– Å elske med ham føles ikke som utroskap...

– Jeg har mentalt plukket bladene av en haug med prestekrager. Du vet, «skal, skal ikke …», åpner Vilde (44).

I Italia venter en mann på at hun skal ta en stor bestemmelse.

– Han jeg deler seng med hjemme, vet ingenting. Det vil knuse ham!

I fjor høst møtte hun igjen sin gamlekjæreste i Roma.

– Han var mer enn en italiensk ungdomsflørt, men jeg hadde ikke ventet at de gamle følelsene skulle bli vekket til live.

Han gjorde meg stum

På 80-tallet reiste Vilde til «den evige stad» for å bli elev på en språkskole.

– Videregående var unna­gjort og eventyrlystne meg ville ha et friår før studiene startet. Med en oldemor fra Italia og et utadvendt vesen som alle sa stammet fra mine italienske aner, hadde jeg i årevis lengtet etter å bo i hennes land og lære hennes språk. Hun døde før jeg ble født.

Hun leide en hybel i nærheten av skolen – midt i hjertet av Roma.

– Endelig dro bygdejenta ut i verden. Gjett om det sitret i kroppen av spenning, sier hun og ler.

Siden hun hadde valgt å reise alene, var hun spent på å møte klassekameratene.

– Foruten meg var det kun amerikanere i klassen. Nå har jeg ingenting imot amerikanere, altså, men de pratet kun engelsk seg imellom – og til meg. Jeg ønsket jo å lære italiensk flytende og valgte derfor å traske rundt på egen hånd langs de brosteinsbelagte, vakre gatene. Her og der møtte jeg lokale, som gjerne slo av en prat. Slik øvde jeg meg god.

Det var også slik hun møtte ham, Daniele.

– Det var sen høst og stekende varmt. Interessen for historie drev meg likevel i fotsporene til Romulus. Han som etter legenden grunnla Roma 753 år f.Kr. og drepte sin tvillingbror Remus, opplyser hun med åpenbar interesse for Italia.

Hun hadde kjøpt en is og satte seg ned ved elven Tiber, som renner gjennom byen, da hun hørte en munter stemme si på engelsk:

– Den kommer til å smelte før du rekker å spise opp.

– Jeg vred på hodet og så rett inn i de vakreste, brune øyne. Den mørkhårede unge mannen hadde også et kritthvitt smil, mens min munn trolig gapte. Jeg fikk ikke ut ett eneste ord. Du kan tro hjertet mitt hamret!

– Er dette den berømte italienske flørteren? Spurte jeg meg selv.

Hvordan kunne han vite at det ennå var best å prate engelsk med meg?

– Ordboken, sa han forklarende – uten at jeg ytret et ord – og pekte på den som lå i fanget mitt.

– Og, nei, jeg har ikke for vane å plukke opp ukjente jenter, fortsatte han – som om han leste meg – og spurte om å få sette seg.

Det ble starten på en intens forelskelse.

Uventet liv

Han lærte henne byen, folkene og språket å kjenne.

– Som en ekte romer viste han meg rundt. Allerede første dag ble vi kjærester.

– Ble du kjent med familien hans?

– Absolutt! Dørene var åpne hos alt fra foreldrene og søsken til øvrig familie. Alle tok meg vel imot. Moren hans sa: «Du ser ut som min datter!»

– Hvor lenge varte eventyret?

– Vi holdt sammen som erteris til skoleslutt det halvåret. Noen måneder før ble jeg gravid.

– Hvordan reagerte dere på det?

– Det var slett ikke planlagt. Vi var begge studenter og hadde jo ikke kjent hverandre lenge, men å ta det bort var aldri et tema.

– Vi kan jo gifte oss? Foreslo Daniele.

– Det var kanskje ikke et romantisk frieri, men det ga oss trygghet å vite at vi var forente.

Ved skoleslutt var hun allerede tre måneder på vei. Da skjedde det som skilte dem.

Les også (+): Utad fremstår vi som kjærester, men ingen kan noen gang få vite sannheten

Egoistisk

– Vi var ute på en av våre mange turer på scooter da den brått veltet i en krapp sving. Om det ikke hadde vært for babyen i magen ville vi bare fått et par skrubbsår å klage over, men fallet førte til at jeg aborterte.

– Hva skjedde etterpå?

– Vi hadde begge begynt å glede oss til å bli foreldre, selv om vi ennå ikke hadde fortalt familiene om det. Jeg ble dypt deprimert og skjøv Daniele bort.

– «Det beste er at jeg reiser hjem til mine», besluttet jeg.

– Jeg var uten overskudd til å bry meg om at også han sørget.

Vilde dro hjem og startet studiene hvor hun senere møtte ham hun giftet seg med.

– I starten skrev Daniele til meg. Jeg orket ikke å svare. Det var egoistisk, selvfølgelig, men vi var så unge. Livet gikk videre …

– Tenkte du på ham?

– Innimellom, ja. Da jeg ble aktiv på Facebook, søkte jeg ham opp. Vi skrev noen ord til hverandre. Som meg var han gift, og også han hadde en datter.

– Hvem foreslo et møte?

– Han. Flere ganger. Jeg hadde parkert ham i minnet som en ungdomsforelskelse, men en varselklokke sa meg at å møte ham kunne bli farlig. Det skulle vise seg å stemme.

Først i fjor møttes de. Da var hun på jentetur i Roma.

– Vi ble begge overveldet av følelser. «Jeg elsker deg!» fortalte vi hverandre.

Tre måneder senere kom han til Norge på hemmelig besøk.

– Slik snek vi oss til å se hverandre fire–fem ganger til vårt siste treff i januar, forteller hun.

– Hva er planen nå?

– Med hver fiber i kroppen elsker jeg Daniele. Hos ham hører jeg hjemme, sier hun med torturert blikk.

– Det føles ikke som utroskap å elske ham – elske med ham. Likevel er det jo det …

Hun forteller at han er villig til å ta skrittet ut av ekteskapet, selv om han er katolikk.

– Jeg har ingen kristen tro å forholde meg til, men vet at det å velge oss to vil såre våre ektefeller, barn og øvrige familie. Er det lov å være så egoistisk? spør Vilde seg fortvilet.

Ennå vet hun ikke hvordan eventyret om henne og Daniele vil ende.

Artikkelen ble opprinnelig publisert på "Samtale i natten" i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.

Les flere saker: Historier | Erotiske Novelle