som han kaller ham.

Da jeg kom inn i bildet, hørte jeg mye om moren. Faren hadde vært alene siden han mistet henne. Det var åpenbart at han savnet en å dele livet med.

– Kanskje vi skal foreslå at han ber moren din ut på middag? fleipet Eirik en kveld.

Han spøkte. Det slo oss likevel: «Hvorfor ikke?»

Mamma var fremdeles en vakker dame. Et lyst hode hadde hun også. Foruten når det gjaldt å velge menn.

Det unge paret ble enige om at de eldre trengte deres hjelp. De klarte å overbevise Eiriks far om å be Meretes mor ut på restaurant.

Resultatet overrasket dem alle.

Les også (+) Sannheten om pappa kostet meg familien

Lenge leve kjærligheten

– Jeg har aldri sett mamma mer harmonisk, avslører Merete.

– Det er ett år siden hun og Tom møttes. Siden har de holdt sammen. Vi har blitt et sammensveiset firkløver.

Nylig fridde Eiriks pappa.

– Boblende av lykke ropte mamma til svar, JA, SELVSAGT!

Merete får bonuspappaen hun lengtet etter.

– Teoretisk sett får du vel også en stebror – Eirik?

Merete ler.

– Gjett om venner erter oss med det, forteller hun smilende ubekymret.

– Siden vi begge er enebarn, er det perfekt.

– Venter også du på et frieri?

– Det har ingen hast for Eirik og meg, mener hun.

– Vi er trygge på at det er ment å være oss – livet ut.

Nå gleder de seg til foreldrenes bryllup.

– Endelig fant mamma en mann som gjør henne lykkelig. En som henter frem det beste hos henne. At det skulle bli Eiriks pappa, som ikke trodde han kunne forelske seg på nytt, er nesten ikke til å tro. «Lenge leve kjærligheten», sier jeg.

Artikkelen ble opprinnelig publisert på "Samtale i natten" i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.

Les flere saker: Historier | Erotiske Novelle