DE BLÅ SIDENE
Han ville heller være kjæreste med mamma enn meg
Mamma har fortsatt et enormt behov for å bli bekreftet av unge menn. Det har levde jeg helt fint med – helt til jeg fikk meg kjæreste.
«Tro det eller ei, men i dag ble jeg spurt av den unge mannen på Vinmonopolet om jeg hadde med meg legitimasjon!»
Mamma var oppspilt da hun fortalte meg dette, da jeg forleden var innom henne.
Til orientering så fyller hun 45 år i år. Selv er jeg en ung kvinne på 22 år, og det begynner å bli ganske så slitsomt å forholde seg til alle historiene om hvor flott og ung alle synes hun er.
Da jeg var liten, så jeg på mamma som en prinsesse. Hun var alltid så vakker, og både vennene mine og voksne jeg kjente, fortalte meg hvor flott hun var. At de beundret henne, gjorde meg veldig stolt. Jeg følte meg sett når jeg kom sammen med henne.
Mamma sto ofte foran speilet og pyntet seg, og jeg likte å se når hun sminket seg og prøvde klær. Jeg var 10 år da mamma og pappa ble skilt.
Lykkelig skilsmisse
Jeg ble ikke lei meg, for den nye situasjonen gjorde livet mitt spennende. Menn kom og vartet opp mamma, og det dryppet på meg også. De var snille «onkler» som ga meg godteri og penger.
Jeg forteller disse tingene for å synliggjøre at skilsmisser ikke nødvendigvis oppleves som en krise for et barn. Jeg var hos faren min annenhver langhelg og var tilfreds med ordningen. Det hendte at jeg til og med følte meg heldig, som hadde to soverom og to av alt.
Ville bli som henne
Da jeg ble tenåring, hadde jeg romantiske drømmer om min mors kjærlighetsliv. Hun var så pen at jeg egentlig bare drømte om å bli som henne.
Men hennes hår var blondt og tykt, og mitt var brunt og kjedelig, og mens hun hadde store dådyrøyne, hadde jeg små og alminnelige – akkurat som pappa.
Jeg var heldig, for mamma kjøpte alltid fine klær til meg. Selv var hun det som kalles lekker.
Hun kunne komme på håndballkampene mine og ha på seg et trangt miniskjørt, og hun kledde det. Jeg merket at både gutter og menn så langt etter henne.
Andre fedre tilbød alltid å kjøpe kaffe til henne, men aldri til de andre mødre.
Jeg merket at de søkte mot henne og ville ha hennes gunst, at de ble rare og lattermilde sammen med henne.
Hun var «hot»
Da jeg var 16 år gammel, husker jeg at en gutt i klassen min sa at moren min var «hot». Og det var en spesiell setning jeg stadig fikk høre på denne tiden: «Noen liker moren, mens andre liker datteren».
Jeg forsto at det var mamma de syntes var finest. Men egentlig gjorde det meg ikke noe. Jeg var ikke så veldig interessert i gutter og hadde det fint. I min jentegjeng var vi ikke veldig jålete.
Men så ble jeg 18 år og fikk kjæreste. Da endret ting seg. Jeg ville være pen og attraktiv, jeg også. Mamma var 41 år og ble fremdeles regnet som et kupp for enhver mann.
Hun var alltid velstelt, med lange negler, falske vipper, korte skjørt, glatt hud og et hvitt smil. Selv hadde jeg tykkere legger, kortere ben og kraftigere kroppsbygning.
Det jeg var stolt av tidligere, ble et problem for meg da jeg skulle ta med kjæresten min hjem. Mamma sa at hun gledet seg til å møte ham.
Jeg visste ikke om jeg hadde lyst til å presentere ham for henne, for tenk om han likte henne bedre enn meg?
Reaksjonen til kjæresten min var iøynefallende. Han sa hun var flott, og at hun kunne ha vært venninnen min. Jeg var forberedt på en slik uttalelse og lo det bort. Jeg svarte at hun brukte mye tid på utseende også. Det var jo sant.
Hun sto opp klokken seks hver morgen og brukte halvannen time på badet før hun dro på jobb. Frokost var nedprioritert.
Simon ble vant til mamma, og han sluttet å bemerke hvor pen hun var. Da vi hadde vært sammen i ett år, ble mamma med meg for å se ham spille en fotballkamp.
Da vi kom hjem, datt det ut av henne at kameratene hans hadde plystret etter henne. Han svarte at det ikke var så rart. Da lo mamma den latteren hun gjorde når hun fikk bekreftelse på at hun fremdeles så ung og attraktiv ut.
Det var ikke et problem for meg da heller, og det skyldtes at jeg ikke lot det være det. Gradvis gikk det opp for meg hvorfor mamma ikke klarte å bli værende i forhold med menn.
Hun måtte bli dyrket og beundret. Etter noen uker og måneder sluttet beilerne å si til henne at hun var vakker og nydelig.
Endret syn
Å bli voksen kjentes godt, for jeg klarte på en måte å synes synd på henne, og jeg takket høyere makter for at jeg ikke var likedan.
Men hun er fremdeles en sexy dame, og hun vet det. Det kan virke som om hun blir mer og mer opptatt av å holde seg ung.
Det er ingen hemmelighet at hun fyller rynkene med et eller annet, og at det er derfor hun er så glatt i huden. Hver dag ligger hun dessuten med en maske på ansiktet, som hun har klokkertro på. Å se bra ut er hennes sterkeste drivkraft og det hun bruker mest tid på.
Problemet mitt er alle historiene hun har en slik voldsom glede av å fortelle.
Hvis hun har vært ute på en kafé med en venninne, har det alltid kommet en ung mann bort og snakket til henne, sagt at hun er pen og spurt henne om hun ville bli med ut. Og hun påpeker at hun kunne ha vært moren hans og ler. Det er slitsomt.
Jeg har en oppmerksomhetssyk mamma med et sykelig behov for å få komplimenter. Uansett hvilken situasjon hun har vært i, lurer hun inn noen setninger om kommentarer fra menn. Da det begynte å bli mine venner hun snakket om, ble det for mye for meg.
Sårende
Det ble slutt mellom kjæresten min og meg. En gang på en fest hørte jeg av en annen at han hadde sagt at helst ville ha vært sammen med moren min. Det var så grusomt sårende og irriterende. Dumme gutter kunne spørre meg om mamma hadde kjæreste.
Den mammaen jeg en gang forgudet og så opp til, mistet skjønnheten sin i mine øyne. Hun klarte aldri å slappe av og være en vanlig mamma.
Da hun for ett år siden fortalte meg om et møte med to gutter fra vennegjengen min på et hotell i nabobyen, sprakk det for meg.
Jeg hylte til henne at hun var syk og burde få hjelp.
Les også (+): Berit tok mannens telefon da den ringte. Han innrømte til slutt at det hun hadde hørt, var sant
Har satt grenser
Fremdeles er jeg glad i mamma. Men forskjellen fra tidligere er at jeg nekter å høre historiene om unge menn som tror at hun er i 20-årene.
Den nye kjæresten min har hun ikke fått møte, selv om vi har holdt sammen i ett år.
Jeg orker rett og slett ikke å se henne flørte med ham. Det fine er at jeg har kunnet fortelle ham om frustrasjonen min. Han vet hvordan hun er.
Forhåpentlig leser mamma denne historien og kjenner seg igjen. Jeg kommer aldri til å slutte å drømme om en mor som tør å være en mamma med fine rynker.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på "De blå sidene" i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller
Denne saken ble første gang publisert 24/08 2021.
