DE BLÅ SIDENE
Vi ønsket oss et lite og intimt bryllup – men så kom tante og ville kuppe hele bryllupet
Tante forsøkte å styre livet vår og ville at alt skulle være perfekt. Men da hun forsøkte å overta hele styringen i bryllupet mitt, gikk hun over streken.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på "De blå sidene" i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Mammas søster er godhjertet og vil vel, men ofte er hun så «hjelpsom» at det blir krenkende.
Da Peder og jeg skulle gifte oss, ønsket vi oss et lite, intimt bryllup. Vi ville ha en glad og uformell dag og hadde ikke tenkt å bruke masse tid til detaljplanlegging.
Det var før tante kom inn i bildet. Hun ble overbegeistret da hun fikk høre om bryllupet, og enda gladere ble hun da vi sa ja til hennes tilbud om å hjelpe til med å lage litt fingermat. Vi burde visst bedre …
Tok helt av
En uke senere kom hun hjem til oss for å diskutere noen ideer. Da viste det seg at hun hadde satt sammen en hel meny med småretter og snacks, komplett med forslag til vin og drinker.
«Men tante», sa jeg matt, «for en jobb du har gjort!» Og brått dukket det opp minner fra ulike familietilstelninger opp igjennom årene, som hadde endt med at hun hadde tatt over hele regien og ikke latt oss andre slippe til.
Mens jeg tenkte med gru på hvor ille det kunne gå hvis hun først satte i gang, fortsatte hun: «En annen sak, når det gjelder oppdekningen …» Og plutselig var hun over på buffeen. Jeg prøvde å protestere, men Peder var imponert og syntes det var kjempebra at hun ville hjelpe til. Han merket ikke hvordan jeg ble totalt overkjørt i prosessen.
Den kvelden var humøret mitt temmelig dårlig, men Peder mente at tante virket så dreven på dette, og nå ble det jo mindre press på oss. «Innser du ikke hvor respektløst det er av henne å overta planleggingen av vår store dag? Hun gjør jo dette fordi hun mener at våre egne planer ikke duger», sa jeg.
Dagen etter ringte jeg til mamma og tømte hjertet mitt, og hun forsto akkurat hva jeg siktet til. Hun var selv kjempefrustrert over ulike familiesammenkomster opp gjennom årene, der hun selv bare var blitt satt fullstendig på sidelinjen av søsteren sin.
Neste gang jeg traff henne, prøvde jeg å si fra til tante at jeg ønsket å ha regien på bryllupet selv, men det var som å snakke til en vegg.
Jeg klarte ikke å stå på mitt, og til slutt endte det med at jeg ga opp, og bryllupsplanene ble forandret.
Les også (+) Jeg har vært hans elskerinne siden jeg var 22 år. Nå er det nok
Fristet til å avlyse
Inni meg bygget frustrasjonene seg opp, og til slutt begynte jeg å miste lysten på hele bryllupet. Da jeg innså det, ble jeg både skuffet og lei meg.
Den romantiske stemningen fra da vi så smått begynte å tenke på å gifte oss, var nå som blåst bort.
«Jeg har ikke lyst til å være med på dette lenger», sa jeg en kveld. «Jeg føler meg bare lei av hele greia.»
Peder ble helt sjokkert. Så lyttet han for første gang ordentlig på det jeg hadde forsøkt å fortelle ham lenge, og han begynte så smått å forstå hva jeg følte.
Dagen etter dro jeg til tante og sa at hun gjerne kunne hjelpe til med noen småretter, men resten av planleggingen ville vi gjøre selv.
Da jeg forklarte hvor overkjørt jeg følte meg, ble hun veldig opprørt. Hun ringte mamma og beklaget seg over hvor urimelig jeg var, men der fikk hun ikke særlig støtte.
Et par dager senere snakket vi igjen, og nå begynte vi endelig å forstå hverandre. Og tante åpnet seg for første gang om oppveksten sin.
Hun fortalte at morfar hadde vært alkoholiker, og mormor strevde med å holde familien sammen, samtidig som hun prøvde å holde fasaden utad. Mamma og tante vokste opp med skammen og tok aldri med seg venner hjem. Tante, som var eldst, tok på seg mye ansvar der faren sviktet og moren kom til kort. Mamma på sin side hadde som barn fått lære å bare holde seg ute av veien.
At vi fikk snakket ordentlig ut om dette, har gjort godt både for hver enkelt av oss og for vår relasjon til hverandre. Vi er flinkere til å respektere både våre egne og hverandres grenser.
Peder og jeg ble gift slik vi skulle, og vi hadde et fantastisk bryllup, akkurat så uformelt og trivelig som vi ønsket oss. Og tantes småretter ble en stor suksess.
Denne saken ble første gang publisert 18/08 2020, og sist oppdatert 08/03 2022.
