DE BLÅ SIDENE
Så godt det skulle bli når jeg ble pensjonist, tenkte jeg. Slik ble det ikke
Så godt det skulle bli når jeg ble pensjonist, tenkte jeg, og trodde jeg skulle få gjøre som jeg lystet. Slik ble det ikke.
Jeg har jobbet hele livet. Tatt meg av hjem og familie og ikke klaget et sekund. Men jeg nekter ikke for at jeg har lengtet etter pensjonisttilværelsen de siste årene, etter at ting begynte å bli tyngre. Da skulle jeg og mannen min reise og være på hytta, og kanskje ville vi få noen barnebarn å kose oss med?
Nå er jeg endelig blitt pensjonist og trodde at nå skulle jeg virkelig gjøre bare slikt som jeg selv ville. Men slik ble det altså ikke. Så travelt som jeg har det nå har jeg ikke hatt det på mange år.
Åtte barnebarn
Jeg gledet meg stort til å bli bestemor, og jeg hintet nok også om at det var noe jeg ønsket meg, da barna mine etter hvert begynte å slå seg til ro med sine partnere. Jeg ble bestemor for første gang det året jeg gikk av med pensjon. Det var sånn stas, og vi var så stolte både jeg og min mann.
Vi maste om å få passe når babyen begynte å bli stor nok. Det var så herlig å kose med den lille en helg, men det var sannelig også godt å levere ham tilbake når helgen var over. Jeg kjente tross alt at jeg ikke var noen ungdom lenger, slik jeg var da jeg selv var småbarnsmor.
Så kom barnebarna som perler på en snor. Våre tre barn har nå skaffet oss åtte barnebarn. Vi er fortsatt like stolte besteforeldre, men nå er vi også utslitte ...
Jeg trodde ikke det ville bli så mye ansvar som kom til å hvile på oss besteforeldre, men det er nok en ny tid, sammenlignet med da våre egne var små. Det er så mange aktiviteter som skal følges opp, og rekker ikke foreldrene det, må vi besteforeldre stille opp.
I helgene skal de gjerne på barnebursdager eller på kino. Vi besteforeldre får forespørsler om å kjøre hit og dit. Eller passe et par stykker på kvelden, fordi foreldrene skal på et eller annet. Så er det planleggingsdager i barnehagen, syke barn, overtid. Listen bare fortsetter: Det er foreldrekaffe i barnehagen og åpen dag på skolen.
Alt dette er jo hyggelig, det er ikke det. Det er bare at det blir så mye. Det er noe hver eneste uke.
Vi orker ikke å reise noe sted, og vi orker ikke å dra på hytta. Vi føler at vi må være hjemme som «backup», i tilfelle vi trengs for å få kabalen til å gå opp.
Og er det mot formodning ikke noe som skjer som har med barnebarna å gjøre en uke, så orker vi ikke å finne på noe annet å gjøre. Da vil vi bare være hjemme i ro og fred.
Les også (+) Ferieturen med pappa ble et mareritt
Krevende
Jeg trodde jeg skulle være en mild, koselig bestemor som bare skulle finne på hyggelige ting med barnebarna, men det blir ikke så mye plass til all denne kosen.
Istedenfor å være bestemor, føler jeg det som om jeg er i gang med runde nummer to som småbarnsmor. Trøsten er at jeg jo blir godt kjent med mine barnebarn. De føler seg nok veldig trygge på oss, og vi er en stor del av livet deres. Det er jo en gave.
Jeg ser jo at mine barns svigerforeldre, som bor på helt andre kanter av landet, ikke på langt nær har et så nært forhold til barnebarna som det vi har.
Men nok er nok, også for en velmenende mormor med de åtte ungene.
Nå har jeg bestemt meg for å bli litt strengere med meg selv, og passe på at jeg og mannen min også får litt tid for oss selv. Selvsagt vil jeg hjelpe barna mine å få hverdagen til å gå i hop, og derfor har jeg alltid lyst til å si ja. Men jeg har innsett at for å makte å være en god bestemor er jeg nødt til å skjerme meg selv og mannen min litt innimellom.
Jeg gruet meg litt til å fortelle barna om min nye bestemorspolitikk, men jeg ble bare møtt med stor forståelse og løfte om å gi oss litt mer rom. Og bare noen dager senere fikk jeg en stor overraskelse: Barna hadde gått sammen om å spleise på en full rundtur med Hurtigruten, et 12 dagers cruise fra Bergen til Kirkenes og tilbake igjen, med alt inkludert.
En gave til meg og mannen min, for å vise hvor takknemlige de er.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på "De blå sidene" i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Denne saken ble første gang publisert 17/01 2021, og sist oppdatert 02/02 2021.
